Hanna Mustaparta (1906–1993)

Hanna Mustaparta Hernes (født 2. juni 1906 i Vadsø, død 6. mai 1993 i Bodø) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i Harstad og Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).

Lege Hanna Mustaparta.
Foto: 1940
Hanna Mustaparta og medstudenter med hestedratt sykevogn.
Foto: 1933

Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte Langnes gårdBerg i daværende Trondenes kommune i 1918. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.

Frans Emil og Hanna hadde to døtre (Anna og Hanna) og en sønn (Johan Mustaparta). Barna gikk på Ervik skole hos lærer Nils Reppen. Døtrene tok middelskoleeksamen i Harstad i 1922. Etter foreldrenes ønske reiste begge til Nordfjordeid landsgymnas og tok eksamen der 1924, mens sønnen Johan var den som skulle overta gården og notbruket. Anna var hele sitt yrkesaktive liv ansatt ved sorenskrivekontoret i Bodø og var gift med Nils Amundsen.

Hanna Mustaparta begynte sine medisinstudier i 1926 ved Universitetet i Oslo. Etter ferdig 1.avd. med anatomi og fysiologi (som nok var det vanskeligste for en jente å komme gjennom, med prof. Schreiner som sjef på anatomisk avd, som hadde den mening at kvinner ikke hørte hjemme i legeyrket) var det ventetid for å studere videre i klinikken. Denne ventetiden benyttet hun til å ta ettårig jordmorskole i Bergen. I tillegg praktiserte hun også en tid som lege og jordmor i Kirkenes.

Tilbake i Oslo og de siste studieårene i kliniske fag, vises det tydelig på hennes karakterer at hun hadde vokst med utfordringene. Særlig i gynekologi, pediatri og fødselshjelpfaget fikk hun svært gode eksamenskarakterer, så jordmorskolen hadde nok gitt henne ekstra god og praktisk innsikt, som kom til god nytte under medisinsk embetseksamen i 1936, og senere i hennes virke som lege.

Etter avsluttede studier kom hun tilbake til Harstad og hadde en tid legekontor i Strandgata 8 (over Harstad Bokhandel). Hun giftet seg i 1940 med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, Strandgata 22, der de også en tid hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra Lofoten og Vesterålen for å konsultere henne. I 1949 flyttet ekteparet med sønnen til Bodø og fortsatte praksisene sine der. De hadde da tre barn: Johan Andreas Hernes, født 2.desember 1941, Guttorm Hernes, født 23. mai 1946 – død 23.juli 2007 og Brynjulf Hernes, født 11. januar 1948 - død 10. mai 2006.

Da Finland kom i krig i 1939 hadde norske kvinner organisert hjelpearbeid. Nå følte man at også Norge kunne bli dratt med i krigen, og Harstad Kvinneråd ble opprettet for å gjøre sin del av forberedelsene til den sivile beredskapen. Hanna Mustaparta og Bergljot Trolie var blant initiativtakerne. På kort tid meldte det seg 350 frivillige kvinner, som ble organisert i spesialgrupper for ulike oppdrag. Mottoet var: «Det er for sent å organisere hjelpen i det øyeblikk man trenger den.»

Ved kommunevalget i 1945 stilte Hanna Mustaparta opp på kommunistenes liste, og ble innvalgt som en av partiets ni representanter. Da Arbeiderpartiet fikk 7 representanter kom arbeiderbevegelsens representanter i flertall (16 av 28) hvilket i sin tur befordret at NKPs Sigurd Simensen ble valgt til ordfører.

I Bodø fortsatte hun sin private legepraksis, avbrutt av et par år som lege på Bodø sykehus rundt 1953-55. Selv om hun som gift hadde Hernes som siste etternavn, ble hun både i Harstad og Bodø omtalt som Hanna Mustaparta eller doktor Mustaparta.

Tre generasjoner med samme navn

Navnet Hanna Mustaparta går igjen i tre generasjoner, da også datter til Johan Mustaparta heter Hanna Mustaparta (f. 1942). Hun er professor ved NTNU, Institutt for biologi og fysiologi med nevrobiologi som faggruppe.

Anekdote

Hanna Mustaparta var en av de få i Harstad som hadde egen bil (en Opel Olympia) før krigen i 1940. Det var oppsiktsvekkende i seg selv, men enda mer uvanlig var det nok for folk at en dame var i stand til å beherske den vanskelige kunsten å håndtere en bil. Vegene i Harstad og omegn var dårlige og så smale at to biler som regel ikke kunne møtes uten at den ene stoppet. Drosjene var i flertall, og der laget man regler om at de som var på veg ut av byen, hadde forkjørsrett.

Kvinners rett til å bli lege

Den første kvinnen i landet som utdannet seg til lege, måtte kjempe seg til den rette. Hun het Marie Spångberg Holth. Hun ble utdannet i 1893 etter at Stortinget i 1884 endelig vedtok loven som ga kvinner rett til å ta eksamen ved alle fakulteter og universiteteter.

Kilder