Oslo domkirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°54′45.203″ N 10°44′46.0254″ Ø

Oslo domkirke
Oslo domkirke 2005.jpg
Domkirken sett fra Stortorvet
Foto: J.P. Fagerback
Sted: Oslo
Byggeår: 1694–1697
Endringer: 1848–1850 ved Alexis de Chateauneuf
1950 ved Arnstein Arneberg
Omfattende restaurering 2006–2010
Kirkegård: Nedlagt i 1808
Periode: Barokken
Arkitekt: Muligens Jørgen Wiggers eller Anthony Coucheron
Tårn: Aksialt plassert tårn
Prekestol: Utført av en nederlandsk mester på slutten av 1600-tallet
Døpefont: Utført av Torsten Ottersen Hoff i 1720-årene. Dåpsfat i sølv fra Hellig Trefoldighetskirke.
Alter: Utført av den samme som står bak prekestolen
Sitteplasser: ca. 900
Annen informasjon: Takmalerier av Hugo Lous Mohr
Glassmalerier av Emanuel Vigeland
Sølvskulpturen «L'ultima Cena» av Arrigo Minerbi
«Maria med barnet» av Turid Angell Eng
Bronserelieffer på inngangsdøren av Dagfin Werenskiold
Tre orgeler hvorav hovedorgelet har fasade av Lambert Daniel Kastens

Oslo domkirke, også kjent under sitt opprinnelige navn Vår Frelsers kirke, er domkirken i Oslo bispedømme og sognekirke for Oslo domkirkes menighet. Kirken ligger ved Stortorvet i Oslo sentrum, og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i 1697.

Som domkirke i hovedstaden omtales Oslo domkirke som landets rikskirke. Dette er en posisjon det er sterk konkurranse om fra Nidarosdomen, men en rekke viktige hendelser har funnet sted i Oslo domkirke. Den er blant annet knytta til kongefamilien, da det er tradisjon for at staten benytter den ved offisielle begivenheter, tronarvingen gifter seg i kirken og medlemmer av kongefamilien bisettes fra den.

Domkirken har gjennomgått omfattende endringer opp gjennom årene, hvorav den viktigste er ombyggingen som ble foretattpå 1850-tallet under ledelse av arkitekt Alexis de Chateauneuf.

Bakgrunn

I 1624 ble store deler av middelalderens Oslo ødelagt av en omfattende bybrann. Christian IV bestemte at byen skulle flyttes, og Christiania ble derfor reist vest for Bjørvika. I de første årene etter brannen ble Hallvardskatedralen fortsatt brukt som domkirke i byen, men i 1639 ble den nye Hellig Trefoldighets kirke innviet ved Christiania torv. Denne kirken skulle ikke tjene byen så lenge. Allerede i 1686 ble den skadet i en ny bybrann. Fordi kommandanten på Akershus festning ønsket et åpent skuddfelt utenfor festningen ble den revet, selv om den nok kunne ha blitt restaurert.

Samtidig som man gjenoppbygde Christiania fjernet man vollene, og dermed var det hensiktsmessig å legge den nye domkirken rett utenfor selve byen.

Kirkebygningen

Oslo domkirke på en akvatint av John William Edy fra 1800. Som man kan se er motivet fra før ombyggingen i 1848-1850 da tårnet ble forhøyet og utstyrt med det renessansespiret som siden har vært karakteristisk for kirken. Christianamarkedet var blitt flyttet til Stortorvet i 1736, samme år som torvet ble offisielt innviet.[1] Videre var kaken plassert her og den offisielle stadsvekten,[1] men ikke noe av dette fremgår av bildet.
Oslo domkirke, detalj inngangspartiet. Bronserelieffene er utført av Dagfin Werenskiold
Foto: Stig Rune Pedersen
Prekestolen kom til kirken samtidig med altertavlen i 1699 og er utført av samme nederlandske kunstner. Denne prekestolen står i en særstilling i Norge ettersom den har de første helt utviklede akantusranker. [2]
Foto: Anne-Sophie Ofrim
Altertavlen i barokk kom på plass i kirken i 1699. Den er påbegynt av en ukjent nederlandsk kunstner og avsluttet av norske treskjærere ved Lars Sivertsen.
Foto: Anne-Sophie Ofrim

Kirken ble reist i løpet av 1690-åra mellom Store og Lille Voldport. Grunnsteinen ble nedlagt 1694, og den 7. november 1697 kunne biskop Hans Rosing innvie kirken.

Materialene ble tildels hentet fra Hellig Trefoldighets kirke, og antagelig også fra Hallvardskatedralen. Et relieff som sannsynligvis stammer fra Hallvardskatedralen, som viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve, er murt inn i hjørnet av tårnfoten. Utover dette brukte man gul teglstein fra Nederland. Tårnet var opprinnelig noe lavere enn dagens.

Det er usikkert hvem som tegnet kirken ettersom originaltegningene har forsvunnet, men muligens var det etatsråd Jørgen Wiggers slik det fremgår hos Store norske leksikon.[3] Ingeniøroffiser Anthony Coucheron arbeidet på denne tiden med befestningene på Akershus festning og kan også ha vært den som sto bak.[4] Han døde imidlertid i 1689.

Kirkens plan har form som et latinsk kors. Selve bygningen er enklere enn forgjengerne, uten hvelv og enkelte andre elementer. Interiøret ble det lagt ned mye i, blant annet med barokk altertavle og prekestol. En nederlandsk kunster, som man ikke kjenner navnet på, begynte på arbeidet med interiøret, men norske treskjærere fullførte det.

18481850 ble kirken bygget om innvendig. Arkitekten under dette arbeidet var Alexis de Chateuaneuf som også var med på å tegne Trefoldighetskirken. Det gamle inventaret ble fjernet, og interiøret ble nå i nygotisk stil. Tårnet ble forhøyet til dagens nivå, og fikk ny tårnhjelm og spir. Det ble også brukt rød tegl, som er mer kostbar enn den gule. Kongeinngangen på sørsida ble installert under denne ombygginga.

På midten av 1900-tallet ble kirken restaurert av Arnstein Arneberg, med ferdigstillelse til byens 900-årsjubileum i 1950. Den nygotiske innredninga ble fjerna, og det opprinnelige barokke kom tilbake. I taket hadde det vært illuderte hvelvribber, som ble erstattet av et takmaleri av Hugo Lous Mohr. Arneberg fikk også reist et kapell på sørsida av kirken.

I 2006 begynte en ny restaurering etter at det ble avdekka store fuktskader. Restaureringen ble avsluttet i 2010.

Interiør

Takmaleriene i domkirken dekker alle fire hvelvene og ble utført av Hugo Lous Mohr i årene 1936-1950.[5]

Inventar

Allerede i 1699 kom barokkinventaret med altertavlen og prekestolen på plass i kirken. Begge er påbegynt av en ukjent kunstner fra Nederland, men avsluttet av norske treskjærere ved Lars Sivertsen i akantusstil.[4]

Altertavlen er tredelt; nederst er en fremstilling av nattverden, i midten Kristus på korset med Maria og Johannes og øverst den seirende Kristus. Kirsten Toller, en rik enke bosatt i byen ga 500 riksdaler til utføringen av altertavlen og den ble utstyrt med hennes families våpenskjold.[6]

Prekestolen er rikt skåret ut med engler og akantus. Over himlingen ser man kong Christian Vs monogram. På en stolpe bak stedet hvor presten står under prekenen henger et timeglass med fire sylindre som viser kvarter, halvtime, tre kvarter og en hel time. Timeglasset var tidligere plassert på forsiden av prekestolen slik at menigheten kunne følge med på hvor lenge prekenen varte. Kongen hadde fastsatt at prekenen ikke skulle overskride en time.[6]

Det er usikkert om kirken hadde døpefont de første årene, dagens font kom til kirken på 1720-tallet og var en gave fra rektor ved Oslo katedralskole, Jacob Rasch. Fonten er i akantusbarokk og er utført av Torsten Ottersen Hoff.[6]Dåpsfatet stammer fra Hellig Trefoldighetskirken, er i sølv og ble laget i 1656.

Kongestolen ble opprinnelig bygget i 1700 i forbindelse med et besøk av Frederik IV. Den er senere endret flere ganger, blant annet under Karl III Johan. Initialene viser H7 for kong Haakon VII.

Av nyere inventar er «L'ultima Cena» – Nattverden – en sølvskulptur av den italienske billedhuggeren Arrigo Minerbi. Den ble utført i 1930 og opprinnelig gitt som gave til Nasjonalgalleriet. Skulpturen kom til Domkirken i 1950. Nattverdscenen som skildres er da Jesus dypper et stykke usaltet brød og skal til å gi det til den som kommer til å forråde han. Selve skulpturen er i 2/3s størrelse, 2,8 meter lang og 0,8 meter bred. Den er støpt i sølv og veier ca. 300 kilo.[7]

Av øvrig inventar kan nevnes Maria-skulpturen i tre som er et verk av Turid Angell Eng og var en gave til kirken i forbindelse med 300-årsjubileet i 1997.

Lambert Daniel Kastens sto for byggingen av barokkorgelet i 1720-årene og det ble ferdig i 1727.
Foto: Anne-Sophie Ofrim
Kororgelet er som hovedorgelet bygget av Ryde & Berg Orgelbyggeri. Orgelet har 16 stemmer.[8] Utseendemessig er det tilpasset kirkens barokkinventar.
Foto: Anne-Sophie Ofrim

Domkirkens første orgel ble bygget i 1711 av Carl Gustav Luckvitz fra Sverige og var en gave til kirken fra Casper Herman Hausmann.[9] Orgelet ble ganske snart ansett som ubrukelig og det ble rettet en henvendelse til orgelbygger Lambert Daniel Kastens i København. Han bygget et nytt orgel til domkirken som ble satt inn i kirken i 1729. Ornamentikken ble utført av Torsten Ottersen Hoff. Dette orgelet ble skiftet ut i 1880, mens det nåværende er bygget av Ryde & Berg Orgelbyggeri i 1997 til kirkens 300 års jubileum. Kastens orgelfasade benyttes fremdeles.

Det nye instrumentet har 53 registre, tre manualer og pedal.[10]

I Hovedverk C–a3
1. Principal 16'
2. Bordun 16'
3. Principal 8'
4. Gamba 8'
5. Spissfløyte 8'
6. Oktav 4'
7. Gedaktfløyte 4'
8. Kvint 22/3'
9. Oktav 2'
10. Mixtur VII
11. Mixtur III
12. Cornet V 8'
13. Trompet 16'
14. Trompet 8'
II Positiv C–a3
15. Principal 8'
16. Gedakt 8'
17. Vox candida 8'
18. Oktav 4'
19. Rørfløyte 4'
20. Kvint 22/3'
21. Oktav 2'
22. Terz 13/5'
23. Kvint 11/3'
24. Mixtur III
25. Trompet 8'
26. Kromhorn 8'
Tremulant
III Svellverk C–a3
27. Bordun 16'
28. Flúte Harm. 8'
29. Bordun 8'
30. Fugara 8'
31. Voce celeste 8'
32. Principal 4'
33. Italiensk fløyte 4'
34. Nasard 22/3'
35. Waldfløyte 2'
36. Terz 13/5'
37. Mixtur VI
38. Bombarde 16'
39. Trompet Harm. 8'
40. Obo 8'
41. Clairone 4'
Tremulant
Pedal C–f1
42. Grand bourdon 32'
43. Principal 16'
44. Subbas 16'
45. Fløytebass 16'
46. Oktav 8'
47. Gedakt 8'
48. Oktav 4'
49. Mixtur V
50. Basun 32'
51. Basun 16'
52. Trompet 8'
53. Trompet 4'
  • Kopler:: II/I, III/I, III/II, I/P, II/P, III/P


I tillegg til hovedorgelet finnes to mindre orgler i domkirken og begge disse er også bygget av Ryde.

Klokker

Domkirken har fire kirkeklokker hengt opp i tårnet, disse ble hengt opp i 1697. Klokkene kommer fra Hellig Trefoldighedskirke og den største skal etter tradisjonen ha hengt i Halvardskatedralen.[11] Klokkene er smeltet om flere ganger.

