Området nær Kjeller gård: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt inn foto.)
(→‎Østområdet: Lagt inn foto.)
 
(12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Kjeller Nye Kasernen postkort. Carl Normann. Steinar Fjeldvang..jpg|thumb|300px|Kjeller Nye Kasernen postkort. Carl Normann, Hamar. ]]
[[Bilde:Kjellers forsknings område.PNG|thumb|500px|Kjellers forskningsområde. Flyfoto i retning mot Fetsund og Øyeren. Fotokilde UNIK.]]
[[Bilde:Kaserne tilbygg øst 1929 - II.JPG|thumb|300px|Kasernetilbygg øst 1929. Fra murmester Sverre Andersens arkiver.]]
[[Bilde:Kaserne Østre fløy 1929.jpg|thumb|300px|Kasernetilbygg østre fløy. 1929. Fra murmester Sverre Andersens arkiver.]]
[[Bilde:Kaserne Østre fløy 1929.jpg|thumb|300px|Kasernetilbygg østre fløy. 1929. Fra murmester Sverre Andersens arkiver.]]
[[Bilde:Kaserne tilbygg øst 1929 - II.JPG|thumb|300px|Kasernetilbygg øst 1929. Fra murmester Sverre Andersens arkiver.]]


'''Området nær Kjeller gård''' omfatter vestområdet kalt [[Flyvebyen på Kjeller|Flyvebyen]] og østområdet fram mot [[Kirkeveien (Kjeller)|Kirkeveien]].
Under artikkelen '''Området nær Kjeller gård''' omtales områdene på begge sider av gården som har gitt flyplassen dens navn: Kjeller gård. Vestområdet ble allerede før 1920 kalt [[Flyvebyen på Kjeller|Flyvebyen]] Østområdet fram mot [[Kirkeveien (Kjeller)|Kirkeveien]] omtales stadig oftere som  Forskningsområdet.<br>
 
Etter flyplassetableringen i [[1912]] ble det tidlig behov for tilknyttede bygninger – både militære og sivile. De første militære bygningene ble plassert i Flyvebyen vest for [[Kjeller gård]].
Etter flyplassetableringen i [[1912]] ble det tidlig behov for tilknyttede bygninger – både militære og sivile. De første militære bygningene ble plassert i Flyvebyen vest for [[Kjeller gård]].


Linje 19: Linje 20:


=== Kaserne for flyskolen ===
=== Kaserne for flyskolen ===
Kaserne for flyskolen ble oppført 1929. Den var på alle måter et flott byggverk - stor og ruvende. Den var plassert innerst i dagens [[Vestengveien (Kjeller)|Vestengveien]].  
Kaserne for flyskolen ble oppført i 1925 og påbygd mot øst i 1929. Den var på alle måter et flott byggverk - stor og ruvende. Den var plassert innerst i dagens [[Vestengveien (Kjeller)|Vestengveien]].  
Tegningen ("blåkopien") stammer fra murmester Sverre Andersens arkiver.
Tegningen ("blåkopien") stammer fra murmester Sverre Andersens arkiver.


<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=250 heights=250>
Kjeller småskole foto 1923.jpg|Kjeller småskole, en omtale med foto fra 1923.
Kjeller. Nye Kasernen.Carl Norman.PNG|Kjeller. Nye Kasernen. Eneret 1925. Carl Norman, Hamar.
Kjeller småskole 1939.jpg|Kjeller småskole 1939 med frk Nøkleby 1-2 klasse.
Nye Kasernen 1925.PNG|Nye Kasernen fra 1925 etter påbyggingen mot øst i 1929.
Kassernen. Kjeller Flyveplass. Foto Bryde.PNG|Kassernen etter påbyggingen i 1929. Kjeller Flyveplass. Foto Bryde.
Flyplass, Flyvebyen.PNG|Kjeller flyplass med hangarer og Kjeller flyfabrikk 1943. Lenger bak Flyvebyen, Dompa-anlegget og Kjeller gård.
Flyplass, Flyvebyen.PNG|Kjeller flyplass med hangarer og Kjeller flyfabrikk 1943. Lenger bak Flyvebyen, Dompa-anlegget og Kjeller gård.
Kaserne for flyskolen.png|Kaserne for flyskolen, oppført 1929.
Kasernen i brann 1986.PNG|Kasernen i brann 1986. Kilde RB-arkivet og Kjell Aasum.
Kasernen brenner 1986.PNG|Kasernen brenner 1986. Kilde RB-arkivet og Kjell Aasum.
</gallery>
</gallery>


