Hans Henrik von Essen
Hans Henrik von Essen (født 26. september 1755 på godset Kavlås i Skaraborgs (nå Västra Götalands) län, død 28. juli 1824 i Uddevalla) var en svensk offiser, embetsmann, greve og stattholder i Norge.
Essen tilhørte en gammel svensk adelsslekt med røtter på øya Ösel (Saaremaa) i nåværende Estland.
Essen ble generalmajor i 1795, og var fra 1795 til 1797 överståthållare i Stockholm. I årene 1800 til 1807 var han generalguvernør i Svensk Pommern, der han medvirket til opphevelsen av livegenskapet. Etter revolusjonen i 1809, da den svenske riksdagen avsatte kong Gustav IV Adolf etter tapet av Finland, fikk Essen sete i riksrådet og ble utnevnt til greve. Han var på denne tiden en av Sveriges mektigste menn på begynnelsen av 1800-tallet. Det var Essen som i oktober 1810, i egenskap av nyutnevnt svensk riksmarskalk, tok imot den nye tronfølgeren Jean Baptiste Bernadotte da han ankom Sverige for første gang.
I 1811 ble Essen feltmarskalk og sjef for annet armékorps under felttoget mot Norge sommeren 1814. Fra 1814 til 1816 var han stattholder i Norge, men hans aristokratiske vesen skaffet ham liten kontakt med nordmennene. Etter 1816 ble han utnevnt til riksmarskalk.
Kilder
| Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73
førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (1814–1816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (1816–1818) • stattholder Sandels (1818–1824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (1824–1827) • stattholder Platen (1827–1829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden. |