Domkirkeparken

Utdypende artikkel: Domkirkeparken

Domkirkeparken var opprinnelig en gravlund, kalt Urtegården. En epidemi på 1800-tallet gjorde slutt på skikken med å gravlegge døde i så tettbygde strøk, og området gikk etterhvert over til å bli en park. Noen begravelser ble det også etter dette, stiftprost Nicolai Lumholtz ble stedt til hvile der i 1819, og hans hustru ble i 1849 den siste som ble gravlagt på stedet. Deres grav er den eneste som er bevart.

Viktige hendelser

Blomsterhavet etter 22. juli-hendelsene .

Festgudstjeneste for Christian Frederik

22. mai 1814 ble Christian Frederik tatt imot som det selvstendige Norges konge under en gudstjeneste i domkirken.

Kronprinsbryllupet 1929

Utdypende artikkel: Kronprinsbryllupet 1929

Den 21. mars 1929 giftet kronprins Olav seg med prinsesse Märtha av Sverige i domkirken.

Dronning Mauds bisettelse

Utdypende artikkel: Dronning Mauds bisettelse 1938

Dronning Maud ble bisatt fra kirken den 8. desember 1938.

Protest under okkupasjonen

Den 3. april 1942, langfredag, skulle biskop Eivind Berggrav forrette. Han og de andre biskopene hadde da nedlagt sine embeter i protest mot nazifiseringen, og han skulle forrette «som privatmann». NS-myndighetene grep inn og holdt biskopen i politiets forvaring denne dagen. Folk hadde hørt rykter om at noe skulle skje, og allerede klokka halv ti var domkirken full. Residerende kapellan Johan Dietrichson fikk ordre om ikke å nevne Berggrav, men nektet å etterkomme dette. Jonas Lie ble oppringt, og ga tillatelse til at kapellanen kunne fortelle hva som hadde skjedd. Det ble ingen preken under gudstjenesten. Dietrichson forklarte at Berggrav var blitt hentet av politiet, lidelseshistorien ble lest, og gudstjenesten ble avsluttet med en salme. Da menigheten gikk ut var det også mange som var samlet på Stortorvet, og folkemengden begynte å synge «Ja, vi elsker», «Gud signe vårt dyre fedreland» og andre salmer med tekster som passet okkupasjonsmyndighetene dårlig. Politiet og hirden forsøkte å spre folkemengden, uten å lykkes i noen særlig grad.

Kronprinsesse Märthas bisettelse

Utdypende artikkel: Kronprinsesse Märthas bisettelse

Kronprinsesse Märtha ble bisatt fra domkirken den 21. april 1954.

Haakon VIIs bisettelse

Utdypende artikkel: Haakon VIIs bisettelse

Kong Haakon VII ble bisatt fra domkirken den 1. oktober 1957.

Kronprinsbryllupet 1968

Utdypende artikkel: Kronprinsbryllupet 1968

Den 29. august 1968 giftet kronprins Harald seg med Sonja Haraldsen i domkirken.

Olav Vs bisettelse

Utdypende artikkel: Olav Vs bisettelse

Den 30. januar 1991 ble Olav V begravet fra Oslo domkirke. Biskop Andreas Aarflot forrettet. Etter gravferdsgudstjenesten ringte klokkene en hel time.

Kronprinsbryllupet 2001

Utdypende artikkel: Kronprinsbryllupet 2001

Den 25. august 2001 giftet kronprins Haakon seg med Mette-Marit Tjessem Høiby i domkirken.

Referanser

  1. 1,0 1,1 Knut Are Tvedt side 541
  2. Prekestol fra Store norske leksikon
  3. «Oslo domkirke» i Store norske leksikon: «Kirken ble antakelig tegnet av etatsråd Jørgen Wiggers.»
  4. 4,0 4,1 M.C. Kirkebøe, side 23
  5. Oslo Domkirke: Takmaleriene
  6. 6,0 6,1 6,2 Oslo Domkirke: Barokkinteriøret
  7. Oslo Domkirke: Sølvalteret
  8. Ryde & Berg orgelbyggeri
  9. Oslo Domkirke – Orglene
  10. Ryde & Berg orgelbyggeri
  11. M.C. Kirkebøe, side 25

Litteratur