Linje 37: Linje 40:


<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=250 heights=250>
Kjeller søndagsskole ca 1953.jpg|Kjeller søndagsskole ca 1953.
Kjeller småskole foto 1923.jpg|Kjeller småskole, en omtale med foto fra 1923.
Kjeller småskole 1939.jpg|Kjeller småskole 1939 med frk Nøkleby 1-2 klasse.Kjeller søndagsskole ca 1953.jpg|Kjeller søndagsskole ca 1953.
St Hans ca 1953.jpg|St Hansopptog ca 1953.
St Hans ca 1953.jpg|St Hansopptog ca 1953.
Lille måltrost ca 1958.jpg|Lille måltrost fremføres ca 1958.
Lille måltrost ca 1958.jpg|Lille måltrost fremføres ca 1958.
Rundt-om-kring ca 1958.jpg|Rundt-om-kring spørrekonkurranse ca 1958.
Rundt-om-kring ca 1958.jpg|Rundt-om-kring. Kjeller skramleorkester under fremførelse av «Gammel Jegermars», akkompagnert av fru Dahl på piano, ca. 1958.
</gallery>
 
=== Dompa-anleggene ===
Dompa ligger i et skjermet område innerst i Elvengveien. FFI har her hatt avdelinger for forskning på bl.a. toksikologi og sprengstoffhåndtering. <br>
Ut fra luftfotografier tatt under krigen kan vi konstatere at anlegget ble oppført av tyskerne, men det har til nå ikke vært mulig å dokumentere hva de brukte bygningene til.
<gallery widths=250 heights=250>
Flyplass, Flyvebyen.PNG|Dompa er godt synlig innerst til venstre på dette flyfotoet fra 1943.
FFI Dompa 1950.jpg|FFI Dompa 1950. Pilotanlegg for rakettdrivstoffer og eksplosiver. Grunnen ervervet 1950.
Dompa 2020.JPG|Dompa sett fra Østre Nitteberg. Foto 2020 Steinar Bunæs.
Dompa.JPG|Dompas inngangsparti.  Foto 2021 Steinar Bunæs.
Dompa fra Holtveien.JPG|Dompa sett fra Holtveien. Foto 2021 Steinar Bunæs.
</gallery>
</gallery>


