Lillestrøm kirke
| Lillestrøm kirke | |
|---|---|
| |
| Lillestrøm kirke i 1955 | |
| Byggeår: | 1935 |
| Kirkegård: | Nei |
| Periode: | Basilika |
| Arkitekt: | Dagfin Morseth og Mads Wiel Gedde |
| Teknikk: | Betong og mur |
| Materiale: | Betong og teglstein |
| Sitteplasser: | 600 |
Lillestrøm kirke ble bygd i basilikastil i 1935, og den vakte oppmerksomhet med sin moderne form.
Uenighet om å bygge kirke
20 år før kirken ble bygd, kom spørsmålet om å bygge kirke opp i Lillestrøm kommunestyre. Lillestrøm bedehus som ble brukt til kirke fra 1878, ble nå for lite, særlig ved konfirmasjon og andre større høytider. Arbeiderpartiet som hadde flertall i kommunestyret, ble splittet i kirkebyggsaken av ideologiske grunner, men flertallet gikk inn for å bygge kirke. Høyre og Venstre ville prioritere nytt kirkebygg.
Og uenighet om plasseringen
I 1914 tilbød Lillestrøm torvstrøfabrikk kommunen gratis tomt der kirken nå ligger. Et annet gratistilbud kom fra Hans Sørensen, eieren av Vestre Sørum gård og den største eiendomsbesitteren i tettstedet. Han tilbød tomt på Nesa, i den østlige delen av nåværende Sørumsgata.
Tomtetilbudene skapte uenighet både i kommunestyret og i befolkningen om hvor kirken skulle plasseres, og debattene var mange og harde. Saken kom opp i kommunestyret flere ganger blant annet fordi amtmannen påpekte formelle feil i behandlingen og pga av splittelsen i Arbeiderpartiet. Med 16 mot 11 stemmer gikk kommunestyret 9. mai 1914 inn for Hans Sørensens tomt på Nesa.
Folkeavstemning om tomtevalget
Kampen om plasseringen fortsatte likevel, og kommunestyret vedtok med 15 mot 12 stemmer å holde folkeavstemning 11. sept. 1915. 42 % av de stemmeberettigde deltok, og det forteller at interessen ikke var så stor som debattene gav inntrykk av. 783 personer avla stemmer, 459 for tomta i Storgata, 274 for Nesa.
Da saka kom opp til endelig avstemning i kommunestyret 30. sept. 1915, ble utfallet denne gangen 18 mot 9 stemmer for tomta i Storgata. Avstemningen ble organisert ved navneopprop.
Lillestrøm eget kirkesokn
I 1928 foreslo menighetsrådet at Lillestrøm burde skilles ut som eget kirkesokn. Kommunestyret forutsatte at dette ikke skulle framkalle bygging av egen kirke i de økonomisk vanskelige tidene. Kirke- og undervisningsdepartementet godkjente Lillestrøm kommune som kirkesokn, og første sokneprest ble Magnus Alfred Waaler.
Pengeinnsamling
I 1930 begynte en privat komité å samle inn penger til ny kirke. Til tross for den vanskelige tida for næringslivet og den store arbeidsløsheten i kommunen samlet komiteen inn kr 70 000, og la fram et budsjett for kirkebygget på kr 150 000. Det relativt lave budsjettet, de innsamlede midlene og at bygget ville skape arbeidsplasser i den vanskelig økonomiske tida, endret Arbeiderpartiets syn. Nå ble det enighet i kommunestyret om at det var økonomisk forsvarlig å bygge kirken. I perioden 1933 til 1935 ble kirken bygd etter tegninger fra arkitektene Dagfin Morseth og Mads Wiel Gedde. Kirken ble oppført i teglstein og betong, og den fikk 600 sitteplasser.
Kirkeinventar
Kunstneren Henrik Sørensen som bodde i Lillestrøm i barne- og ungdomsåra, malte gratis den kjente altertavla av Kristus-skikkelsen. Kristus fremstår her som en ung, lyshåret og skjeggløs mann på en blå bakgrunn. Teknikken Sørensen brukte var «al fresco», og altertavlen ble malt på våt mur.
.jpg)
Glassmaleriene ble utført av Per Wigeland, og utsmykningene av bronserelieffene på alteret, døpefonten og prekestolen sto billedhogger Trygve Dammen for. Dammen hadde også tilknytning til sagbruksmiljøet i Lillestrøm.
Orgelet fra 1935 ble ombygget i 1963, og det ble skiftet ut i 2003.
I 1990 ble det hengt opp seks malerier av kunstneren Sissel Vagard. Maleriene illustrerer sentrale begivenheter i kirkeåret.
Eksterne lenker
Litteratur
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I og II. Lillestrøm 1979.
- Nordanger, Knut M.: Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum. Oslo 1933.