Hedemarksbanen: Forskjell mellom sideversjoner
(Endret tekst på bildet fra 1913.) |
m (Mindre justeringer.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Jmf000178-pos.jpg|Minnesund jernbanebru over Vorma sto ferdig i 1879. Her blir midtspennet forlenget i 1913. Kjørebaner for bil ble påbygd 1925.<br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}} | {{thumb|Jmf000178-pos.jpg|Minnesund jernbanebru over [[Vorma]] sto ferdig i [[1879]]. Her blir midtspennet forlenget i [[1913]]. Kjørebaner for bil ble påbygd [[1925]].<br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}} | ||
{{thumb|NSB linjekart1883.jpg|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}} | {{thumb|NSB linjekart1883.jpg|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}} | ||
'''Hedemarksbanen''' fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]] ble liggende igjen som det siste leddet i jernbaneforbindelsen mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]], etter at den normalsporede [[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]], og til sist [[Rørosbanen]] som [[smalsporet jernbane]] fram til Hamar i [[1877]]. | '''Hedemarksbanen''' fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]] ble liggende igjen som det siste, manglende leddet i jernbaneforbindelsen mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]], etter at den normalsporede [[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]], og til sist [[Rørosbanen]] som [[smalsporet jernbane]] fram til Hamar i [[1877]]. Anleggsarbeidet ble startet i 1877, og strekningen på 58,6 km ble satt i drift som [[normalsporet jernbane]] [[8. november]] [[1880]]. Den offisielle åpningen ble foretatt av kong [[Oscar II]] den [[11. oktober]] 1880. På Hamar stasjon var det [[sporbrudd]], noe som medførte at reisende som skulle til eller fra Rørosbanen i mange år måtte bytte tog, og alt gods måtte omlastes gjennom en omstendelig og tidkrevende prosess. </onlyinclude> | ||
== Store tidsgevinster == | == Store tidsgevinster == | ||
Den sammenhengende jernbanelinjen fra Christiania til Trondheim representerte tidsbesparelser. Forsendelser | Den sammenhengende jernbanelinjen fra Christiania til Trondheim representerte store tidsbesparelser. Forsendelser via [[Mjøsa]] kunne nå elimineres, og dermed var også forsinkelser som følge av isen en saga blott. Områdene langs linjen hadde fått en sikker forbindelse nordover og sørover, dette resulterte i fremgang og velstand både i [[Østerdalen]] og ellers. Men målt i antall innsparte døgn var det [[Nord-Norge]] som fikk aller størst nytte av den nye banen. Post og annet gods som før ble fraktet på kjøl rundt kysten kunne nå sendes med toget via Trondheim, og innsparingen kunne bli flere døgn. | ||
== Kjent brusted == | == Kjent brusted == | ||
[[Minnesund]] er et gammelt sundsted der [[Vorma]] renner ut i [[Mjøsa]]s sørende. Minne jernbanebru sto ferdig i 1879. Brua fikk i 1925 påbygd enveiskjørt veibane på hver side, nye veibruer ble bygd i [[1959]] og [[1994]]. Fram til jernbanebrua fikk sine veibaner var det vanlig fergeoversetting for gående og kjørende. | [[Minnesund]] er et gammelt sundsted der [[Vorma]] renner ut i [[Mjøsa]]s sørende. Minne jernbanebru sto ferdig i [[1879]]. Brua fikk i [[1925]] påbygd enveiskjørt veibane på hver side, nye veibruer ble bygd i [[1959]] og [[1994]]. Fram til jernbanebrua fikk sine veibaner var det vanlig fergeoversetting for gående og kjørende. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 22: | Linje 19: | ||
== Kjært barn - mange navn == | == Kjært barn - mange navn == | ||
Hedemarksbanen var bare ett av de mange navnene som ble brukt på banestrekningen. Et annet var Eidsvold–Hamarbanen, med initialene E.H.B påmalt banens vogner. Banen inngikk sammen med Rørosbanen og Meråkerbanen i fellesbetegnelsen Nordbanerne, som lett kunne forveksles med Nordbanen - en eldre betegnelse på [[Gjøvikbanen]] med sidelinjer. | Hedemarksbanen var bare ett av de mange navnene som ble brukt på banestrekningen. Et annet var Eidsvold–Hamarbanen, med initialene '''E.H.B.''' påmalt banens vogner. Banen inngikk sammen med Rørosbanen og Meråkerbanen i fellesbetegnelsen Nordbanerne, som lett kunne forveksles med Nordbanen - en eldre betegnelse på [[Gjøvikbanen]] med sidelinjer. | ||
