Johan Nygaardsvolds regjering

Regjeringen Nygaardsvold var en Arbeiderpartiregjering som satt fra 20. mars 1935 til 25. juni 1945. Den ble ledet av Johan Nygaardsvold. Etter angrepet på Norge den 9. april 1940 flyktet regjeringen, og under krigen fungerte den i eksil i London. Av denne grunn er den også kjent som Londonregjeringen.

Opprettelsen

Dette var den andre regjeringen som utgikk fra Arbeiderpartiet, og den siste av mindretallsregjeringene i mellomkrigstiden. Arbeiderpartiet fikk ved stortingsvalget i 1933 ikke flertall, og måtte dermed knytte seg opp mot et annet parti for å få regjeringsmakt. I 1935 skjedde dette gjennom kriseforliket, et kompromiss med Bondepartiet.

Krigsårene

Da Norge ble invadert var det meningen at regjeringen og kongen skulle pågripes og presses til å kapitulere. Dette klarte tyskerne ikke å gjennomføre, først og fremst fordi senkningen av «Blücher» førte til at Oslo ikke ble inntatt til planlagt tid. Stortinget ga regjeringen fullmakt til å handle på Stortingets vegne gjennom krigen i Elverumsfullmakten.

Regjeringen flyktet videre sammen med kong Haakon VII og kronprins Olav. Den 7. juni 1940 forlot de landet, og ble tatt imot i London. To statsråder satt fram til april 1942 i Stockholm. I London utstedte regjeringen de nødvendige lover for å sikre fortsatt motstand og for å legge veien åpen for rettsoppgjøret etter krigen. Enkelte av den avgjørelser i den forbindelse har senere blitt kritisert fordi lover ble gitt tilbakevirkende kraft, men disse lovene ble ikke avvist av Stortinget etter krigen.

Etter krigen

Den 31. mai 1945 kom regjeringen tilbake til Norge, og den 12. juni leverte Nygaardsvold sin avkjedssøknad. Samlingsregjeringen under Einar Gerhardsen tok over den 25. juni.