Linje 46: Linje 61:
På området øst for Kjeller gård kom det i [[Mellomkrigstiden|mellomkrigstiden]] opp flere boliger der den enkelte eide sine egne hus. Mange var sivilt ansatte på flyfabrikken, men også militære.
På området øst for Kjeller gård kom det i [[Mellomkrigstiden|mellomkrigstiden]] opp flere boliger der den enkelte eide sine egne hus. Mange var sivilt ansatte på flyfabrikken, men også militære.
Det fortelles at det lenge var stor avstand mellom beboerne i de to områdene, også bokstavelig talt. Folkene i Flyvebyen holdt seg mye for seg selv. Dette forandret seg mye etter krigen. For barnas del var det annerledes og kanskje enklere – de ble nok ristet sammen i skolen og andre aktiviteter.
Det fortelles at det lenge var stor avstand mellom beboerne i de to områdene, også bokstavelig talt. Folkene i Flyvebyen holdt seg mye for seg selv. Dette forandret seg mye etter krigen. For barnas del var det annerledes og kanskje enklere – de ble nok ristet sammen i skolen og andre aktiviteter.
[[Bilde:Porten til befalsforlegning.jpg|thumb|300px|Disse staselige stolpene for porten inn til den tyske befalsforlegningen står der fortsatt i 2021. Forlegningen var i den hvite trebygningen – i dag innredet som messe for [[Forsvarets forskningsinstitutt|FFI]]. Mursteinsbygningen til høyre er oppført etter krigen. Helt til venstre ligger bygningen for det utfasede fjernvarmeanlegget. Ved denne porten sto skilderhuset der en tysk soldat frøs i hjel vinteren 1942. Foto: Roald Hansen.]]  
[[Bilde:Porten til befalsforlegning.jpg|thumb|300px|Disse staselige stolpene for porten inn til den tyske befalsforlegningen står der fortsatt i 2021. Forlegningen var i den hvite trebygningen – i dag innredet som messe for [[Forsvarets forskningsinstitutt|FFI]]. Mursteinsbygningen til høyre er oppført etter krigen. Helt til venstre ligger bygningen for det utfasede fjernvarmeanlegget. Ved denne porten sto skilderhuset der en tysk soldat frøs i hjel vinteren 1942. Foto 2021 Roald Hansen.]]  


<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=250 heights=250>
Kjeller sett fra nord.png|Kjeller sett fra nord 1934.
Fangeleir på Kjeller.png.png|Fangeleiren for russiske krigsfanger på Kjeller lå i dette området.
Fangeleir på Kjeller.png.png|Fangeleiren for russiske krigsfanger på Kjeller lå i dette området.
Brakkene v IFE.jpg|Brakkene bak til venstre lå på det som i dag er parkeringsområdet nedenfor IFE. Foto tyske soldater. Bryde.
Fjernvarmeanlegget.JPG|Det kullfyrte tyske fjernvarmeanlegget forsynte flere bygninger i Kjellers østområde. Dagens adresse er Instituttveien. Bygningen er tømt for maskineriet, men ellers intakt. Foto 2021 Steinar Bunæs.
Fjernvarmeanlegget interiør 1.JPG|Fjernvarmeanleggets indre. Foto tatt gjennom vinduet viser at det var stor takhøyde, nå fullstendig tomt for utstyr. 2021 Steinar Bunæs.
Fjernvarmeanlegget interiør 2.JPG|Fjernvarmeanleggets indre i annen vinkel.  Foto 2021 Steinar Bunæs.
Demo Kjeller 17 mai 1958.PNG|Demonstrasjonen på 17. mai 1958 var et muntert innslag, men den var nok alvorlig ment.
Demo Kjeller 17 mai 1958.PNG|Demonstrasjonen på 17. mai 1958 var et muntert innslag, men den var nok alvorlig ment.
</gallery>
</gallery>
Linje 60: Linje 80:


Etter krigen var det i østområdets tyske etterlatenskaper den første etableringen kom. [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) og [[Institutt for energiteknikk]] (IFE) ble etablert, og de ble raskt etterfulgt av andre.
Etter krigen var det i østområdets tyske etterlatenskaper den første etableringen kom. [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) og [[Institutt for energiteknikk]] (IFE) ble etablert, og de ble raskt etterfulgt av andre.
== Etterbruken av Østområdet etter krigen ==


== Luftvernstillingen ved Brøterbakken ==
== Luftvernstillingen ved Brøterbakken ==
Linje 67: Linje 91:


