Nicolai Johan Lohmann Krog (1787–1856)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Nicolai Johan Lohmann Krog (født 6. juli 1787 i Drangedal, død 15. oktober 1856 i Christiania) var offiser og statsråd. Han er den nest lengst sittende norske statsråd gjennom alle tider, bare slått av hans samtidige Jørgen Herman Vogt. Han var en typisk representant for embetsmannsstyret i tiårene etter 1814.

Nicolai Johan Lohmann Krog i embetsuniform og Sverdordenen
Maleri: Jacob Munch

Bakgrunn

Han var sønn av sogneprest og landbruksreformator Andreas Christian Krog (1748–1797) og Else Marie Poppe f. Rogstad (1755–1828), og vokste opp på Gran prestegård, fra farens død på enkesetet på Hadeland. Faren døde da han var 13 år, og han måtte satse på en militær karriere. Han begynte i 1801 på Det norske militære institutt i Christiania og ble uteksaminert i 1805 som sekondløytnant.

Virke

Offiser

Han tjenestegjorde først ved Norges Geografiske Opmaaling, og deretter en tid i Danmark, men var i tiden 1809 til 1811 tilbake på krigsskolen, som da het Det kongelige norske landkadettkorps.

I Christiania deltok han aktivt i byens selskapsliv, og ble i 1810 gift med Henriette Mathiesen (1792–1822), datter av trelasthandler Haagen Mathiesen (1759–1842) og Marthe Beate Monsen (1766–1823), som igjenvar datter av Mogens Larsen Monsen. De fikk sønnen Haagen Andreas Magnus i 1813.

Han tok for en periode avskjed fra det militære og arbeidet med provideringen (forsyninger) til Norge. I 1814 meldte han seg til tjeneste for Christian Frederik og ble adjutant i hans generalstab og deltok her i krigen mot Sverige sommeren 1814.

Han fortsatte i de norske styrkene under unionen med Sverige og ble utnevnt til major og adjutant hos kong Karl II. Fra juli 1816 ble han kommandør (sjef) for Det kongelige norske landkadettkorps (krigsskolen). Han ble oberstløytnant 1817 og var medlem av kommisjonen som skulle revidere skolens organisasjon. Arbeidet medførte at skolen i 1820 endret navn til Den kongelige norske krigsskole, med krig som fortsatt sjef.

Politiker

Statsrådsposter

Kilder og referanser


Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73

førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (18141816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (18161818) • stattholder Sandels (18181824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (18241827) • stattholder Platen (18271829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden.