Magdalene Norman: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Korrigert etternavnet fra Norman til Normann.)
m (Lagt til kategorien - fra Larvik + lenket)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Magdalene Normann 2.jpg |Magdalene Normann, selvportrett 1915. |}}
{{thumb høyre|Magdalene Normann 2.jpg |Magdalene Normann, selvportrett 1915. |}}


'''Magdalene Normann,''' ([[1877]]-[[1979]]) fra Korsnes i [[Tysfjord]], var i noen få år tidlig på 1900-tallet etablert som fotograf i [[Harstad]]. Til tross for denne relativ korte perioden, etterlot hun seg et omfattende materiale som Trondarnes Distriktsmuseum nå har et ansvar for å formidle.
'''Magdalene Normann,''' ([[1877]]-[[1979]]) fra Korsnes i [[Tysfjord]], var i noen få år tidlig på 1900-tallet etablert som fotograf i [[Harstad]]. I løpet av denne relativ korte perioden, etterlot hun seg et omfattende materiale som [[Trondarnes Distriktsmuseum]] nå har ansvaret for å formidle.


Gjennom sine portretter var hun i stand til å fange sjelen til folk som levde og arbeidet i denne regionen. Her ble ikke bare «de fine» avbildet, men også vanlige folk.  
Gjennom sine portretter var hun i stand til «å fange sjelen til folk» som levde og arbeidet i denne regionen. Her ble ikke bare «de fine» avbildet, men også vanlige folk.  


Noen ganger er arbeidene hennes ofte hastverkpreget og uryddige. Andre ganger skaper hun bilder av høy kvalitet, og man ser at hun har eksperimentert med forskjellige teknikker.
Noen ganger er arbeidene hennes ofte hastverkpreget og uryddige. Andre ganger skaper hun bilder av høy kvalitet, og man ser at hun har eksperimentert med forskjellige teknikker.


Magdalenes interesse for fotografering ble sannsynligvis tent da hun fikk sitt første fotografiapparat som 16¨åring av J. L. Johansen, som var omreisende fotograf med atelier på Korsnes. Siden ble hun fotograflærling hos Jul Frøseth i Trondheim. Deretter begynte hun som omreisende fotograf sammen med Didi Normann som var fotograf på Rognan i i 1895.
Magdalenes interesse for fotografering ble sannsynligvis tent da hun fikk sitt første fotografiapparat som 16åring av J. L. Johansen, som var en omreisende fotograf med atelier på Korsnes. Siden ble hun fotograflærling hos Jul Frøseth i [[Trondheim]]. Deretter begynte hun som omreisende fotograf sammen med Didi Normann som var fotograf på [[Rognan]] i i [[1895]].


I [[1906]] reiste hun til USA. Etter noen år der, vendte hun tilbake fordi hun var rammet av tuberkulose. Her ble hun lagt inn på Grefsen Sanatorium i Oslo sommeren [[1910]].
I [[1906]] reiste hun til USA. Etter noen år der, vendte hun tilbake fordi hun var rammet av tuberkulose. Her ble hun lagt inn på [[Grefsen Sanatorium]] i [[Kristiania]] sommeren [[1910]].


I [[1911]] etablerte hun seg som fotograf i Harstad sammen med Frida Thode og Claudia Christoffersen. Hun hadde atelier og bosted i 3. etasje i [[Saue-brygga]] i [[Strandgata]].  
I [[1911]] etablerte hun seg som fotograf i Harstad sammen med Frida Thode og Claudia Christoffersen. Hun hadde atelier og bosted i 3. etasje i [[Saue-brygga]] i [[Strandgata]].  
Linje 17: Linje 17:
Frem til 1915 fotograferte hun bare med naturlig belysning, slik at dette arbeidet bare kunne finne sted i den lyse årstiden. I 1915 fikk hun elektrisk lys.  
Frem til 1915 fotograferte hun bare med naturlig belysning, slik at dette arbeidet bare kunne finne sted i den lyse årstiden. I 1915 fikk hun elektrisk lys.  


Hun jobbet på denne tiden også som omreisende fotograf og bygde et atelier på Andenes,to i Tysfjord, et i Kjøpsvik og et på Korsnes.
Hun jobbet på denne tiden også som omreisende fotograf og bygde et atelier på [[Andenes]],to i Tysfjord, et i [[Kjøpsvik]] og et på Korsnes.


Selv om hun først og fremst arbeidet med portretter, fotograferte hun også landskapsbilder, kystsamfunn, sjø og båter. Mesteparten av landskapsbildene var gjort på bestilling.  
Selv om hun først og fremst arbeidet med portretter, fotograferte hun også landskapsbilder, kystsamfunn, sjø og båter. Mesteparten av landskapsbildene var gjort på bestilling.  
Linje 27: Linje 27:
I [[1918]] flyttet Magdalene Normann til Larvik. Antakelig på grunn av venninnen Aagot Olaussen, som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror. De var nære venner.  
I [[1918]] flyttet Magdalene Normann til Larvik. Antakelig på grunn av venninnen Aagot Olaussen, som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror. De var nære venner.  


Magdalene var ansatt hos fotograf Ludwigsen i [[Larvik]] utover i 1920-årene, og i 1930 etablerte hun forretningen Amatørsentralen i Larvik som drev med tobakk og fotomateriale.  
Magdalene var ansatt hos fotograf Ludwigsen i [[Larvik]] utover i 1920-årene, og i [[1930]] etablerte hun forretningen Amatørsentralen i Larvik som drev med tobakk og fotomateriale.  
Forretningen gikk imidlertid dårlig på slutten av 1930-årene, og i 1940 flyttet hun tilbake til Korsnes for å overta som poståpner og dampskipsekspeditør etter broren Sverres død.  
Forretningen gikk imidlertid dårlig på slutten av 1930-årene, og i [[1940]] flyttet hun tilbake til Korsnes for å overta som poståpner og dampskipsekspeditør etter broren Sverres død.  


Magdalene Normann jobbet frem til 1970, hvor hun da kom til Soltun Aldershjem i Lødingen. Her ble hun til 1979 da hun døde, nesten 103 år gammel. Hun er gravlagt ved sitt barndomshjem på Korsnes, etter eget ønske.
Magdalene Normann jobbet frem til [[1970]], hvor hun da kom til Soltun Aldershjem i [[Lødingen]]. Her ble hun til 1979 da hun døde, nesten 103 år gammel. Hun er gravlagt ved sitt barndomshjem på Korsnes, etter eget ønske.




== Kilde ==
== Kilder ==
*Hefte om ”Fotograf Magdalene Norman 1877 – 1979”. Trondarnes Distriktsmuseum.  
*Hefte om ”Fotograf Magdalene Norman 1877 – 1979”. Trondarnes Distriktsmuseum.  
*Fotografistidé
*Fotografistidé
Linje 40: Linje 40:
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer fra Tysfjord kommune]]
[[Kategori:Personer fra Tysfjord kommune]]
 
[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Dødsfall i 1979]]  
[[Kategori:Dødsfall i 1979]]  
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]

Sideversjonen fra 3. jan. 2010 kl. 20:13

Magdalene Normann, selvportrett 1915.

Magdalene Normann, (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord, var i noen få år tidlig på 1900-tallet etablert som fotograf i Harstad. I løpet av denne relativ korte perioden, etterlot hun seg et omfattende materiale som Trondarnes Distriktsmuseum nå har ansvaret for å formidle.

Gjennom sine portretter var hun i stand til «å fange sjelen til folk» som levde og arbeidet i denne regionen. Her ble ikke bare «de fine» avbildet, men også vanlige folk.

Noen ganger er arbeidene hennes ofte hastverkpreget og uryddige. Andre ganger skaper hun bilder av høy kvalitet, og man ser at hun har eksperimentert med forskjellige teknikker.

Magdalenes interesse for fotografering ble sannsynligvis tent da hun fikk sitt første fotografiapparat som 16åring av J. L. Johansen, som var en omreisende fotograf med atelier på Korsnes. Siden ble hun fotograflærling hos Jul Frøseth i Trondheim. Deretter begynte hun som omreisende fotograf sammen med Didi Normann som var fotograf på Rognan i i 1895.

I 1906 reiste hun til USA. Etter noen år der, vendte hun tilbake fordi hun var rammet av tuberkulose. Her ble hun lagt inn på Grefsen Sanatorium i Kristiania sommeren 1910.

I 1911 etablerte hun seg som fotograf i Harstad sammen med Frida Thode og Claudia Christoffersen. Hun hadde atelier og bosted i 3. etasje i Saue-brygga i Strandgata.

Det var ikke lett å drive atelier i Harstad på denne tiden. Fotografene Halftan Holm og Harald Hansen var allerede godt etablert i byen, men omsetningen hennes økte betraktelig i 1914. Sør-Troms museum har en samling av bilder som hun laget i 1915 og 1916.

Frem til 1915 fotograferte hun bare med naturlig belysning, slik at dette arbeidet bare kunne finne sted i den lyse årstiden. I 1915 fikk hun elektrisk lys.

Hun jobbet på denne tiden også som omreisende fotograf og bygde et atelier på Andenes,to i Tysfjord, et i Kjøpsvik og et på Korsnes.

Selv om hun først og fremst arbeidet med portretter, fotograferte hun også landskapsbilder, kystsamfunn, sjø og båter. Mesteparten av landskapsbildene var gjort på bestilling.

Glassplatene (negativene som man darbeidet med den gangen) hadde hovedstørrelser, 9 x 12, 12 x 16 og 18 x 24 cm. De aller fleste fotografiene er på 9 x 12 cm – hovedsakelig portretter.

I april 1915 averterte hun forretningen, men Claudia drev den helt frem til Torleif Østgaard overtok i 1916/1917. I august 1915 reiste Magdalene til Korsnes og giftet seg med barndomsvennen Walter Pettersen. Det ble et kort forhold siden Walter reiste til USA.

I 1918 flyttet Magdalene Normann til Larvik. Antakelig på grunn av venninnen Aagot Olaussen, som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror. De var nære venner.

Magdalene var ansatt hos fotograf Ludwigsen i Larvik utover i 1920-årene, og i 1930 etablerte hun forretningen Amatørsentralen i Larvik som drev med tobakk og fotomateriale. Forretningen gikk imidlertid dårlig på slutten av 1930-årene, og i 1940 flyttet hun tilbake til Korsnes for å overta som poståpner og dampskipsekspeditør etter broren Sverres død.

Magdalene Normann jobbet frem til 1970, hvor hun da kom til Soltun Aldershjem i Lødingen. Her ble hun til 1979 da hun døde, nesten 103 år gammel. Hun er gravlagt ved sitt barndomshjem på Korsnes, etter eget ønske.


Kilder

  • Hefte om ”Fotograf Magdalene Norman 1877 – 1979”. Trondarnes Distriktsmuseum.
  • Fotografistidé