Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(fikset layout)
Linje 6: Linje 6:
{|style="border-spacing: 6px"
{|style="border-spacing: 6px"
|style="vertical-align: top; width: 50%"|
|style="vertical-align: top; width: 50%"|
====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]====
 
{{Månedens_dugnad_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}
{{thumb|align=left|Bokåret 2019 logo bred hvit.jpg| |}}
|style="vertical-align: top; width: 50%"|
 
====Månedens lokalhistoriske verk====
====Månedens lokalhistoriske verk====


{{thumb|Bokåret 2019 logo bred hvit.jpg| }}
I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.
I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.


{{Månedens_verk_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}
{{Månedens_verk_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}
|style="vertical-align: top; width: 50%"|
{{Månedens_dugnad_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}


|}<br clear="all"/>
|}<br clear="all"/>

Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 12:35

 

Månedens lokalhistoriske verk

I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

Mal:Månedens verk 2024-05

Mal:Månedens dugnad 2024-05



Sjekk ut på Lokalhistoriewiki

Mal:Bildespørsmål 2024-18


Smakebiter fra artiklene

Anlegget til Kristian Holst AS i Tore Hunds gate i 1950-åra.
Kristian Holst AS i Harstad kan føre sin historie tilbake til 1863, da Job Thode Holst begynte sin landhandel under navnet J. T. Holst. Virksomheten startet i det små og har over år utviklet seg til i hovedsak å omfatte kull, salt, fiskeindustri og sjørelatert virksomhet i stor skala. Opp gjennom årene har medlemmer av Holst-familien utmerket seg som betydelige forretningsmenn og samfunnsbyggere. Virksomheten startet i Holst-gårdenSama og ble etter hvert utvidet med brygger i Samasjøen, kullkraner på Gangsås og administrasjon i sentrum. Dermed var virksomheten i lang tid spredt på tre kommuner: Trondenes kommune, Sandtorg kommune og Harstad kommune. Bedriften har gjennom årene vært økonomisk involvert i mange samfunnsmessig viktige tiltak for byen.   Les mer …

Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.
Kitty Lange Kielland (født 8. oktober 1843 i Stavanger, død 1. oktober 1914 i Kristiania) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening.   Les mer …

Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.
Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust.

I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.

Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen og videre til Sandesund, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.

Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.   Les mer …

Ukas artikkel

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-18

Ukas bilde

Mal:Utvalgt bilde 2024-18

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.

Les mer...