<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=250 heights=250>
Stillingen for luftvernkanon 1985 Bjørn Walter Lund.PNG|Stillingen for luftvernkanon 1985. Foto: Bjørn Walter Lund.
Luftvernkanon skisse.PNG|Luftvernkanon prinsippskisse. K står for kanonstilling, S for Kommandosentral. Hver løpegang var 15-20 meter lang, nedsenket.
Stillingen for luftvernkanon 1985 Bjørn Walter Lund.PNG|Stillingen for luftvernkanon 1985. Fritidshuset i bakgrunnen. Foto: Bjørn Walter Lund.
Vestre Sørum bak.PNG|Luftvernstillingen med Brøterbakken og Vestre Sørum bak.
Vestre Sørum bak.PNG|Luftvernstillingen med Brøterbakken og Vestre Sørum bak.
Kommandobunkeren.JPG|Kommandobunkeren.
Kommandobunkeren.JPG|Kommandobunkeren.
Veltet.PNG|Veltet. Få år senere ble alt fjernet.
Veltet.PNG|Veltet. Få år senere ble alt fjernet.
</gallery>
<gallery widths=250 heights=250>
Instituttveien.JPG|Stillingen for luftvernkanon lå på høyden til venstre. Foto 2021 Steinar Bunæs.
Mot sør fra luftvernstillingen.JPG|Sikt mot sør fra luftvernstillingens posisjon. Foto 2021 Steinar Bunæs.
Mot vest fra luftvernstillingen.JPG|Sikt mot vest fra luftvernstillingens posisjon. Foto 2021 Steinar Bunæs.
Nordsnoveien IFE.JPG|IFE og luftvernstillingens posisjon sett fra Nordsnoveien nær Fetveien. Foto 2021 Steinar Bunæs.
</gallery>
== Fritidshuset ved Fetveien ==
Fritidshuset har hatt en omskiftende funksjon, og er nylig ombygd.
<gallery widths=250 heights=250>
Fritidshuset.JPG|Fritidshuset er nå bygd inn i et større hele. Foto 2021 Steinar Bunæs.
</gallery>
</gallery>


Nåværende revisjon fra 8. mar. 2023 kl. 13:23

Kjellers forskningsområde. Flyfoto i retning mot Fetsund og Øyeren. Fotokilde UNIK.
Kasernetilbygg øst 1929. Fra murmester Sverre Andersens arkiver.
Kasernetilbygg østre fløy. 1929. Fra murmester Sverre Andersens arkiver.

Under artikkelen Området nær Kjeller gård omtales områdene på begge sider av gården som har gitt flyplassen dens navn: Kjeller gård. Vestområdet ble allerede før 1920 kalt Flyvebyen Østområdet fram mot Kirkeveien omtales stadig oftere som Forskningsområdet.

Etter flyplassetableringen i 1912 ble det tidlig behov for tilknyttede bygninger – både militære og sivile. De første militære bygningene ble plassert i Flyvebyen vest for Kjeller gård.

Vestområdet

Offiserene ønsket å bo i gode boliger, og det var i dalen vest for Kjeller gård det tidlig dannet seg en tettbebyggelse. På Normann fotos postkort fra 1926 har området allerede fått betegnelsen Flyvebyen, et klart signal om det det her bodde folk med tilknytning til den militære flyaktiviteten. I vestområdet kom det snart annen bebyggelse også.

Håndverkermessa

Kjeller flyplass oppførte Håndverkermessa i vestområdet allerede før 1919 – se postkort utgitt av Normann foto i 1926. Hva bygningen opprinnelig ble brukt til er ikke dokumentert. Mest sannsynlig var det beboelsesrom med kjøkken og oppholdsrom for ansatte på Kjeller (folkekjøkken). Bygningen besto av to fløyer. Fra 1919 ble den søndre delen mot Fetveien tatt i bruk som småskole.

  • Flyvebyen Kjeller sett fra øst i mellomkrigstiden.

    Flyvebyen Kjeller sett fra øst i mellomkrigstiden.

  • Kjeller Flyvebyen 1926. Postkort av Carl Normann. Håndverkermessa med Kjeller småskole til venstre i bildet.

    Kjeller Flyvebyen 1926. Postkort av Carl Normann. Håndverkermessa med Kjeller småskole til venstre i bildet.

  • Kjeller i Håndverkermesse, rehabilitering ved murmester Sverre Andersen.

    Kjeller i Håndverkermesse, rehabilitering ved murmester Sverre Andersen.

