Lillestrøm Torvstrøfabrik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(32 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Lillestrøm torvstrøfabrikk''' ble bygd i 1892 av de som eide torvmosen: sagbrukseier [[A. O. Haneborg]], bestyreren på Haneborgs sagbruk, [[Engebret Wessel]], og firmaet [[Ludvigsen & Scheldrup]]. Hensikten var å utvinne torvstrø til jordforbedringsmiddel fra torvmosen som lå ubenyttet fra Fetveien til omtrent der kirken ligger i dag.
<onlyinclude>{{thumb | Lillestrom torvstrofabrikk.jpg | Lillestrøm torvstrøfabrikk mellom 1914 og 1918.|Akershusbasen/MiA.}}
'''[[Lillestrøm Torvstrøfabrik]]''' ble etablert [[1892]] av de som eide [[Måsan|Torvmosen]]: sagbrukseier [[Anders Olai Haneborg|A. O. Haneborg]], bestyrer [[Engebret Wessel]] på [[Haneborg Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)|Haneborgs sagbruk]] og firmaet [[Ludvigsen & Scheldrup]]. Hensikten var å utvinne [[torvstrø]] til jordforbedringsmiddel fra torvmosen som lå ubenyttet fra Fetveien til omtrent der [[Lillestrøm kirke|kirken]] ligger i dag.</onlyinclude>


Torvstrøfabrikken hadde sine lokaler i den gamle lagerbygningen som stod igjen etter brenntorvproduksjonen ved [[Lillestrøm torvfabrikk]], og som lå like ved jernbanen.  
Torvstrøfabrikken hadde sine lokaler i den gamle lagerbygningen som stod igjen etter brenntorvproduksjonen ved [[Lillestrøm Torvfabrik]], og som lå like ved [[Lillestrøm stasjon|jernbanen]]. Fra [[Måsan|Torvmåsan]] gikk det tralleskinnegang til jernbanestasjonen.


Virksomheten ble drevet som sesongarbeid, og en stor del av arbeidsstokken var husmødre, barn, ungdommer og tilreisende svensker. Driften gikk ikke hele året, men varierte fra 32 til 108 dager. Det var etterspørselen som bestemte driftstida, og produksjonen gikk godt før første verdenskrig.
Samtidig med at Torvstrøfabrikken ble grunnlagt, ble det reist to boliger for fabrikkens arbeidere i Solheimsgata. Torvstrøproduksjon var lite kjent her, og derfor engasjerte eierne dansker som hadde erfaring med slik produksjon. Danskene bodde i arbeiderboligene, og de fikk navnet [[Danskeboligene (Lillestrøm)|Danskebologene]]. 
 
Virksomheten ble drevet som sesongarbeid, og en stor del av arbeidsstokken var husmødre, barn, ungdommer og [[Migrasjon#Nordiske vandringer|tilreisende svensker]]. Driften gikk ikke hele året, men varierte fra 24 til 305 dager. Det var etterspørselen som bestemte driftstida, og produksjonen gikk godt før første verdenskrig.
En ikke helt fullstendig tabell viser blant annet torvstrøproduksjonen:
 
{| class="wikitable"
|-
!År
!Antall arbeidere
!Driftstid
!Produksjon
!Verdi
 
|-
|1892-1896
|18
|4 uker
|?
|Kr 1000
|-
|1896-1900
|16
|8 uker
|3700 m3
|Kr 6300
|-
|1901-1905
|39
|32 uker
|8000 m3
|Kr 13760
|-
|1906-1910
|16
|29 uker
|8000 m3
|Kr 12450
|-
|1911-1915
|14
|305 dager
|15000 baller
|Kr 25000
|-
|}
{{thumb|Arbeidere ved Lillestrøm Torvstrøfabrik.jpg|Arbeidsstokken ved Lillestrøm Torvstrøfabrik i 1900.|Akershusbasen/MiA.}}
 
Det nederste bildet viser at også barn jobbet ved fabrikken. I kjeldearkivet kan en lese om tre søsken mellom 10 og 14 år som jobbet med [[Kjeldearkiv: Å sanke torv på Måsan i Lillestrøm i 1911|torvtaking på Måsan]] i 1911.


Under første verdenskrig ble brenselsituasjonen vanskelig i Lillestrøm. Etterspørselen var stor, skogeierne tok høye priser for veden og det ble innført brenselrasjonering i byen. Fabrikken la om til brenntorvproduksjon, og [[Provianteringsrådet]] kjøpte denne brenntorva. Men den var ubrukelig til brensel, og ble til slutt gitt bort.  
Under første verdenskrig ble brenselsituasjonen vanskelig i Lillestrøm. Etterspørselen var stor, skogeierne tok høye priser for veden og det ble innført brenselrasjonering i byen. Fabrikken la om til brenntorvproduksjon, og [[Provianteringsrådet]] kjøpte denne brenntorva. Men den var ubrukelig til brensel, og ble til slutt gitt bort.  


I 1932 brant fabrikken. Den ble ikke bygd opp igjen fordi den var for ulønnsom. Eierne solgte deretter torvstikkingsområdet til byggetomter.
15. juli 1932 brant fabrikken. [[Akershus Arbeiderblad]] skrev denne dagen: «Ved 6-tiden idag morges begyndte det å brenne i Lillestrøm Torv-strøfabrikk.  Ilden grep meget raskt om sig, og til tross for at Lillestrøm brandvesen blev varslet og temmelig straks kom tilstede, brente hele fabrikken totalt ned. Hvorledes ilden er opstått vites ikke.  Det gjettes på at det kan ha ligget folk i fabrikken, som har benyttet pipe eller cigaretter.»
 
Fabrikken ble ikke bygd opp igjen siden den var for ulønnsom. Eierne solgte torvstikkingsområdet til boligtomter.
 
==Kilder og litteratur==
*''Akershus Arbeiderblad'' 15. juli 1932.
*''Amtmennenes femårsberetninger'' i perioden 1896-1915.
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
*Skråmm, Wigo:[[Kjeldearkiv:Å sanke torv på Måsan i Lillestrøm i 1911|«Å sanke torv på Måsan Lillestrøm i 1911]]. I ''Lillestrømlingen 14/15 - 1986''.
*Wennevold, Hans: ''Lillestrøm sparebank gjennom 75 år''. Oslo 1962. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014100608176}}


==Kilder==
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie''. Bind I og II. Lillestrøm 1979
*Skråmm, Wigo: "Å sanke torv på Måsan i 1911." I ''Lillestrømlingen 14/15 - 1986''
*Wennevold, Hans: ''Lillestrøm sparebank gjennom 75 år''. Oslo 1962


[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Industri i Akershus]]
 
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Etableringer i 1892]]
[[Kategori:Etableringer i 1892]]
[[Kategori:Opphør i 1932]]
[[Kategori:Opphør i 1932]]
[[Kategori:Torvstrøproduksjon]]

Nåværende revisjon fra 31. mai 2023 kl. 14:01

Lillestrøm torvstrøfabrikk mellom 1914 og 1918.
Foto: Akershusbasen/MiA.

Lillestrøm Torvstrøfabrik ble etablert 1892 av de som eide Torvmosen: sagbrukseier A. O. Haneborg, bestyrer Engebret WesselHaneborgs sagbruk og firmaet Ludvigsen & Scheldrup. Hensikten var å utvinne torvstrø til jordforbedringsmiddel fra torvmosen som lå ubenyttet fra Fetveien til omtrent der kirken ligger i dag.

Torvstrøfabrikken hadde sine lokaler i den gamle lagerbygningen som stod igjen etter brenntorvproduksjonen ved Lillestrøm Torvfabrik, og som lå like ved jernbanen. Fra Torvmåsan gikk det tralleskinnegang til jernbanestasjonen.

Samtidig med at Torvstrøfabrikken ble grunnlagt, ble det reist to boliger for fabrikkens arbeidere i Solheimsgata. Torvstrøproduksjon var lite kjent her, og derfor engasjerte eierne dansker som hadde erfaring med slik produksjon. Danskene bodde i arbeiderboligene, og de fikk navnet Danskebologene.

Virksomheten ble drevet som sesongarbeid, og en stor del av arbeidsstokken var husmødre, barn, ungdommer og tilreisende svensker. Driften gikk ikke hele året, men varierte fra 24 til 305 dager. Det var etterspørselen som bestemte driftstida, og produksjonen gikk godt før første verdenskrig. En ikke helt fullstendig tabell viser blant annet torvstrøproduksjonen:

År Antall arbeidere Driftstid Produksjon Verdi
1892-1896 18 4 uker ? Kr 1000
1896-1900 16 8 uker 3700 m3 Kr 6300
1901-1905 39 32 uker 8000 m3 Kr 13760
1906-1910 16 29 uker 8000 m3 Kr 12450
1911-1915 14 305 dager 15000 baller Kr 25000
Arbeidsstokken ved Lillestrøm Torvstrøfabrik i 1900.
Foto: Akershusbasen/MiA.

Det nederste bildet viser at også barn jobbet ved fabrikken. I kjeldearkivet kan en lese om tre søsken mellom 10 og 14 år som jobbet med torvtaking på Måsan i 1911.

Under første verdenskrig ble brenselsituasjonen vanskelig i Lillestrøm. Etterspørselen var stor, skogeierne tok høye priser for veden og det ble innført brenselrasjonering i byen. Fabrikken la om til brenntorvproduksjon, og Provianteringsrådet kjøpte denne brenntorva. Men den var ubrukelig til brensel, og ble til slutt gitt bort.

15. juli 1932 brant fabrikken. Akershus Arbeiderblad skrev denne dagen: «Ved 6-tiden idag morges begyndte det å brenne i Lillestrøm Torv-strøfabrikk. Ilden grep meget raskt om sig, og til tross for at Lillestrøm brandvesen blev varslet og temmelig straks kom tilstede, brente hele fabrikken totalt ned. Hvorledes ilden er opstått vites ikke. Det gjettes på at det kan ha ligget folk i fabrikken, som har benyttet pipe eller cigaretter.»

Fabrikken ble ikke bygd opp igjen siden den var for ulønnsom. Eierne solgte torvstikkingsområdet til boligtomter.

Kilder og litteratur