Ila (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Ila skole Oslo 2012.jpg|Ila skole var ved åpningen i 1916 byens største, arkitekt [[Bredo H. Berntsen]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}  
{{thumb høyre|Ila skole Oslo 2012.jpg|Ila skole var ved åpningen i 1916 byens største, arkitekt [[Bredo H. Berntsen]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}  


'''[[Ila (Oslo)|Ila]]''' er et strøk i [[Oslo]], fordelt på bydelene [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]], [[Bydel Sagene|Sagene]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]].
'''[[Ila (Oslo)|Ila]]''' er et strøk i [[Oslo]], fordelt på bydelene [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]], [[Bydel Sagene|Sagene]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. Yttergrensene regnes som [[Akersbakken]] (sør), [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] (vest), Geitmyrsveien-Colletts gate-Griffenfeldts gate (nordvest/nord) og Maridalsveien (øst). Utbyggingen av kvartalene mellom Maridalsveien og [[Akerselva]] sør for [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] har imidlertid ført til at navnet [[Schultzehaugen]] i større grad brukes om dette området.


Yttergrensene regnes som [[Akersbakken]] (sør), [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] (vest), Geitmyrsveien-Colletts gate-Griffenfeldts gate (nordvest/nord) og Maridalsveien (øst).
Strøkets sentrale plassering nord i indre by har gjort det til et populært bosted, og befolkningstallet var 6335 i 2022. En sentral plassering i strøket har [[Alexander Kiellands plass (Oslo)|Alexander Kiellands plass]], hvor butikker og spisesteder er konsentrert. Grensen mellom [[Østkanten (Oslo)|østkanten]] og [[Vestkanten (Oslo)|vestkanten]] følger Uelands gate, og deler dermed Ila i to.
 
Strøkets utbygging gjennom forskjellige perioder gjør at Ila viser et interessant tversnitt av arkitekturhistorien:
 
* Murbyen (1870–1900) med enkeltstående leiegårder i rette kvartaler: slike finnes i klynger flere steder i strøket
* Jugendstilen i årene etter 1900: tre bygårder i [[Fougstads gate (Oslo)|Fougstads gate]], og store offentlige bygg rundt første verdenskrig: Ila pensjonat og Ila skole
* Byplanlegging og kommunale boligprosjekter i mellomkrigstiden: [[Ilakomplekset]] med [[Ilatrappen]] i nyklassisistisk stil (1924–30), og [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] og Uelands gate som brede, grønne hovedgater bygget for biltrafikk
* Funksjonalismen på 1930- og 40-tallet: Iladalen med Iladalen park (1930–1948) og enkeltstående gårder
* Fortettingen i indre by på 1990- og 2000-tallet: flere boliganlegg
 
Strøket sju barnehager dersom vi regner med to som ligger like på utsiden av strøket; i henholdsvis Bergstien og Sagveien. Ila skole var ved åpningen i 1916 byens største, og dekker foruten Ila vest for Uelands gate også strøkene [[Lovisenberg]] og [[Lindern (strøk)|Lindern]]. Barna som bor øst for Uelands gate har tilhørighet til [[Sagene skole]].
Kollektivtilbudet dekkes av fire busslinjer, hvorav to med direkte forbindelse til [[Oslo sentrum]].
 
I Iladalen lå en ile (et oppkomme, vannkilde) som har gitt navn til strøket. Ihla, senere kalt Ilaløkken var en løkke i bymarka, med løkkebygning der Colletts gate ligger i dag, omtrent ved krysset med Diriks gate. Løkken hadde utstrekning på begge sider av dagens Colletts gate og hele Iladalen fra Klokkergata og ned til omtrent midt i Alexander Kiellands plass. Kommunen kjøpte Ilaløkken sent på 1890-tallet.


== Kilder ==
== Kilder ==
*{{Oslo byleksikon 2000}}
*{{Oslo byleksikon 2000}}
*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Ila_(Oslo) Strøket Ila]


[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Strøk]]
Linje 13: Linje 27:
[[kategori:Bydel Sagene]]
[[kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
{{spire}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 4. des. 2022 kl. 21:23

Ila skole var ved åpningen i 1916 byens største, arkitekt Bredo H. Berntsen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Ila er et strøk i Oslo, fordelt på bydelene St. Hanshaugen, Sagene og Grünerløkka. Yttergrensene regnes som Akersbakken (sør), Bergstien (vest), Geitmyrsveien-Colletts gate-Griffenfeldts gate (nordvest/nord) og Maridalsveien (øst). Utbyggingen av kvartalene mellom Maridalsveien og Akerselva sør for Waldemar Thranes gate har imidlertid ført til at navnet Schultzehaugen i større grad brukes om dette området.

Strøkets sentrale plassering nord i indre by har gjort det til et populært bosted, og befolkningstallet var 6335 i 2022. En sentral plassering i strøket har Alexander Kiellands plass, hvor butikker og spisesteder er konsentrert. Grensen mellom østkanten og vestkanten følger Uelands gate, og deler dermed Ila i to.

Strøkets utbygging gjennom forskjellige perioder gjør at Ila viser et interessant tversnitt av arkitekturhistorien:

  • Murbyen (1870–1900) med enkeltstående leiegårder i rette kvartaler: slike finnes i klynger flere steder i strøket
  • Jugendstilen i årene etter 1900: tre bygårder i Fougstads gate, og store offentlige bygg rundt første verdenskrig: Ila pensjonat og Ila skole
  • Byplanlegging og kommunale boligprosjekter i mellomkrigstiden: Ilakomplekset med Ilatrappen i nyklassisistisk stil (1924–30), og Colletts gate og Uelands gate som brede, grønne hovedgater bygget for biltrafikk
  • Funksjonalismen på 1930- og 40-tallet: Iladalen med Iladalen park (1930–1948) og enkeltstående gårder
  • Fortettingen i indre by på 1990- og 2000-tallet: flere boliganlegg

Strøket sju barnehager dersom vi regner med to som ligger like på utsiden av strøket; i henholdsvis Bergstien og Sagveien. Ila skole var ved åpningen i 1916 byens største, og dekker foruten Ila vest for Uelands gate også strøkene Lovisenberg og Lindern. Barna som bor øst for Uelands gate har tilhørighet til Sagene skole. Kollektivtilbudet dekkes av fire busslinjer, hvorav to med direkte forbindelse til Oslo sentrum.

I Iladalen lå en ile (et oppkomme, vannkilde) som har gitt navn til strøket. Ihla, senere kalt Ilaløkken var en løkke i bymarka, med løkkebygning der Colletts gate ligger i dag, omtrent ved krysset med Diriks gate. Løkken hadde utstrekning på begge sider av dagens Colletts gate og hele Iladalen fra Klokkergata og ned til omtrent midt i Alexander Kiellands plass. Kommunen kjøpte Ilaløkken sent på 1890-tallet.

Kilder