 Jaren sanitetsforening på tur med menn, barn og hund i 1925. Eier: Randsfjordmuseet , på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige.  Jaren sanitetsforenings 50-års jubileum på Jaren Bad i 1969. Fra venstre: Thea Aase, Jenny Torgalsen, Olga Borgli, Hjørdis Karlsen og Margrethe Johnsrud. Eier: Randsfjordmuseet Søndag 14. april 1940 fikk Jaren sanitetsforening ordre fra Hærens sanitet om å hjelpe til med forbindingssaker med mer. De ble anmodet om å arbeide dag og natt. På kvelden den 14. var 20-30 kvinner, og noen gutter og menn i arbeid på Jaren Bad. Flere leger og sykepleiersker inspiserte og var svært fornøyd med arbeidet. På det meste var det 60-70 personer i Badesalen.
Ingrid Lysen Aase skrev om sine minner fra disse dagene i skinnet fra gamle parafinlamper, siden strømmen var tatt. De brukte gamle håndsymaskiner som gikk mer eller mindre. «Så var det da vi skulle skifte ut på natta. Måtte noen mannfolk stå parat til å følge hjem. Forbindingsakene blev tatt med hjem og sterilisert i stekovnen. Ja, uhyggelig var det. En må nesten ha oplevd det for å forstå.»
Under krigen ble foreningen bedt om å yte til de krigsherjede distrikter via Nasjonalhjelpen. For medlemmene ble det holdt forskjellig kurs om sylting i krisetider og baking i krisetider.
I slutten av januar 1946 samarbeidet Vestre Tingelstad sanitetsforening og Jaren sanitetsforening om å dele ut 1.470 kilo tøy fra Nasjonalhjelpen. Det var spebarn- og småbarntøy, noe herreundertøy, cirka 100 par nye støvler og masse gode kåper som kunne sys om. I alt var det 275 søknader fra trengende, og alle som hadde søkt, fikk noe.
Hadeland Folkemuseum markerte Norske kvinners sanitetsforenings hundreårsjubileum i 1996. I den anledning deltok sanitetsforeningene på Hadeland i en utstilling, og det ble samlet inn dokumentasjon om foreningene i jubileumsåret.
Jaren sanitetsforening var representert i utstillingen, og noe av interiøret fra Jaren Bad ble satt opp.
Jaren sanitetsforening oppgir i 1996 at de har 94 medlemmer, men sliter med rekruttering. De har møte den første tirsdagen hver måned. Møtene blir holdt i private hjem eller de leier Hadeland kornsilos møtelokaler. Sanitetsforeningen gir ytelser til trygghetsalarmer, matombringelsen til eldre i Brandbu, kreftsaken, osteoporosesaken, reumatismesaken, sosial støtte til eldre og nett til sikring av spedbarn i bil. Inntekter får de fra møter, bankrenter, gaver, bidrag, loddsalg og salg av maiblomster, julemerker og fastelavnsris.
Jaren sanitetsforening er fortsatt en aktiv forening på Jaren, som feiret hundreårsjubileum på Bergslia i Brandbu den 5. desember 2019.
Jaren sanitetsforening er medeier i Stiftelsen Jaren Grendehus Marienlyst på Jaren, sammen med Jaren Idrettslag, Jaren Vel og Jaren Sanglag. Et tiltak som sikrer drift av Grendehuset er Jarendagene som avholdes i august hvert år.
På Marienlyst sine nettsider beskriver foreningen seg som en arena for sosialt samvær for kvinner på Jaren.
Motto for Jaren sanitetsforening er:
- I de små ting frihet.
- I de store ting enighet.
- I alle ting kjærlighet.
 Dagens ambassadebygning i Morgedalsvegen. Foto: Asbjørn Håkonseth (2017) har hatt sine lokaler ulike steder i Kristiania/ Oslo og ligger fra 2017 i Morgedalsvegen 36 på Makrellbekken i Bydel Vestre Aker. USA var blant de første stater som anerkjente norsk uavhengighet etter unionsoppløsningen i 1905 da dette skjedde 30.oktober 1905, og de diplomatiske forbindelsene ble da ivaretatt av minister Charles Hinman Graves (1830–1928) som fra 31. mai 1905 hadde vært USAs representant til Sverige og Norge mens landene fortsatt var i union. Han ble da instruert å representere begge landene som uavhengige oppdrag, og utføre dette fra sin representasjon i Stockholm. Les mer …
 Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. (egentlig Laskestad) er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området. Les mer …
 Setegarden Nordvi, som ligger øst for Ottestad kirke. Faksimile fra Stange bygdebok (1951). Hans Adam Stockman (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i Stange) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige setegarden Nordvi i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer.
Hans Adam Stockman er omtalt i Olai Ovenstads Militærbiografier (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var korporal ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble fenrik ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til premierløytnant ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han kapteinløytnant ved det samme regiments Vestlandske livkompani.
I 1694 kom Stockman til Hedmarken, der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig rittmester og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære. Les mer …
 Lensmann Martin Olaus Larsen var foreningens første formann. Foto: Agnes Nielsen Varteig Indremisjon ble stiftet på Brunsby i Varteig 28. november 1880 da Varteig Bibelforening, Varteig Indremissionsforening og Tune og Varteig Traktatforening slo seg sammen. Foreningen meldte seg etter to år inn i Nedre Borgesyssels indremisjon, senere Vestre Østfold indremisjonskrets.
Initiativet til sammenslåingen ble tatt av styret i Indremissionsforeningen som inviterte de to andre foreningene til et møte på Belsby 18. juli 1880 for å diskutere det de anså være en mer hensiktsmessig løsning. Den da eksisterende Indremissionsforeningen skal ha blitt stiftet i 1860. Dersom det er korrekt, var Varteigs forening en av de eldste i Norge. Under møtet ble en komite på fem valgt som skulle utarbeide forslag til statutter for den nye foreningen, og protokollen forteller at «Valgte bleve Sogneprest Neumann, Anders Lindemark, Anders Sælid, Hartmann og Ludvig Belsby». Noen endringer i statutt-utkastet ble foretatt før den nye foreningen var en realitet. Les mer …
 Seks veteraner fikk Klostermedaljen 2. mars 1952. (Klikk på bildet for å få fram navna til alle på bildet.) i daværende Beitstad kommune i Trøndelag ble stiftet i 1886. Dette skjedde ved at Beitstadens Totalafholdsforening, som seinere ble til Beitstad Avholdslag, ble delt, slik at den opprinnelige foreningen ble til henholdsvis Solberg Totalafholdsforening og Malmo Totalafholdsforening. Malmo-laget fikk en pangstart med 78 innskrevne medlemmer som om litt økte til i overkant av 100 mer og mindre aktive – barn inkludert, og før århundreskiftet var de blitt mer enn 200 i alt. Laget debatterte, skolerte seg og konkurrerte. Konkurransen om medlemsmassen gjorde at laget fikk størst konsentrasjon på Vadaneset etter hvert som losjene fra IOGT fikk større grobunn. Sangkor, barne- og ungdomslag, utflukter til Fjellet og mer eksotiske steder var ikke nok til å rekruttere utenfor kretsen rundt Vaggen, Våde og Vadaneset. Men i 1986 kunne folket på Vadaneset markere foreningens 100 år med sammenhengende drift for «Alles Vel». Les mer … | 
.jpg)
