Johan Rønbeck

Johan Henry Rønbeck (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars.

Johan Rønbeck.
Foto: John Berthung

Rønbeck var eldst i en søskenflokk på 10 under oppveksten i Hammerfest. Foreldrene var tømrer Oskar Rønbeck (f. 1887) og husmor Ida Rønbeck (f. 1887) Da han var sju, ble han hardt skadet i en fot i en akeulykke og fikk et handikap han slet med hele livet.

Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen».

Bokseren

Fotskaden gjorde at han hinket rundt med krykker i barndommen. Det medførte en del mobbing, men gjorde også at han ble armsterk. Begge deler var kanskje årsaken til at han valgte boksing som sin idrett. Han drev det så langt at han ble nordnorsk mester i mellomvekt (opp til 72,6 kg) og fikk et kretsmesterskap i Buskerud. Han bokset også to kamper mot Henry Tiller, som hadde sølvmedalje fra OL i Berlin 1936. Der tapte han på poeng.

Fra idrettsplass til stadion

I 1949 var Idrettsplassen i Parken i dårlig forfatning, og Rønbeck startet en intens dugnadsinnsats som strakte seg over 19 døgn. Han var selv leder og samlet inn penger fra byens næringsliv. Etterpå ble han båret på gullstol gjennom byen, og Idrettsplassen ble deretter omdøpt til Harstad Stadion.

Samfunnshus med svømmehall og ungdomsrestaurant

I august 1949 kom Rønbeck opp med en idé om bygging av svømmehall i byen. Tomta var klar og startkapitalen på 700 kroner kom fra Fredsmarsjen 1945. Det var Oslo, Steinkjer (november 1952) og Drammen som var de første til å få svømmehall i Norge. I 12 år arbeidet Rønbeck utrettelig for saken. Idrettsungdommen gikk på dørene til folk for å samle inn penger, og arkitekt Jan Inge Hovig forskutterte tegningene på Rønbecks ærlige ansikt. I Oslo fikk Rønbeck den mektige Rolf Hofmo i STUI (Statens ungdoms- og idrettskontor) med på laget og fikk 20.000 kroner på konto to dager etter besøket. Også Forsvaret ble overtalt til å delta i dugnaden og stilte opp på tomtearbeidet. «Harstad-pessimismen» var da avløst av optimisme og engasjement, mente Harstad Tidende.

Folkeparken

 
Dugnadsmarsj gjennom byens gater med Johan Rønbeck som anfører (i hvit anorakk bak mannen med stortrommen).

I Folkeparken i Harstad ble det våren 1950 satt opp en tyskerbrakke som hadde stått på RingbergTrondenes. Den var den først eid av Harstad Mandskor. Siden kom brakka på kommunens hender og ble nå brukt til festlokale. Folkeparkstyret gjorde avtale med Gudrun Leonhardsen som benyttet lokalene til ungdomsrestaurant med utendørs danseplatt. I 1976 tok Rønbeck, i egenskap av medlem av Folkeparkstyret, initiativ for å starte en forening han kalte Folkeparkens Venner. Bakgrunnnen var at han mente at Folkeparken måtte videreutvikles med nye fasiliteter. Idrettssekretær Reidar Jensen i kommunen sluttet seg til tanken, og både Harstad Arbeiderparti og Harstad Høyre hadde utbygging av Folkeparken på sine valgprogram. Planene dreide seg om bygging av garderober, badstu og smørebu. Disse tankene er senere tatt opp i en mer moderne form der mange frykter at selve ideen om nonprofitt kan bli borte, og er derved blitt et politisk stridsspørsmål.

Corner

Svømmehallen ble realisert som en del av et større samfunnshus. I deler av dette huset ble blant andre Harstad apotek leietaker. Etasjen over apoteket var tiltenkt Forsvaret, men de trakk seg - noe som ga åpning for et nytt Rønbeck-foretak: Den alkoholfrie Ungdomsrestauranten Corner som han eide sammen med Gudrun Leonhardsen. Tiltaket ble godt mottatt av harstadungdommen og ble en suksesshistorie. Etter noen år fikk Corner konkurranse fra andre restauranter som også kunne tilby alkohol til ungdommen. Etter at Corner var blitt historie, åpnet Jens Nilsen (også innehaver av Jeni Farger) salg av møbler lokalene.

