Hjelp:Titler på artikler

Siden vil være under kontinuerlig oppdatering, antagelig like lenge som wikien finnes til.

Dette er en oversikt over konvensjoner for navngiving av artikler på lokalhistoriewiki.no. Disse har vokst frem over tid, og etter hvert som wikien vokser, vil nye komme til.

Det viktigste når du gir en artikkel et navn er at det dekker det artikkelen handler om på en god, entydig måte. Navnet bør være logisk slik at det er lett for andre å finne frem til den artikkelen de leter etter. Dermed må vi unngå lokkende, spennende titler av den typen som ofte brukes i lokalhistoriske og andre tidsskrifter. På en wiki vil en slik tittel ofte gjøre artikkelen vanskelig(ere) å finne. Jernbanestasjonen i Kristiansand er logisk, men generelt ikke godt fordi den ikke viser tydelig nok til geografien i mange tilfeller. Kristiansand jernbanestasjon vil da være bedre.

Gode basisregler:

• Bruk det navnet som er mest vanlig i dagligtalen, altså det flest mennesker vil komme til å søke på. Dersom dette er opptatt se hvordan du kan løse problem med flertydige titler, sette opp pekersider og kanskje omdirigeringer.
• Offentlige geografiske navn som kan variere med målform, bør legges på lokal form. For eksempel er det tillatt å skrive både kirke og kyrkje. Bruk den lokalt brukte målformen, og lag eventuelt omdirigering(er) fra andre varianter.

Geografiske navn

Generelt: ved bruk av parentesformer skal «kommune» ikke være en del av artikkelnavnet. Seiersten (Fredrikstad) er korrekt, Seiersten (Fredrikstad kommune) er galt. Parentesformer brukes for å spesifisere hvilken geografisk tilknyting artikkelen har, spesielt i tilfeller der det (kan) finnes flere gater, gårder, kommuner, kirker etc. med samme navn. Der dette skjer, kan det være praktisk å opprette en pekerside under hovednavnet (se f.eks. Bø). Sjekk om det finnes en pekerside, og føy artikkelen gjerne til der.

For geografiske navn brukes den offisielle norske skrivemåten, der den finnes. Mange steder er det konflikter rundt den offisielle skrivemåten, for eksempel fordi familien på en gård bruker en annen skrivemåte eller dialektvariant. I slike tilfeller er hovedregelen i retningslinjene at artikkelen følger skrivemåten angitt via stedsnavnregisteret, men at vi omdirigerer fra andre mulige skrivemåter slik at alle mulige søkeord fører til riktig artikkel.

Er det snakk om et område som har navn etter en gård, og navnet i dag brukes om et større område skal alle artiklene ha spesifiserende navn: Bydel Linderud, Linderud senter, Linderud skole. Artikkelen Linderud, eventuelt Linderud (Oslo) skal da handle om området som helhet.

Gater og veier, plasser, torg

• For disse gjelder Navn (bydel) eller Navn (kommunenavn).

Kommuner og tidligere kommuner, herreder

Se også Hjelp:Kommunenavn

Generelt ligger kommuners lokalhistoriewiki-forsider på kommunens navn, se f.eks. Harstad og Skedsmo. Unntak er gjort for storkommuner der kommunen bærer administrasjonsbyens navn.

• Nåværende kommuner: Kommunenavn kommune eventuelt Kommunenavn kommune (fylke) når det er flere forekomster av samme navn: Harstad kommune, Bø kommune (Nordland)
• Storkommuner / byer: Kommunenavn der den bærer administrasjonsbyens navn, ellers som andre nåværende kommuner.
• For tidligere kommuner: Kommunenavn (tidligere kommune) med unntak for
  • bygningskommuner: Kommunenavn bygningskommune, Lillestrøm bygningskommune, og
  • herred / herredskommune / landkommune: Aker herred, Granvin herad.

Landbruk

Se også Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser? og Hjelp:Stedsnavn.

Generelt sett brukes ikke gård i navnet på en artikkel, selv om unntak forekommer.

• Setegårder: Gårdsnavn setegård: Thorsø setegård, eventuelt Thorsø eller Thorsø (Torsnes) dersom dette er et mindre fremtredende trekk. Setegårdsaspektet behandles da i artikkelen.
• Herregårder: Gårdsnavn (sogn)
• Hovedgårder: Gårdsnavn (sogn)
• Navnegårder, matrikkelgårder: Gårdsnavn (sogn) - dette for å gi plass til gårder med likelydende navn i ulike områder.
  • Dersom en matrikkelgård har underbruk ved samme navn: Navn (sogn, gnr/bnr) - Fossesholm (Øvre Eiker, 39) og Venger østre (Eidsvoll, 140/3).
• Husmannsplasser: Navn under gårdsnavn - Heggedalen under Søndre Hauger
  • Dersom flere forekomster av en navnekombinasjon finnes: Navn under gårdsnavn (sogn) - Berg under Bø (Skjåk).

Fjell, elver og vassdrag

• Hvis flere steder/elver/fjell osv. har like navn, lag navn med parentes for det større området/kommunen som det beskrevne har mest naturlig forbindelse med. F.eks. Storelva (Bergen), Storelva (Burfjord), Storelva (Hønefoss). Husk pekerside!
• En elv kan få flere artikler under ulike navn der den har ulikt navn i ulike kommuner. Da bør en samleartikkel opprettes der de generelle og felles aspekter behandles, geografi, vannføring, hva den har blitt brukt til osv. Løs fra denne kan da artikler for elven i de enkelte kommuner opprettes.

Bedrifter, organisasjoner og institusjoner

• Bedriftsnavn skal være uten ansvarsform. Kun dersom artikkelnavnet ellers blir flertydig legges ansvarsformen inn i artiklenes navn. Husk å lage pekerside. Om nødvendig kan omdirigeringer legges fra navn med ansvarsform. Navnet skrives i henhold til bedriftenes egen skrivemåte, selv om de strider mot norske rettskrivningsregler, f.eks. Det Norske Veritas og InterMedia. Unntak kan være om bedriften bruker store bokstaver i ord som ikke er egentlige forkortelser; da kan man velge å bare skrive stor forbokstav. Dette gjelder også for organisasjoner og institusjoner, for eksempel Den norske lægeforening, Norsk Terrier Klub og Ombudsmannen for Forsvaret. Er navnet oversatt til norsk følges norske rettskrivningsregler (stor forbokstav i egennavn men ellers små bokstaver) som i Den amerikanske bowlingkongressen og Det britiske parlamentet.

Personer

• Navn (F.år-d.år), inntil andre kommer kan artikler opprettes kun under navn. Rett lenker ved flytting, og glem ikke å opprette pekerside.

Se ellers også sidene som omhandler egennavn, navn på helgener og apostler og kongelige.