== Videre mot Gudbrandsdalen og Dovre == | == Videre mot [[Gudbrandsdalen]] og Dovre == | ||
Stortinget vedtok i [[1890]] å forlenge Hedemarksbanen fra Hamar til [[Otta]]. Det nye baneselskapet ble da døpt Eidsvoll-Ottabanen og senere ble navnet endret til Eidsvoll-Dombåsbanen. Etter dette opphørte '''Hedemarksbanen''' som offisielt navn på banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar. I dag inngår den som en del av [[Dovrebanen]]. | Stortinget vedtok i [[1890]] å forlenge Hedemarksbanen fra Hamar til [[Otta]]. Det nye baneselskapet ble da døpt Eidsvoll-Ottabanen og senere ble navnet endret til Eidsvoll-Dombåsbanen. Etter dette opphørte '''Hedemarksbanen''' som offisielt navn på banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar. I dag inngår den som en del av [[Dovrebanen]]. | ||
Sideversjonen fra 5. des. 2014 kl. 10:59
Hedemarksbanen fra Eidsvoll til Hamar ble liggende igjen som det siste, manglende leddet i jernbaneforbindelsen mellom Christiania og Trondhjem, etter at den normalsporede Hovedbanen åpnet i 1854, og til sist Rørosbanen som smalsporet jernbane fram til Hamar i 1877. Anleggsarbeidet ble startet i 1877, og strekningen på 58,6 km ble satt i drift som normalsporet jernbane 8. november 1880. Den offisielle åpningen ble foretatt av kong Oscar II den 11. oktober 1880. På Hamar stasjon var det sporbrudd, noe som medførte at reisende som skulle til eller fra Rørosbanen i mange år måtte bytte tog, og alt gods måtte omlastes gjennom en omstendelig og tidkrevende prosess.
Store tidsgevinster
Den sammenhengende jernbanelinjen fra Christiania til Trondheim representerte store tidsbesparelser. Forsendelser via Mjøsa kunne nå elimineres, og dermed var også forsinkelser som følge av isen en saga blott. Områdene langs linjen hadde fått en sikker forbindelse nordover og sørover, dette resulterte i fremgang og velstand både i Østerdalen og ellers. Men målt i antall innsparte døgn var det Nord-Norge som fikk aller størst nytte av den nye banen. Post og annet gods som før ble fraktet på kjøl rundt kysten kunne nå sendes med toget via Trondheim, og innsparingen kunne bli flere døgn.
Kjent brusted
Minnesund er et gammelt sundsted der Vorma renner ut i Mjøsas sørende. Minne jernbanebru sto ferdig i 1879. Brua fikk i 1925 påbygd enveiskjørt veibane på hver side, nye veibruer ble bygd i 1959 og 1994. Fram til jernbanebrua fikk sine veibaner var det vanlig fergeoversetting for gående og kjørende.
Minnesundet hadde ferjetrafikk fram til 1925 da det ble bygd enveiskjørt veibane langs hver side av jernbanebrua.
Kilde: Jernbanemuseet.
Minne Bro Eidsvoll 1880-1910. Enerett: Eberh. B. Oppis Kunstforlag. 72 Kilde: Nasjonalbiblioteket
Minnesund bru sett fra sørøst 1909. DS Tordenskjold ved slippen til Mjøsbåtene.
Kilde: Jernbanemuseet.
Minnesundbruene. Nærmest Minnesund jernbanebru fra 1879, videre Gamle Minnesundbrua fra 1959 og Nye Minnesundbrua fra 1994 - et foto av Harry Wad fra 2007.
Hedemarksbanen var bare ett av de mange navnene som ble brukt på banestrekningen. Et annet var Eidsvold–Hamarbanen, med initialene E.H.B. påmalt banens vogner. Banen inngikk sammen med Rørosbanen og Meråkerbanen i fellesbetegnelsen Nordbanerne, som lett kunne forveksles med Nordbanen - en eldre betegnelse på Gjøvikbanen med sidelinjer.
Videre mot Gudbrandsdalen og Dovre
Stortinget vedtok i 1890 å forlenge Hedemarksbanen fra Hamar til Otta. Det nye baneselskapet ble da døpt Eidsvoll-Ottabanen og senere ble navnet endret til Eidsvoll-Dombåsbanen. Etter dette opphørte Hedemarksbanen som offisielt navn på banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar. I dag inngår den som en del av Dovrebanen.
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |