Kristen Rivertz: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(+ bilde)
 
(25 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kristen Rivertz ca 1910 OB.F21534b.jpg|Kristen Rivertz, fotografert 1910/1911.|Ukjent}}
{{thumb|Kristen Rivertz ca 1910 OB.F21534b.jpg|Kristen Rivertz, fotografert 1910/1911.|Ukjent}}
{{thumb|Tøyengata 47 i 1915 Wilse A-20031 Ua 0013 034.jpg|Tre arbeiderleiegårder i Tøyengata 47, oppført 1913. Dette var en helt ny arkitektur for slike leiegårder.|Anders Beer Wilse (1915)}}
{{thumb|Tøyengata 47 i 1915 Wilse A-20031 Ua 0013 034.jpg|[[Tøyen arbeiderboliger]], tre arbeiderleiegårder i [[Tøyengata]] 47, oppført 1913. Dette var en helt ny arkitektur for slike leiegårder.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1915}}
'''[[Kristen Rivertz|Kristen Tobias Rivertz]]''' (født [[29. desember]] [[1862]] i [[Korgen]] i [[Hemnes kommune]], død [[11. oktober]] [[1937]] i [[Oslo]]) var en arkitekt som var særlig aktiv i [[Oslo]] og [[Ålesund]]. Han ble en av de fremste arkitekter innen [[jugendstil]]en, og flere av hans leiegårder fra [[1910-åra]] hadde banebrytende design.
'''[[Kristen Rivertz|Kristen Tobias Rivertz]]''' (født [[29. desember]] [[1862]] i [[Korgen]] i [[Hemnes kommune]], død [[11. oktober]] [[1937]] i [[Oslo]]) var en arkitekt som var særlig aktiv i [[Oslo]] og [[Ålesund]]. Han ble en av de fremste arkitekter innen [[jugendstil]]en, og flere av hans leiegårder fra [[1910-åra]] hadde banebrytende design.


Han var sønn av [[Iver Johannessen Rivertz]] og Jonella Pernille Jacobsen. Faren var bonde, lærer og organist i Korgen. I [[1895]] gifta Kristen Rivertz seg med [[Elinor Kildal]], datter av stortingspresident [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]] og [[Christine Aall Lange]].  
Han var sønn av [[Iver Johannessen Rivertz]] og Jonella Pernille Jacobsen. Faren var bonde, lærer og organist i Korgen. I [[1895]] gifta Kristen Rivertz seg med [[Elinor Kildal]] (f. 1867 i Kristiania), datter av stortingspresident [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]] og [[Christine Aall Lange]].  


Han begynte sine studier ved [[Den kgl. Tegneskole]] i Kristiania i [[1883]], der han blant annet ble undervist av [[Herman Major Schirmer]] og [[Henrik Nissen]]. Ved siden av studier var han i praksis hos [[Arthur Ottesen]], [[Jacob Wilhelm Nordan]] og [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Etter å ha avlagt eksamen i [[1889]] begynte han å jobbe som assistent hos [[Henrik Thrap Meyer]], og i [[1891]] fikk han etter oppføringen av en rekke villagårder i [[sveitserstil]] anledning til å åpne egen arkitektpraksis.  
Han begynte sine studier ved [[Den kgl. Tegneskole]] i Kristiania i [[1883]], der han blant annet ble undervist av [[Herman Major Schirmer]] og [[Henrik Nissen]]. Ved siden av studier var han i praksis hos [[Arthur Ottesen]], [[Jacob Wilhelm Nordan]] og [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Vi finner ham som arkitektelev i [[folketellinga 1885]], bosatt i [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 8 sammen med flere søsken. Etter å ha avlagt eksamen i [[1889]] begynte han å jobbe som assistent hos [[Henrik Thrap-Meyer]], og i [[1891]] fikk han etter oppføringen av en rekke villagårder i [[sveitserstil]] anledning til å åpne egen arkitektpraksis.  


I [[1890-åra]] sto han bak en rekke leiegårder i mur, som ble kjent som «de Rivertzke leie- og forretningsgårder». Stilen var påvirket av [[barokk]] og [[renessanse]]. Blant kjente bygninger fra denne perioden er [[Stensbakgården (Oslo)|Stensbakgården]], [[Togahjørnet]], [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 12 og [[Sontumgården]], alle i Kristiania. Han jobba også sammen med [[Oscar Hoff]] i denne perioden, blant annet på fasaden til [[Marmorgården (Oslo)|Marmorgården]].  
I [[1890-åra]] sto han bak en rekke leiegårder i mur, som ble kjent som «de Rivertzke leie- og forretningsgårder». Stilen var påvirket av [[barokk]] og [[renessanse]]. Blant kjente bygninger fra denne perioden er [[Stensbakgården (Oslo)|Stensbakgården]], [[Togagården]], [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 12 og [[Sontumgården]], alle i Kristiania. Han jobba også sammen med [[Oscar Hoff]] i denne perioden, blant annet på fasaden til [[Marmorgården (Oslo)|Marmorgården]].  


