Jacob Norman

Jac. Norman var lærer i Harstad og Bjarkøy, skoleinspektør i Kvæfjord og ordfører i tre kommuner. Han var dessuten en allsidig kultulturpersonlighet.

Jac. Norman som elev på 6. Divisjons skole i 1919.

Jacob Peder Kristian Norman (født 30. mars 1897 på Vebostad i Kvæfjord, død på Harstad Sykehus 20. januar 1983) var lærer, skoleinspektør, offiser og ordfører i tre kommuner. Han må også kunne betegnes som en betydelig kulturpersonlighet med allsidige samfunnsinteresser. Selv forkortet han ofte navnet sitt til Jac. Norman, som også ble alminnelig for andre å omtale ham.

Han var sønn av småbruker og fisker Ole Nikolai Norman (1869-1942) og Ingeborg Iversdatter Wulff (1874-1929).

Frem til 21-årsalderen drev han fiske, jordbruk, veiarbeid og gruvearbeid. Som så mange andre som kom fra små kår, ble det 6. Divisjons Underoffisersskole i Harstad som ga inngangsbilletten til boklig lærdom.

Han virket som lærer i Bjarkøy og på Seljestad i Sandtorg kommune før han kom til Kvæfjord som skoleinspektør i 1948.

Hele sitt voksne liv var han Arbeiderparti-politiker, men som ungdom sto han på ytterste sosialistiske fløy og var erklært «motdagist». Hans politiske virksomhet resulterte i at han fikk verv som ordfører både i Bjarkøy, Sandtorg og Kvæfjord. Avholdssaken og det norske språket lå også hans hjerte nært, og han skrev for det meste på nynorsk.

Normans samfunnsengasjement spente over mange strenger, men kultur, natur og det å bevare arven fra våre forfedre går som en rød tråd gjennom alle de dikt, prologer og artikler han har skrevet. Han drev slektsgransking, skrev bygdehistorie og fikk reist bygdemuseet på Borkenes, for å nevne noe.

For sitt samfunnsengasjement ble Jac. Norman hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.

Norman deltok i krigen på Narvik-fronten 1940 som stabskompanisjef 1/IR 16 under bataljonssjef, major Nils J. Hunstad.

Norman var gift med Anna Benedikte Pedersen Husby (1903-1994 ), datter av Bendiks Anders Fredrik Pedersen (1864-1920) og Mathea Christiansdatter Iversen (1873-1955). De hadde tre barn: Ole Nicolai Norman, f. 1939; Ingeborg Anna Norman, f.1945 og Bendiks Norman, f. 1931.

Utdannelse

• 6. Divisjons Underoffisersskole i Harstad – inkl. Realskoleeksamen 1918-1921.
• Examen artium som privatist ved St. Haugen Gymnas i Oslo 1924-1925.
• Vinterlandbruksskolen ved Troms Landbruksskole, Gibostad.
• Lærerskoleeksamen som privatist ved Tromsø Lærerskole.
• Sommerkurs i engelsk ved Universitetet i Oslo 1934.
• Kurs i kordireksjon ved Musikkonservatoriet i Oslo 1934.
• Stipend for studie av undervisningsmetoder i Sverige og Oslo 1951.

Praktisk arbeid

• Jordbruk, veiarbeid, gruvedrift og fiske 1912-1918.
• Lærer ved Størkersens private realskole, Borkenes 1925.
• Lærer i Skjoldehavn 1921-1922.
• Lærer i Bjarkøy kommune 1928-1936.
• Lærer ved Seljestad skole i Sandtorg kommune 1936-1940.
• Førstelærer Seljestad skole 1940-1948.
• Skoleinspektør i Kvæfjord kommune 1948-1967.
• Vernepliktig kaptein i Infanteriet fra 1934.

Offentlige verv

• Repr. for Arbeiderpartiet i Kvæfjord herredsstyre 1928.
• Medlem av Bjarkøy herredsstyre 1931-1936.
• Varaordfører til 1934. Ordfører fra 1935.
• Kommunerevisor Sandtorg kommune 1937–1939.
• Repr. Arbeiderpartiet i Sandtorg herredsstyre 1944–1948.
• Ordfører i Sandtorg i to perioder.
• Repr. for Arbeiderpartiet i Kvæfjord herredsstyre og formannskap 1951–1967.
• Formannskapsmedlem 1. periode.
• Ordfører i Kvæfjord 1958-1959.
• Formann i Kvæfjord kraftlag 1952-1963.
• Medlem Troms kretsparti for Arbeiderpartiet i flere perioder.
• Medlem og nestformann i Troms fylkesskolestyre i seks år.
• Formann i Kvæfjord edruskapsnemnd i en årrekke.
• Aktivt medlem av Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) fra 1929.

Kulturarbeid

• Styremedlem i DNTs landsstyre 1946-1951.
• Medlem av bygdebok- og museumsnemnda i Kvæfjord kommune.
• Initiativtaker for reising av Kvæfjord Bygdetun.
• Medarbeider/initiativtaker for utgivelse av Bind nr.1 av Kvæfjord Bygdebok.
• Redaktør for Bind nr. 2 av Kvæfjord Bygdebok - Slektsboka.
• Kordirigent bl.a. For blandakor i Bjarkøy og Kvæfjord og guttekor i Sandtorg.
• Styremedlem Troms frilynte ungdomsfylking i 30 år.
• Medarbeider i Norsk Målførearkiv.
• Diktsamlinga Dikt og prologar – Ei lita samling, utgitt i 1966.
• Skrev og utga en rekke prologer og dikt ved større merkedager.
• Meget benyttet bygdedikter, foredragsholder og lignende.
• Et utall avisinnlegg opp gjennom tidene.

Utmerkelser

• Kongens fortjensmedalje i gull samfunnsgagnlig arbeid.
• Klostermedaljen – avholdsbevegelsens høyeste utmerkelse i 1949. ·
• Deltakermedaljen for sin tjeneste under krigen på Narvik-fronten 1940.

Kilde

• Norman, Bendiks: Normanslekta 1675-1881 - 206 år på Handelsstedet Ytre Elgsnes (Raten). Harstad 2011.

Anekdote

Da Norman var ordfører i Bjarkøy, sto han bak et initiativ for å få Karl Evang til bygda for å holde foredrag om abortspørsmålet. Det ble det stort oppstyr av. Etter flere avbrudd måtte møtet avblåses. Norman har bl.a. fortalt at en deltakerne kom med et følelsesmessig hjertesukk under møtet: «Silda ska dem frede, men banet i mors liv ska dem ta!»