Høyesterett: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg |''LOV - SANDHED - RET''. Fasade, Høyesteretts hus. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | {{thumb|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg |''LOV - SANDHED - RET''. Fasade, Høyesteretts hus. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
{{thumb høyre| Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett.jpg| Byste av høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] utenfor Høyesteretts hus i Oslo. Berg er den lengstsittende justitiarius.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett.jpg| Byste av høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] utenfor Høyesteretts hus i Oslo. Berg er den lengstsittende justitiarius.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Høyesterett]]''' (formelt ''Norges Høyesterett'') er Norges øverste domstol. Den ble grunnlagt i [[1815]], i tråd med [[Grunnloven]] som ble vedtatt året før. Domstolen ledes av [[høyesterettsjustitiarius]]. | '''[[Høyesterett]]''' (formelt ''Norges Høyesterett'', nynorsk ''Noregs Høgsterett'') er Norges øverste domstol. Den ble grunnlagt i [[1815]], i tråd med [[Grunnloven]] som ble vedtatt året før. Domstolen ledes av [[høyesterettsjustitiarius]]. | ||
Høyesterett holder til i [[Høyesteretts hus]] i sentrum av [[Oslo]], ved [[Regjeringskvartalet]], med adresse [[Høyesteretts plass]] 1. Bygningen er tegnet av arkitekt [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937), og ble tatt i bruk i 1903. Den hadde da lokaler for byretten og lagmannsretten i tillegg til Høyesterett. Fra 1996 er bygningen kun benyttet av Høyesterett. Retten holdt tidligere til i [[Stiftsgården (Oslo)|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] fram til 1903. | Høyesterett holder til i [[Høyesteretts hus]] i sentrum av [[Oslo]], ved [[Regjeringskvartalet]], med adresse [[Høyesteretts plass]] 1. Bygningen er tegnet av arkitekt [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937), og ble tatt i bruk i 1903. Den hadde da lokaler for byretten og lagmannsretten i tillegg til Høyesterett. Fra 1996 er bygningen kun benyttet av Høyesterett. Retten holdt tidligere til i [[Stiftsgården (Oslo)|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] fram til 1903. |
Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 07:13
Høyesterett (formelt Norges Høyesterett, nynorsk Noregs Høgsterett) er Norges øverste domstol. Den ble grunnlagt i 1815, i tråd med Grunnloven som ble vedtatt året før. Domstolen ledes av høyesterettsjustitiarius.
Høyesterett holder til i Høyesteretts hus i sentrum av Oslo, ved Regjeringskvartalet, med adresse Høyesteretts plass 1. Bygningen er tegnet av arkitekt Hans Jacob Sparre (1861-1937), og ble tatt i bruk i 1903. Den hadde da lokaler for byretten og lagmannsretten i tillegg til Høyesterett. Fra 1996 er bygningen kun benyttet av Høyesterett. Retten holdt tidligere til i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903.
Dommerne i Høyesterett ble inntil 1927 betegnet som høyesterettsassessor. En assessor er en bisitter, meddommer i en kollegial domstol. I Norge anvendes betegnelsen første gang om dommerne i overhoffretten fra 1666, og noen år tidligere hadde også dommerne i den nye felles dansk-norske høyesterett fått betegnelsen assessor. Fra 1797 ble assessor dessuten brukt om dommerne i stiftoverrettene og fra 1814 om dommerne i den norske høyesterett.
Liste over høyesterettsjustitiarier
- 1815–1827: Johan Randulff Bull
- 1827–1830: Christian Magnus Falsen
- 1831–1835: Jørgen Mandix
- 1836–1854: Georg Jacob Bull
- 1855–1873: Peder Carl Lasson
- 1874–1877: Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl
- 1878–1886: Iver Steen Thomle
- 1887–1900: Morten Diderik Emil Lambrechts
- 1900–1908: Einar Løchen
- 1909–1920: Karenus Kristofer Thinn
- 1920–1929: Herman Scheel
- 1929–1946: Paal Berg
- 1946–1952: Emil Stang
- 1952–1958: Sverre Grette
- 1958–1969: Terje Wold
- 1969–1984: Rolv Ryssdal
- 1984–1991: Erling Sandene
- 1991–2002: Carsten Smith
- 2002–2016: Tore Schei
- 2016–: Toril Øie
Enkelte høyesterettsdommere
- Niels Aars (1785–1842), dommer 1830–1842.
- Marius Cathrinus Backer (1866-1960), dommer 1910-1936.
- Hans Bang (1863-1945), dommer 1919-1934.
- Thorvald Blom (1842-1911), dommer 1895-1911
- Karin M. Bruzelius (f. 1941), dommer 1997–2011
- Lilly Bølviken (1914-2011), dommer 1968-1984.
- Johan Castberg (1862-1926), dommer 1924-1926.
- Sigurd Fougner (1879-1959), dommer fra 1937.
- Peter Lødrup (1932–2010), konstituert høyesterettsdommer flere ganger på 1990-tallet.
- Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882), dommer 1854-1882
- Christopher Frimann Omsen (1761-1829), dommer 1815-1829.
- Frithjof Prydz (1841-1935), dommer 1900-1918.
- Herman Johan Foss Reimers (1843-1928), dommer 1884-1918.
- Johan Henrik Rye (1787-1868), dommer 1833-1844.
- Ferdinand Schjelderup (1886–1955), dommer 1928-1952.
- Elisabeth Schweigaard Selmer (1923-2009), dommer 1970-1990.
- Arne Vogt (1848–1935), dommer 1904-1919.
Se også
- Højesteret (Danmarks Høyesterett).
- Leksikon:Assessor