Kaserne for flyskolen

Kaserne for flyskolen ble oppført i 1925 og påbygd mot øst i 1929. Den var på alle måter et flott byggverk - stor og ruvende. Den var plassert innerst i dagens Vestengveien. Tegningen ("blåkopien") stammer fra murmester Sverre Andersens arkiver.

  • Kjeller. Nye Kasernen. Eneret 1925. Carl Norman, Hamar.

    Kjeller. Nye Kasernen. Eneret 1925. Carl Norman, Hamar.

  • Nye Kasernen fra 1925 etter påbyggingen mot øst i 1929.

    Nye Kasernen fra 1925 etter påbyggingen mot øst i 1929.

  • Kassernen etter påbyggingen i 1929. Kjeller Flyveplass. Foto Bryde.

    Kassernen etter påbyggingen i 1929. Kjeller Flyveplass. Foto Bryde.

  • Kjeller flyplass med hangarer og Kjeller flyfabrikk 1943. Lenger bak Flyvebyen, Dompa-anlegget og Kjeller gård.

    Kjeller flyplass med hangarer og Kjeller flyfabrikk 1943. Lenger bak Flyvebyen, Dompa-anlegget og Kjeller gård.

  • Kasernen i brann 1986. Kilde RB-arkivet og Kjell Aasum.

    Kasernen i brann 1986. Kilde RB-arkivet og Kjell Aasum.

  • Kasernen brenner 1986. Kilde RB-arkivet og Kjell Aasum.

    Kasernen brenner 1986. Kilde RB-arkivet og Kjell Aasum.

Kjeller småskole fra 1919

Fram til 1919 lå Kjeller småskole på Sten skole. Med den raske utviklingen ved Kjeller flyplass økte folketallet så sterkt at stedet snart måtte få sin egen småskole. Elevtallet fortsatte å vokse, og i 1928 var skolen helt sprengt. Lærerne meldte til herredsstyret at det var så trangt at pultene sto tett inntil ovnen, og at det ikke var plass til et kart på veggen. Herredsstyret bevilget derfor 200 kroner til innredning av ytterligere to klasserom i Håndverkermessa.

Da tyskerne rykket inn i april 1940, ble Kjeller-elevene overført til Sten, og Kjeller småskole ble nedlagt. Bruken under krigen er ikke kjent, men sannsynligvis var det en tysk forlegning der.

Etter krigen ble den delen som hadde vært brukt som skole omgjort til boliger for ansatte på Kjeller. Den nordre delen ble omgjort til forsamlingslokale for Kjeller vel, med scene, balkong, kjøkken og bibliotek. Lokalene ble brukt til fester for voksne, brylluper, konfirmasjoner, søndagsskole, teaterforestillinger for barn og ungdom, med ungdomsklubb som i begynnelsen av sekstitallet ble flyttet til Fritidshuset. Bygningen som hele tiden har vært eid av Forsvaret er nå revet.

  • Kjeller småskole, en omtale med foto fra 1923.

    Kjeller småskole, en omtale med foto fra 1923.

  • Kjeller søndagsskole ca 1953.

    Kjeller søndagsskole ca 1953.

  • St Hansopptog ca 1953.

    St Hansopptog ca 1953.

  • Lille måltrost fremføres ca 1958.

    Lille måltrost fremføres ca 1958.

  • Rundt-om-kring. Kjeller skramleorkester under fremførelse av «Gammel Jegermars», akkompagnert av fru Dahl på piano, ca. 1958.

    Rundt-om-kring. Kjeller skramleorkester under fremførelse av «Gammel Jegermars», akkompagnert av fru Dahl på piano, ca. 1958.

Dompa-anleggene

Dompa ligger i et skjermet område innerst i Elvengveien. FFI har her hatt avdelinger for forskning på bl.a. toksikologi og sprengstoffhåndtering.
Ut fra luftfotografier tatt under krigen kan vi konstatere at anlegget ble oppført av tyskerne, men det har til nå ikke vært mulig å dokumentere hva de brukte bygningene til.

