Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(ny artikkel)
(flere smakebiter)
 
(169 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==Huldreheim - husmannsplass i tettstedet Solbergelva, Nedre Eiker kommune i Buskerud==
<table id="front-main">
<tr valign="top">
<td style="width:65%;">


===Husmannsplass i skogen===
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
Huldreheim er en av fire gamle boplasser beliggende øst for [[St. Hans-brua]]  i [[Solbergelva]] . Plassene lå under gårdene [[Solberg]]  og [[Ulverud]] , g.nr. 45 og 46. Nå er det kun ruiner tilbake, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Restene etter boplassene ligger på ei stor grassbevokst lett skrånende slette like ved en trivelig bekk, omkranset av nå velvoksen skog. Tidligere var plassene eid av [[Solberg Spinderi]]  , deretter ble de overtatt av [[Drammen kommune]]  i forbindelse med oppkjøp av damanleggene  [[Nerdammen]] og [[Mellomdammen]]  lenger inne på skauen. Disse dammene tjente først Solberg Spinderi som vannforsyning til bedriftens kraftverk, mens Drammen kommune benyttet dem som reserve drikkevannsreservoirer.


===Bebodd til [[1950]] -tallet===
{{Månedens_dugnad_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}<br clear="all"/>
De nest siste beboerne på Huldreheim var Reidar og Henriette Olaussen med sønnene Rolf og Ove som bodde der til [[1946]] . Denne familien flyttet til den øverste av plassene på dette området da Rolf bare var en guttunge. På de øvrige plassene var det da bare ruiner igjen. Rolf forteller at livet på Huldreheim var fritt og godt, det var friskt vann i bekken og de hadde geiter og en kjøkkenhage hvor det ble dyrket jordbær. På nedsiden av huset var det åker hvor det ble dyrket poteter og grønnsaker, bl a kål. Skaukrullen på bortsiden, hvor det var hogd, ble raket, og der satt de og koste seg ved bord og benker om sommeren.
</div>


===Arbeid, leik og idrett===
<div id="front-main-right-aktuelt" class="front-post">
Faren, Reidar Olaussen, arbeidet først på [[Krokstad Cellulose]] , seinere på [[Killingrud teglverk]]  og Solberg Spinneri.
Rolf Olaussen begynte å arbeide på [[Pelsen]]  i Mjøndalen som fjortenåring i 1943, og da gikk eller syklet han den lange og til dels svært bratte veien mellom hjemmet og arbeidsplassen. Ellers drev guttene med leik og idrett, og Rolf husker godt de hoppet i [[AIL-bakken]]  - Arbeidernes Idrettslags bakke - som ikke lå langt unna. Denne bakken ble også kalt [[Tjurueldbakken]]  fordi det atter alt å dømme ble drevet [[tjærebrenning]]  der i tidligere tider. 
Guttene drev også med småviltjakt, noe som Rolf fremdeles tar del i.
Harald Karlsen Sorteberglien overtok Huldreheim etter Olaussen, som aller siste beboer.


===Kunstmaler frk. Sophie Olsen===
{| style="border-spacing: 6px"
På samme plassen bodde [[Kristiania-bohemen]]  og kunstmaler frøken [[Sophie Olsen]]  hver sommer fra 1880-åra til 1925, i Hjalmar Jansens da ledige stue. Jansen, som var formann på [[Aaserud Teglverk]] i Solbergelva , hadde uteovn bak huset sitt på Huldreheim hvor han bakte brød for salg i bygda. Rester av ovnen kan sees den dag i dag, bak ruinene av huset og den store bjørka mot skråningen. Det var for øvrig frk. Olsen som ga plassen navnet Huldreheim, og selv så hun også ut som ei hulder når hun vandret omkring i skogen med sitt lange utslåtte hår… Hun var født i 1842 i [[Kristiania]] , kom fra en rik familie, levde av sin livrente og møblerte huset med antikviteter - bl a et stort praktfullt dragebord. Og ved enden av dette bordet sto et [[høysete]] , som var det ene av bare to eksemplarer i hele Norge. Klesdrakten hennes var original, og om formiddagen satt hun ved staffeliet og malte, modellerte eller laget skulpturer. Kveldsstundene ble gjerne benyttet til pianospill.
| style="vertical-align: top" |
Ennå mens familien Olaussen bodde på Huldreheim, hang det en kulltegning laget av frk. Olsen på låven, i overgangen mellom skjulet og selve låven. Denne tegningen ble antagelig borte i forbindelse med rivingen av stedet.
====Bli med på wikidugnad!====


===Fester med dikteren [[Hermann Wildenvey]] ===
Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? [[Hjelp:Min bruker|Registrer deg som bruker]] og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]!
På Huldreheim holdt frk. Olsen St. Hans-fest og Fullmånefest, og hyppig gjest blant kunstnere og bohemer fra Kristiania var også den dengang unge dikteren [[Herman Wildenvey]] fra  [[Portåsen]]  i Mjøndalen.


Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:
* [[Hjelp:NLIs_webinarer|Wikiwebinarene]] våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
* [[Hjelp:Brukerveiledning_%E2%80%93_Leksjon_1|Hjelpesidene]] våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.     


===De andre plassene===
Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den [[Forside:Wikidugnad|digitale løvrakingen]] også. Kanskje er du god på å oppspore [[Uidentifiserte bilder|hvem, hva, hvor og når]] for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde [[Hjelp:Lenker|lenker]] blå, kan du ta en kikk på wikiens [[Lokalhistoriewiki:Bildeønskeliste|ønskelister for bilder]] og [[Lokalhistoriewiki:Ønskeliste|artikler]]. Du kan også utvide [[:Kategori:Spirer|artikkelspirer]], legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.    
Innhust og uthuset på plassen ble senere benyttet til husbygging av Frank Gunnerud, og står i dag som "kjernen" i et hus vest for [[Solbergbanen]] i Solbergelva.  
Øverst på dette stedet i skogen lå altså Huldreheim, og lenger nede, i Bråtan, bodde [[lappeskomaker]]  Martin Eriksen med sin kone Helle og barna Martine, Erik, Ole og Berthe Marie, kalt Maja. Maja var verdens tålmodigste menneske, men tålte ikke å bli kalt Berthe! Barnebarnet Nilsine, som i voksen alder arbeidet som sydame i Solbergelva, vokste også opp her fordi moren døde bare 2 - 3 uker etter Nilsines fødsel i 1902.
| style="vertical-align: top" |
Bråtan ble revet i 1922. Nedenfor Bråtan holdt Martin Bråten Mølla til, også han [[skomaker]] samt [[sadelmaker]] .  
På Nilseplassen, som var den nederste av plassene og lå helt nede ved Solbergbekken, bodde Erik Nilsen og hustru Marte Mikkelsdatter i sin tid, far til Martin Eriksen i Bråtan. Erik Nilsen bygde antagelig her i 1832 og overdro huset til [[Fattigvesenet]] noen år før sin død, mot å få bo på plassen ut sin levetid. Ruinene etter huset her er også synlige i krattskogen den dag i dag. Her var også danseplass.
Og på en av plassene bodde visstnok Iver Skrulle i ei flygelkasse, som han utvida til å bli ei lita rødmalt stue…


|}
<br clear="all" />
</div>


[[Kategori:Husmannsvesen]]
<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post">
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
====Smakebiter fra artiklene====
{{Forside randomteaser ny|count=5|category=F2}}
</div>
</td>


<td style="width:auto;vertical-align:top;padding-left:15px;">


==Kilder==
<div id="front-main-right-om_oss" class="front-post">
Tekst: Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettsida  [http://www.eiker.org Eiker.org til [[Eiker Arkiv]] basert på intervjuer av Rolf Olaussen og Per Ringnes samt artikkelen ''Med huldra på fullmånefest i Solbergåsen'' i avisa ''Fremtiden'' av Bengt-Arne Røine
====Om {{SITENAME}}====
{{:Project:Hovedside/Om Lokalhistoriewiki}} ''[[Lokalhistoriewiki:Hovedside/Om_Lokalhistoriewiki|Les mer...]]''
 
[[Fil:NB-logo-no-farge_liten.png|150px|left]]
 
 
 
</div>
 
<div id="front-main-right-ukens_bilde" class="front-post">
 
====[[Project:Ukas artikkel {{CURRENTYEAR}}|Ukas artikkel]]====
{{:Project:Hovedside/Ukas_artikkel_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}<br clear="all"/>
</div>
 
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
====[[Project:Utvalgte bilder {{CURRENTYEAR}}|Ukas bilde]]====
{{Utvalgt_bilde_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}
</div>
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
'''Nyeste sider på Lokalhistoriewiki'''
<DPL>
  namespace= ¦ Bibliografi ¦ Kjeldearkiv
  ordermethod=firstedit
  order=descending
  addeditdate=true
  adduser=true
  count=10
  format  = ,\n* [[%PAGE%|%TITLE%]] av [[Bruker:%USER%|%USER%]]
</DPL>
</div>
 
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
'''Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki'''
{{Special:Newfiles/4}}
</div>
</td>
</tr>
</table>
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Forsider|Hovedside]]

Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 09:40

Mal:Månedens dugnad 2024-05

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kantinebrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er Brunkollen.
Grini fangeleir (ty:, Gefangenlager Grini, brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteratur Polizeihäftlingslager Grini) var den største tyske fangeleiren i Norge under andre verdenskrig. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården Grini, men på plassene Nedre og Øvre Ilen under Nordby gård i Østre Bærum. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire Sipo og SD-leire, sammen med Krøkebærsletta, Falstad og Espeland. Som Sipo/SD-leir var øverstkommanderende for disse sjefen for Sipo og SD i Norge, Heinrich FehlisStaten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt Grini, trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården Grini i Vestre Bærum. 16. september 1938 meldte Aftenposten at entreprenørfirmaet Brødrene Vister hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler.

