Ila (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (20 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Ila Alexander Kiellands plass 170326.jpg|Vårstemning på Alexander Kiellands plass.|[[Leif-Harald Ruud]]|2017}} | ||
'''[[Ila (Oslo)|Ila]]''' er et strøk i [[Oslo]], fordelt på [[ | '''[[Ila (Oslo)|Ila]]''' er et strøk i [[Oslo]], fordelt på bydelene [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]], [[Bydel Sagene|Sagene]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. Yttergrensene regnes som [[Akersbakken]] (sør), [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] (vest), aksen [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]]-[[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]]-[[Griffenfeldts gate (Oslo)|Griffenfeldts gate]] (nordvest/nord) og [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] (øst). Etter at kvartalene mellom Maridalsveien og [[Akerselva]] på sørsiden av [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] ble utbygd med boligene vi i dag kjenner som Waldemars hage, blir imidlertid navnet [[Schultzehaugen]] hyppigere brukt om dette området. | ||
Strøkets sentrale plassering nord i indre by har gjort det til et populært bosted, og befolkningstallet var 6335 i 2022. En sentral plassering i strøket har [[Alexander Kiellands plass (Oslo)|Alexander Kiellands plass]], hvor butikker og spisesteder er konsentrert. Grensen mellom [[Østkanten (Oslo)|østkanten]] og [[Vestkanten (Oslo)|vestkanten]] følger Uelands gate, og deler dermed Ila i to. Området øst for Uelands gate og nord for Waldemar Thranes gate, [[Iladalen]], regnes iblant som et selvstendig strøk. | |||
Strøkets utbygging gjennom forskjellige perioder gjør at Ila viser et interessant tversnitt av arkitekturhistorien: | |||
* Murbyen (1870–1900) med enkeltstående leiegårder i rette kvartaler: slike finnes i klynger flere steder i strøket | |||
* Jugendstilen i årene etter 1900: tre bygårder i [[Fougstads gate (Oslo)|Fougstads gate]], og store offentlige bygg rundt første verdenskrig: Ila pensjonat og [[Ila skole (Oslo)|Ila skole]] | |||
* Byplanlegging og kommunale boligprosjekter i mellomkrigstiden: [[Ilakomplekset]] med [[Ilatrappen]] i nyklassisistisk stil (1924–30), og [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] og Uelands gate som brede, grønne hovedgater bygget for biltrafikk | |||
* Funksjonalismen på 1930- og 40-tallet: Iladalen med Iladalen park (1930–1948) og enkeltstående gårder | |||
* Fortettingen i indre by på 1990- og 2000-tallet: flere boliganlegg, bl.a. Kiellandshus | |||
Ila har sju barnehager dersom vi regner med to som ligger like på utsiden av strøket; i henholdsvis Bergstien og [[Sagveien (Oslo)|Sagveien]]. Ila skole var ved åpningen i 1916 byens største, og dekker foruten Ila vest for Uelands gate også strøkene [[Lovisenberg (strøk)|Lovisenberg]] og [[Lindern (strøk)|Lindern]]. Barna som bor øst for Uelands gate har derimot tilhørighet til [[Sagene skole]], utvilsomt på grunn av at de skal slippe å krysse en trafikkfarlig ferdselsåre. | |||
Kollektivtilbudet dekkes av fire busslinjer, hvorav to med direkte forbindelse til [[Oslo sentrum]]. | |||
I Iladalen lå en ile (et oppkomme, vannkilde) som har gitt navn til strøket. Ihla, senere kalt Ilaløkken var en løkke i bymarka, med løkkebygning der Colletts gate ligger i dag, omtrent ved krysset med Diriks gate. Løkken hadde utstrekning på begge sider av dagens Colletts gate og hele Iladalen fra Klokkergata og ned til omtrent midt i Alexander Kiellands plass. Kommunen kjøpte Ilaløkken sent på 1890-tallet. | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Ila Fougstads gate 040623.jpg|Ilakomplekset omgir den nordligste delen av Fougstads gate. {{byline|Leif-Harald Ruud (2004)}} | |||
Fil:Ila Fredrikke Qvams gate 130524.jpg|Fredrikke Qvams gate lengst sørvest på Ila. {{byline|Leif-Harald Ruud (2013)}} | |||
Fil:Ila skole Oslo 2012.jpg|Ila skole var ved åpningen i 1916 byens største, arkitekt [[Bredo H. Berntsen]]. {{byline|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Fil:Ila Søren Jaabæks gate 131208.jpg|Søren Jaabæks gate i Iladalen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2013)}} | |||
Fil:Ila Vøyensvingen 131201.jpg|Vøyensvingen med karakteristisk leiegårdbebyggelse som følger gatas krumning. {{byline|Leif-Harald Ruud (2013)}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{Oslo byleksikon 2000}} | *{{Oslo byleksikon 2000}} | ||
*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Ila_(Oslo) Strøket Ila] | |||
*Oslo kommune: [https://bydelsfakta.oslo.kommune.no/bydel/sthanshaugen/alder/ Befolkningsstatistikk bydel St. Hanshaugen] | |||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
| Linje 13: | Linje 39: | ||
[[kategori:Bydel Sagene]] | [[kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
{{ | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 27. aug. 2023 kl. 19:36
Ila er et strøk i Oslo, fordelt på bydelene St. Hanshaugen, Sagene og Grünerløkka. Yttergrensene regnes som Akersbakken (sør), Bergstien (vest), aksen Geitmyrsveien-Colletts gate-Griffenfeldts gate (nordvest/nord) og Maridalsveien (øst). Etter at kvartalene mellom Maridalsveien og Akerselva på sørsiden av Waldemar Thranes gate ble utbygd med boligene vi i dag kjenner som Waldemars hage, blir imidlertid navnet Schultzehaugen hyppigere brukt om dette området.
Strøkets sentrale plassering nord i indre by har gjort det til et populært bosted, og befolkningstallet var 6335 i 2022. En sentral plassering i strøket har Alexander Kiellands plass, hvor butikker og spisesteder er konsentrert. Grensen mellom østkanten og vestkanten følger Uelands gate, og deler dermed Ila i to. Området øst for Uelands gate og nord for Waldemar Thranes gate, Iladalen, regnes iblant som et selvstendig strøk.
Strøkets utbygging gjennom forskjellige perioder gjør at Ila viser et interessant tversnitt av arkitekturhistorien:
- Murbyen (1870–1900) med enkeltstående leiegårder i rette kvartaler: slike finnes i klynger flere steder i strøket
- Jugendstilen i årene etter 1900: tre bygårder i Fougstads gate, og store offentlige bygg rundt første verdenskrig: Ila pensjonat og Ila skole
- Byplanlegging og kommunale boligprosjekter i mellomkrigstiden: Ilakomplekset med Ilatrappen i nyklassisistisk stil (1924–30), og Colletts gate og Uelands gate som brede, grønne hovedgater bygget for biltrafikk
- Funksjonalismen på 1930- og 40-tallet: Iladalen med Iladalen park (1930–1948) og enkeltstående gårder
- Fortettingen i indre by på 1990- og 2000-tallet: flere boliganlegg, bl.a. Kiellandshus
Ila har sju barnehager dersom vi regner med to som ligger like på utsiden av strøket; i henholdsvis Bergstien og Sagveien. Ila skole var ved åpningen i 1916 byens største, og dekker foruten Ila vest for Uelands gate også strøkene Lovisenberg og Lindern. Barna som bor øst for Uelands gate har derimot tilhørighet til Sagene skole, utvilsomt på grunn av at de skal slippe å krysse en trafikkfarlig ferdselsåre. Kollektivtilbudet dekkes av fire busslinjer, hvorav to med direkte forbindelse til Oslo sentrum.
I Iladalen lå en ile (et oppkomme, vannkilde) som har gitt navn til strøket. Ihla, senere kalt Ilaløkken var en løkke i bymarka, med løkkebygning der Colletts gate ligger i dag, omtrent ved krysset med Diriks gate. Løkken hadde utstrekning på begge sider av dagens Colletts gate og hele Iladalen fra Klokkergata og ned til omtrent midt i Alexander Kiellands plass. Kommunen kjøpte Ilaløkken sent på 1890-tallet.
Galleri
Ilakomplekset omgir den nordligste delen av Fougstads gate.Foto: Leif-Harald Ruud (2004)
Fredrikke Qvams gate lengst sørvest på Ila.Foto: Leif-Harald Ruud (2013)
Ila skole var ved åpningen i 1916 byens største, arkitekt Bredo H. Berntsen.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Søren Jaabæks gate i Iladalen.Foto: Leif-Harald Ruud (2013)
Vøyensvingen med karakteristisk leiegårdbebyggelse som følger gatas krumning.Foto: Leif-Harald Ruud (2013)
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Wikipedia: Strøket Ila
- Oslo kommune: Befolkningsstatistikk bydel St. Hanshaugen