  • Dompa er godt synlig innerst til venstre på dette flyfotoet fra 1943.

    Dompa er godt synlig innerst til venstre på dette flyfotoet fra 1943.

  • FFI Dompa 1950. Pilotanlegg for rakettdrivstoffer og eksplosiver. Grunnen ervervet 1950.

    FFI Dompa 1950. Pilotanlegg for rakettdrivstoffer og eksplosiver. Grunnen ervervet 1950.

  • Dompa sett fra Østre Nitteberg. Foto 2020 Steinar Bunæs.

    Dompa sett fra Østre Nitteberg. Foto 2020 Steinar Bunæs.

  • Dompas inngangsparti. Foto 2021 Steinar Bunæs.

    Dompas inngangsparti. Foto 2021 Steinar Bunæs.

  • Dompa sett fra Holtveien. Foto 2021 Steinar Bunæs.

    Dompa sett fra Holtveien. Foto 2021 Steinar Bunæs.

Østområdet

På området øst for Kjeller gård kom det i mellomkrigstiden opp flere boliger der den enkelte eide sine egne hus. Mange var sivilt ansatte på flyfabrikken, men også militære. Det fortelles at det lenge var stor avstand mellom beboerne i de to områdene, også bokstavelig talt. Folkene i Flyvebyen holdt seg mye for seg selv. Dette forandret seg mye etter krigen. For barnas del var det annerledes og kanskje enklere – de ble nok ristet sammen i skolen og andre aktiviteter.

Disse staselige stolpene for porten inn til den tyske befalsforlegningen står der fortsatt i 2021. Forlegningen var i den hvite trebygningen – i dag innredet som messe for FFI. Mursteinsbygningen til høyre er oppført etter krigen. Helt til venstre ligger bygningen for det utfasede fjernvarmeanlegget. Ved denne porten sto skilderhuset der en tysk soldat frøs i hjel vinteren 1942. Foto 2021 Roald Hansen.
  • Kjeller sett fra nord 1934.

    Kjeller sett fra nord 1934.

  • Fangeleiren for russiske krigsfanger på Kjeller lå i dette området.

    Fangeleiren for russiske krigsfanger på Kjeller lå i dette området.

  • Brakkene bak til venstre lå på det som i dag er parkeringsområdet nedenfor IFE. Foto tyske soldater. Bryde.

    Brakkene bak til venstre lå på det som i dag er parkeringsområdet nedenfor IFE. Foto tyske soldater. Bryde.

  • Det kullfyrte tyske fjernvarmeanlegget forsynte flere bygninger i Kjellers østområde. Dagens adresse er Instituttveien. Bygningen er tømt for maskineriet, men ellers intakt. Foto 2021 Steinar Bunæs.

    Det kullfyrte tyske fjernvarmeanlegget forsynte flere bygninger i Kjellers østområde. Dagens adresse er Instituttveien. Bygningen er tømt for maskineriet, men ellers intakt. Foto 2021 Steinar Bunæs.

  • Fjernvarmeanleggets indre. Foto tatt gjennom vinduet viser at det var stor takhøyde, nå fullstendig tomt for utstyr. 2021 Steinar Bunæs.

    Fjernvarmeanleggets indre. Foto tatt gjennom vinduet viser at det var stor takhøyde, nå fullstendig tomt for utstyr. 2021 Steinar Bunæs.

  • Fjernvarmeanleggets indre i annen vinkel. Foto 2021 Steinar Bunæs.

    Fjernvarmeanleggets indre i annen vinkel. Foto 2021 Steinar Bunæs.

  • Demonstrasjonen på 17. mai 1958 var et muntert innslag, men den var nok alvorlig ment.

    Demonstrasjonen på 17. mai 1958 var et muntert innslag, men den var nok alvorlig ment.