Ekskludert fra partiet

Rønbeck var aktiv i Harstad Arbeiderparti og møtte for partiet på et nominasjonsmøte i Tromsø der han kom på kant med selveste Nordlys-redaktør Ingvald Jaklin. Jaklin var dirigent på nominasjonsmøtet og det ble strid om listeplassen til Dagmar Andreassen, Harstad. Hun hadde i to perioder vært 1. vararepresentant for Troms Arbeiderparti, og nå mente man i Harstad at hun burde stå på sikker plass. Dette ble det kampvotering av, og Andreassen tapte. Rønbeck mente imidlertid at tingene ikke hadde gått riktig for seg ved at Jaklin hadde manipulert forsamlingen ved avstemningen. Han gikk hardt ut og truet med å politianmelde Jaklin. Dette forholdet førte til at Rønbecks tid som politiker var talte. En av konsekvensene var at han, som den fremste forkjemperen for svømmehall, ikke ble gjenvalgt i Svømmehallstyret og ble fratatt fribilletten der.

Turistsenter med fjellheis i Kasfjord

Blant de initiativ Rønbeck tok var opprettelsen av Harstad Turistheis og Friluftssenter midt på 1960-tallet. Et selskap ble stiftet med ordfører Leif Bothner som formann, Thomas N. Fernley, Jan Inge Hovig Carl Chr. Lange, Oslo. Det var skaffet en del penger til utredningsarbeidet, og planene var støttet av Harstad kommune og Harstad Reiselivsforening. Andre i Harstad som var involvert i planarbeidet, var Knut Skoglund og Nils Norwich. Anlegget var planlagt å stå ferdig høsten 1966 eller sommeren 1967.

Det hele dreide seg om planer for en fjellheis, en såkalt storkabinbane, fra Kasfjordauna opp til den 584 meter høye Nontuva, der det skulle anlegges en restaurant. Hele anlegget skulle i utgangspunktet koste 2,5 mill kroner. Etter hvert ble det i tillegg planlagt et utendørs svømmebasseng, hotell, hytter, campingplass og anløpssted for turistbåter. Et av selskapets argumenter var at dette skulle bli Nord-Norges største turistsenter. Det ble særlig lagt vekt på den naturopplevelsen det ville bli med den unike utsikten fra fjellet. Det ble også pekt på den turiststrømmen man regnet med når det kom bru over Tjeldsundet og flyplass på Evenes. For å få lønnsomhet i prosjektet, regnet man 60.000 heisturister i året som et realistisk tall.

Målebrev på et areal på 36 mål var utstedt, det ble opprettet leiekontrakt med grunneierne i Kasfjord og det ble søkt om prosjektmidler fra Distriktenes Utbyggingsfond (DUF), men der ble det avslag. Da man skjønte at planene ikke kunne realiseres, ble selskapet oppløst, og pengene som var igjen fra forprosjektet ble overført til bygging av Speiderhuset i Folkeparken.

Leder av Harstad Sportsklubb

Rønbeck var medlem av Harstad Sportsklubb (HSK), som drev med atletsport, ski og fotball, og det var som leder for fotballaget han la ned det mest synlige arbeidet. Han var den suverene leder. Laget hadde ingen rekrutteringslag i aldersbestemte klasser, men som den administratoren Rønbeck var, klarte han å hente inn gode spillere blant soldater som avtjente verneplikten i Harstad, i tillegg til en liten, trofast spillerstall. Fotballkretsene Nord-Norge hadde frem til 1957 egen serieordning med seks lag fra Ofoten og Sør-Troms Fotballkrets og Troms Fotballkrets i 1. divisjon. HSK spilte i 2. divisjon, og hadde sin beste prestasjon i 1956 da laget vant Harstad-avdelingen i 2. divisjon og skulle spille om opprykk til 1. divisjon mot Fløya, Tromsø. Den første kvalikkampen gikk i Harstad og endte uavgjort 2-2, mens HSK tapte 3-4 i omkampen i Tromsø.


Kilder