Fra [[1894]] begynte han å arbeide i [[jugendstil]]. Sammen med blant annet [[Heinrich Jürgensen]], [[Carl Michaelsen]] og [[Henrik Bull]] ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen. [[Kristianiakrakket]] i [[1898]]–[[1899]] førte til at byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk. [[Bybrannen i Ålesund 1904]] ble redningen for flere arkitekter. Rivertz samarbeidet med Heinrich Jürgensen om en rekke bygninger i jugendstil i Ålesund. Spesielt kan man framheve [[Arbeidersamfundet (Ålesund)|Arbeidersamfundet]] med en klassisistisk fasade. Rivertz forsøkte å etablere seg for lengre tid i [[Kristiansund]] da byen innførte [[murtvang]], men lyktes ikke.  
Fra [[1894]] begynte han å arbeide i [[jugendstil]]. Sammen med blant annet [[Heinrich Jürgensen]], [[Carl Michalsen]] og [[Henrik Bull]] ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen. [[Kristianiakrakket]] i [[1898]]–[[1899]] førte til at byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk.  


I stedet vendte han tilbake til Kristiania, i [[1910]]. Der sto han fra [[1911]] bak [[Det Rivertzke boligkompleks]], kalt «River'n» på [[Sagene (strøk)|Sagene]], som var et kompleks av landets første kommunalt finansierte leiegårder. Et tilsvarende kompleks av tre leiegårder i [[Tøyengata]] var klart i [[1913]]. Leiegården hadde en helt ny utforming, der økt levestandard og med det økt livskvalitet var et sentralt mål. Leilighetene var små, men de var anlagt slik at alle ville ha sol enten morgen eller kveld, og hadde dusj og wc. De små bakgårdene forsvant, og ble erstatta av åpne områder foran og bak blokkene. Flere slike leiegårder ble oppført, med [[Arne Enger]] som assistent under arbeidet. Rivertz jobba i samme periode også med andre prosjekter, som et luksuriøst boligkompleks på [[Frogner terrasse]].  
I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med kona Ellinor og deres tre barn. De var bosatt i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 2.


Hans leiegårdsarkitekter fra 1910-åra, kombinert med skribentvirksomhet og et engasjement i sosialpolitiske saker, regnes som faktorer i utvikling fram mot [[hagebybevegelsen]] og [[OBOS]]. Han kom samtidig i konflikt med byplansjef [[Harald Hals]].
[[Bybrannen i Ålesund 1904]] ble redningen for flere arkitekter. Rivertz samarbeidet med Heinrich Jürgensen om en rekke bygninger i jugendstil i Ålesund. Spesielt kan man framheve [[Arbeidersamfundet (Ålesund)|Arbeidersamfundet]] med en klassisistisk fasade. Rivertz forsøkte å etablere seg for lengre tid i [[Kristiansund]] da byen innførte [[murtvang]], men lyktes ikke.
 
I stedet vendte han tilbake til Kristiania, i [[1910]]. Der sto han fra [[1911]] bak [[Det Rivertzke boligkompleks]], kalt «River'n» på [[Sagene (strøk)|Sagene]], som var et kompleks av landets første kommunalt finansierte leiegårder. Et tilsvarende kompleks av tre leiegårder i [[Tøyengata]], [[Tøyen arbeiderboliger]] var klart i [[1913]]. Leiegården hadde en helt ny utforming, der økt levestandard og med det økt livskvalitet var et sentralt mål. Leilighetene var små, men de var anlagt slik at alle ville ha sol enten morgen eller kveld, og hadde dusj og wc. De små bakgårdene forsvant, og ble erstatta av åpne områder foran og bak blokkene. Flere slike leiegårder ble oppført, med [[Arne Enger]] som assistent under arbeidet. Rivertz jobba i samme periode også med andre prosjekter, som et luksuriøst boligkompleks på [[Frogner terrasse]].
 
Hans leiegårdsarkitekter fra 1910-åra, kombinert med skribentvirksomhet og et engasjement i sosialpolitiske saker, regnes som faktorer i utvikling fram mot [[hagebybevegelsen]] og [[OBOS]], selv om Rivertz selv var klar på at en hagebybebyggelse ville bli for dyre for arbeiderklassen og kalte disse som usosiale luftslott. Han kom samtidig i konflikt med byplansjef [[Harald Hals]].


I [[1923]] pensjonerte han seg som arkitekt.  
I [[1923]] pensjonerte han seg som arkitekt.  
Linje 19: Linje 23:
==Galleri==
==Galleri==
<gallery>
<gallery>
Fil:Tostrup terrasse 1 Oslo 2015.jpg|[[Tostrup terrasse]] 1, sveitservilla oppført 1891, ark. Rivertz.
Fil:Eilert Sundts gate 19 Oslo 2013.jpg|[[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 19, oppført 1893
Fil:Eilert Sundts gate 32 Oslo 2013.jpg|[[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 32, oppført 1896
Fil:Eilert Sundts gate 32 Oslo 2013.jpg|[[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 32, oppført 1896
Fil:Oscars gate 61 i Oslo.JPG|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 61, oppført 1896
Fil:Oscars gate 61 i Oslo.JPG|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 61, oppført 1896
Fil:Nedre Vollgate 5-7 i Oslo.JPG|[[Nedre Vollgate (Oslo)|Nedre Vollgate]] 5-7, oppført 1897
Fil:Oscars gate 63 i Oslo.JPG|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 63, oppført 1898
Fil:Oscars gate 63 i Oslo.JPG|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 63, oppført 1898
Fil:Tollbugata 31 i Oslo.JPG|[[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 31, oppført 1898
Fil:Tollbugata 31 i Oslo.JPG|[[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 31, oppført 1898
Fil:Teatergata-2.jpg|[[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] 2 [[Togagården]], oppført 1899.{{byline|Lars Mæhlum/[[Riksantikvaren]]}}
Fil:Stortingsgata 4 i Oslo.JPG|[[Stortingsgata]] 4, oppført 1899
Fil:Nedre Slottsgate 11 i Oslo.JPG|[[Nedre Slottsgate]] 11, oppført 1899
Fil:Grensen 5-7 i Oslo Sontumgården.JPG|[[Sontumgården]], [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 5-7. Fasaden ved [[Oscar Hoff]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Kongens gate 12 i Oslo.JPG|[[Merkurgården (Oslo)|Merkurgården]], [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 12, oppført 1899&ndash;1900
Fil:Kongens gate 18 Ålesund.png|[[Kongens gate (Ålesund)|Kongens gate]] 18 i [[Ålesund]], oppført 1906, sammen med [[Heinrich Jürgensen]], revet i 1972, gjenoppført i 1975.{{byline|[[Aalesunds Museum]]/[[Stiftinga Sunnmøre Museum]]|1976}}
Fil:Alesund Arbeideren Lorkenesgata 2.jpg|Aalesund Arbeiderforening, oppført 1904-1905, åpnet 1906, sammen med [[Heinrich Jürgensen]].{{byline|Bruker:GangerRolf}}
Fil:Frogner kino Oslo 2012.jpg|[[Frogner kino]], åpna 1926
Fil:Frogner kino Oslo 2012.jpg|[[Frogner kino]], åpna 1926
Fil:Thurmanns gate 16 og 14 Oslo.jpg|Fra [[Det Rivertzke kompleks]] (1912).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Arkitekt Rivertz plass Oslo 2014.jpg|Motiv fra [[Arkitekt Rivertz plass]] i Oslo, navngitt i 1952.
Fil:Festiviteten (Kristiansund).jpg|[[Festiviteten (Kristiansund)|Festiviteten]] i Kristiansund, oppført 1914.
</gallery>
</gallery>


Linje 29: Linje 46:


* [http://snl.no/.nbl_biografi/Kristen_Rivertz/utdypning Kristen Rivertz] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Kristen_Rivertz/utdypning Kristen Rivertz] i ''Norsk biografisk leksikon''
* {{folketelling|pf01053257023186|Kristen Tobias Rivertz|1885|Kristiania kjøpstad}}
* {{folketelling|pf01037045021488|Kristen Rivertz|1900|Kristiania kjøpstad}}
==Eksterne lenker==


[[kategori:Personer fra Hemnes kommune]]
* {{hbr1-1|pf01037045021488|Kristen Rivertz}}.
[[kategori:Personer fra Oslo kommune]]
{{DEFAULTSORT:Rivertz, Kristen}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Hemnes kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Arkitekter]]
[[kategori:Arkitekter]]
[[kategori:Fødsler i 1862]]
[[kategori:Fødsler i 1862]]
[[kategori:Dødsfall i 1937]]
[[kategori:Dødsfall i 1937]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. des. 2022 kl. 13:11

Kristen Rivertz, fotografert 1910/1911.
Foto: Ukjent
Tøyen arbeiderboliger, tre arbeiderleiegårder i Tøyengata 47, oppført 1913. Dette var en helt ny arkitektur for slike leiegårder.

Kristen Tobias Rivertz (født 29. desember 1862 i Korgen i Hemnes kommune, død 11. oktober 1937 i Oslo) var en arkitekt som var særlig aktiv i Oslo og Ålesund. Han ble en av de fremste arkitekter innen jugendstilen, og flere av hans leiegårder fra 1910-åra hadde banebrytende design.

Han var sønn av Iver Johannessen Rivertz og Jonella Pernille Jacobsen. Faren var bonde, lærer og organist i Korgen. I 1895 gifta Kristen Rivertz seg med Elinor Kildal (f. 1867 i Kristiania), datter av stortingspresident Peter Daniel Baade Wind Kildal og Christine Aall Lange.

Han begynte sine studier ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania i 1883, der han blant annet ble undervist av Herman Major Schirmer og Henrik Nissen. Ved siden av studier var han i praksis hos Arthur Ottesen, Jacob Wilhelm Nordan og Harald Olsen. Vi finner ham som arkitektelev i folketellinga 1885, bosatt i Fredensborgveien 8 sammen med flere søsken. Etter å ha avlagt eksamen i 1889 begynte han å jobbe som assistent hos Henrik Thrap-Meyer, og i 1891 fikk han etter oppføringen av en rekke villagårder i sveitserstil anledning til å åpne egen arkitektpraksis.

I 1890-åra sto han bak en rekke leiegårder i mur, som ble kjent som «de Rivertzke leie- og forretningsgårder». Stilen var påvirket av barokk og renessanse. Blant kjente bygninger fra denne perioden er Stensbakgården, Togagården, Pilestredet 12 og Sontumgården, alle i Kristiania. Han jobba også sammen med Oscar Hoff i denne perioden, blant annet på fasaden til Marmorgården.

Fra 1894 begynte han å arbeide i jugendstil. Sammen med blant annet Heinrich Jürgensen, Carl Michalsen og Henrik Bull ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen. Kristianiakrakket i 1898–1899 førte til at byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk.

I folketellinga 1900 finner vi ham sammen med kona Ellinor og deres tre barn. De var bosatt i Hansteens gate 2.

Bybrannen i Ålesund 1904 ble redningen for flere arkitekter. Rivertz samarbeidet med Heinrich Jürgensen om en rekke bygninger i jugendstil i Ålesund. Spesielt kan man framheve Arbeidersamfundet med en klassisistisk fasade. Rivertz forsøkte å etablere seg for lengre tid i Kristiansund da byen innførte murtvang, men lyktes ikke.

I stedet vendte han tilbake til Kristiania, i 1910. Der sto han fra 1911 bak Det Rivertzke boligkompleks, kalt «River'n» på Sagene, som var et kompleks av landets første kommunalt finansierte leiegårder. Et tilsvarende kompleks av tre leiegårder i Tøyengata, Tøyen arbeiderboliger var klart i 1913. Leiegården hadde en helt ny utforming, der økt levestandard og med det økt livskvalitet var et sentralt mål. Leilighetene var små, men de var anlagt slik at alle ville ha sol enten morgen eller kveld, og hadde dusj og wc. De små bakgårdene forsvant, og ble erstatta av åpne områder foran og bak blokkene. Flere slike leiegårder ble oppført, med Arne Enger som assistent under arbeidet. Rivertz jobba i samme periode også med andre prosjekter, som et luksuriøst boligkompleks på Frogner terrasse.

Hans leiegårdsarkitekter fra 1910-åra, kombinert med skribentvirksomhet og et engasjement i sosialpolitiske saker, regnes som faktorer i utvikling fram mot hagebybevegelsen og OBOS, selv om Rivertz selv var klar på at en hagebybebyggelse ville bli for dyre for arbeiderklassen og kalte disse som usosiale luftslott. Han kom samtidig i konflikt med byplansjef Harald Hals.

I 1923 pensjonerte han seg som arkitekt.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kristen_Rivertz&oldid=1799650»