Et år senere ble det meldt om at anlegget snart var ferdig, i fire etasjer med en grunnflate på 1000 m², betydelig utvidet med plass til 100 innsatte i store, lyse rom uten gitter, gymnastikksal, dusjrom i hvert ende, skolekjøkken, kirke og forsamlingslokale. I kjelleren var det sentralvarmeanlegg, kjøkken med tre dampkjeler på 150 liter hver, kjølerom, vaskeri og desinfeksjonssrom. De tre nederste etasjene hadde celler i sideflløyene, på hver side av en midtgang. Disse målte 3X2,6 meter og hadde innlagt kaldt vann. Hver fløy hadde også et eller to større rom, toalttrom og skyllerom. Midtfløyen hadde større rom, beregnet på kontorer, legekontor, sykestuer etc. Disse ble senere tatt i bruk som rom for vaktmannskapene,som personalkontor for administering av fanger og som kalfaktori (matfordeling]. Dette skulle ferdigstilles og klar til innflytting i mars/april 1940.

Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter felttoget i 1940 brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av Wehrmacht-soldater det neste året.Åpningen som sivil fangeleir skjedde 12. juni 1941, da 115 fanger ble overført fra Åneby fangeleir som da ble lagt ned. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.

I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra 1941 ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet.   Les mer …
Østre Fredrikstad kirke
Foto: Chris Nyborg (2006)
Østre Fredrikstad kirke befinner seg i Gamlebyen i Fredrikstad der den ble oppført etter brannen i 1764 og innviet 22. september 1779. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot Kirkegaten, men den har også innganger i hvert av sideskipene. Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567.   Les mer …
Portrett av Dagmar Lahlum 1923-1999. Hun var norsk dobbeltagent under andre verdskrig. Foto ved ukjent/MI5 - UK National Archive declassified.
Dagmar Lahlum (født 10. mars 1923 i Sørumsand, død 28. desember 1999 i Oslo) var en landssvikdømt kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5. Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og tyskertøs, uten at hun noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt.   Les mer …
Prøvedyrking av bråterug på Toten, bråten blir brent.
Foto: Mjøsmuseet (2013)

Bråtebruket var ein gammal dyrkingsmåte på Toten, minst like gammal som åkerbruket. Bøndene på Toten byrja altså med bråtebruk lenge før finneinnvandringa midt på 1600-talet. Det har tidlegare vore hevda at nordmennene tok etter finnane, som tok store avlingar, særleg av rug, etter å ha brent ned skogen og sådd i oska.

På Toten-bygdene var det mykje skog som kunne brennast til bråte, og mykje av skogen stod på næringsrik mark. Tilhøva låg med andre ord godt til rettes for bråtebruk. Nokre stader på bygda vart det brent bråte heilt til midten av 1800-talet.   Les mer …
Kristoffer Svartbækkens grav på Løten.
Foto: Jensens (2007)

Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (døpt 9. september 1804, død 25. februar 1876) var den siste personen som ble henrettet i Norge for forbrytelser begått i fredstid. Han var dømt for mordet på Even Nilsen Dæhlin. Han ble født på husmannsplassen Svartbækken under Grindalen i Elverum, og foreldrene var Nils Olsen og Berte Ingvaldsdatter. Folkesnakket tilskrev allerede Svartbækken flere mord, og hans tyvaktighet var velkjent; han hadde tilbrakt 41 år av sitt liv bak murene. Han vakte også oppmerksomhet for sitt voldsomme temperament. Mange ble i alle tilfeller redd ham, forteller de lokale historiene.Saken mot Svartbækken kom på et tidspunkt da dødsdommer ble stadig sjeldnere. Høyesterett vurderte derfor å idømme livsvarig fengsel. Men den kaldblodighet som kjennetegnet drapet, det usle motiv som forelå, hans følelseskalde fremtreden under straffesakene, hans lange rulleblad som uforbederlig forbryter, samt vitnemålet fra Svartbækkens prest, ble bestemmende da dommerne skulle fastsette straffen. Den 20. november 1875 fant de fem dommerne enstemmig at Svartbækken måtte idømmes dødsstraff.Tidlig om morgenen 25. februar ble Svartbækken fraktet med tog fra Hamar til Løten. Med hest og vogn ble han deretter transportert de 5 kilometrene fra Berg stasjon til retterstedet, under sterk bevoktning. Cirka kl. 07.30 var han fremme ved Stormyra. Tross Stormyras avsidesliggende beliggenhet var det møtt frem 3000 mennesker, noe som sier en del om folks fascinasjon for halshugginger den gang. Presten spurte Svartbækken om han hadde begått forbrytelsen han var dømt for og om han mente dommen var rettferdig. Begge gangene svarte den dødsdømte høyt og tydelig: «Ja.» Presten ba deretter en bønn sammen med Svartbækken.

  Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-18

Ukas bilde

Mal:Utvalgt bilde 2024-18

Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lokalhistoriewiki:Hovedside&oldid=1885998»