Da tyskerne kom, var det ikke uventet at de primært valgte å slå seg til i Flyvebyens nokså standsmessige hus. Men også en rekke av de private husene i østområdet ble rekvirert for tysk personell. Mye tyder på at tyskerne på forhånd hadde sondert boligene nøye før krigsutbruddet, enten det var gjort av Lufthansapiloter eller andre. Det var et faktum at tyskerne allerede fra dag én visste hvilke hus de ville ha, og hvem som skulle bo hvor. Likevel var et det noen hus som ble stående tomme til etter sommeren i 1940. Den sannsynlige forklaringen kunne være at dette var tiltenkt noen som gikk ned med Blücher i Drøbaksundet tidlig på morgenen 9. april.

Huseierne i husene som ble rekvirert, måtte bare finne seg andre husvære rundt i bygda. Det var lettere sagt enn gjort i en krisetid med liten eller ingen tilvekst av nybygde boliger.

Under krigen bygde tyskerne flere nye bygg: Sykehus, fjernvarmeanlegg, kasserner for befal og menige, samt en fangeleir for russere.

Etter krigen var det i østområdets tyske etterlatenskaper den første etableringen kom. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Institutt for energiteknikk (IFE) ble etablert, og de ble raskt etterfulgt av andre.

Etterbruken av Østområdet etter krigen

Luftvernstillingen ved Brøterbakken

Disse bildene ble tatt så sent som i 1985, litt høyere opp i bakken enn der Biltilsynet ligger nå. De viser en av luftvernkanonstillingene, det var i alt tre av dem. De var forbundet med en løpegrav, med en felles kommandosentral, et av bildene viser inngangen til denne. I dag finnes ingen spor etter dem. Kilde til tekst og foto: Bjørn Walter Lund.

  • Luftvernkanon prinsippskisse. K står for kanonstilling, S for Kommandosentral. Hver løpegang var 15-20 meter lang, nedsenket.

    Luftvernkanon prinsippskisse. K står for kanonstilling, S for Kommandosentral. Hver løpegang var 15-20 meter lang, nedsenket.

  • Stillingen for luftvernkanon 1985. Fritidshuset i bakgrunnen. Foto: Bjørn Walter Lund.

    Stillingen for luftvernkanon 1985. Fritidshuset i bakgrunnen. Foto: Bjørn Walter Lund.

  • Luftvernstillingen med Brøterbakken og Vestre Sørum bak.

    Luftvernstillingen med Brøterbakken og Vestre Sørum bak.

  • Kommandobunkeren.

    Kommandobunkeren.

  • Veltet. Få år senere ble alt fjernet.

    Veltet. Få år senere ble alt fjernet.

  • Stillingen for luftvernkanon lå på høyden til venstre. Foto 2021 Steinar Bunæs.

    Stillingen for luftvernkanon lå på høyden til venstre. Foto 2021 Steinar Bunæs.

  • Sikt mot sør fra luftvernstillingens posisjon. Foto 2021 Steinar Bunæs.

    Sikt mot sør fra luftvernstillingens posisjon. Foto 2021 Steinar Bunæs.

  • Sikt mot vest fra luftvernstillingens posisjon. Foto 2021 Steinar Bunæs.

    Sikt mot vest fra luftvernstillingens posisjon. Foto 2021 Steinar Bunæs.

  • IFE og luftvernstillingens posisjon sett fra Nordsnoveien nær Fetveien. Foto 2021 Steinar Bunæs.

    IFE og luftvernstillingens posisjon sett fra Nordsnoveien nær Fetveien. Foto 2021 Steinar Bunæs.

Fritidshuset ved Fetveien

Fritidshuset har hatt en omskiftende funksjon, og er nylig ombygd.

  • Fritidshuset er nå bygd inn i et større hele. Foto 2021 Steinar Bunæs.

    Fritidshuset er nå bygd inn i et større hele. Foto 2021 Steinar Bunæs.

Litteratur og kilder



Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Området_nær_Kjeller_gård&oldid=1842475»