Peder Carl Lasson (1798–1873): Forskjell mellom sideversjoner
(→Juridiske verker: samlet overskrift) |
m (sortkey) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Oppvekst == | == Oppvekst == | ||
P.C. Lassons foreldre var [[Niels Quist Lasson (1762-1853)|Niels Quist Lasson]] (1762–1853) og [[Barbara Christiane Bremer (1773-1833)|Barbara Christiane Bremer]] (1773–1833). Han hadde åtte søsken: Elisabeth Marie Kierulf (f. Lasson, 1791-), Karen Lasson (1792 - ), Karoline Lasson (1794 -), Daniel Lasson (1797 -), Friderich Lasson (1800- ), Birte Larsdatter (1800- ), Kirstine Marie Lasson (1805-1826) og Julie (1807-).<ref>https://histreg.no/index.php/person/daid/pf01038027028819</ref> Barna vokste opp i Bærum, der faren | P.C. Lassons foreldre var [[Niels Quist Lasson (1762-1853)|Niels Quist Lasson]] (1762–1853) og [[Barbara Christiane Bremer (1773-1833)|Barbara Christiane Bremer]] (1773–1833). Han hadde åtte søsken: Elisabeth Marie Kierulf (f. Lasson, 1791-), Karen Lasson (1792 - ), Karoline Lasson (1794 -), Daniel Lasson (1797 -), Friderich Lasson (1800- ), Birte Larsdatter (1800- ), Kirstine Marie Lasson (1805-1826) og Julie (1807-).<ref>https://histreg.no/index.php/person/daid/pf01038027028819</ref> Barna vokste opp i [[Bærum kommune|Bærum]], der faren i egenskap av bestyrer av [[Nordmarksgodset]], disponerte [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini gård]]. Familien hadde også nær omgang med godseierne [[Peder Anker (1749–1824)|Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840)|Herman Wedel Jarlsberg]]. | ||
== Utdannelse og juridisk virke == | == Utdannelse og juridisk virke == | ||
Lasson gikk på [[Katedralskolen i Christiania]] og tok examen artium der i 1818. Han studerte videre juss ved det nyopprettede [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] (nå: [[Universitetet i Oslo]]) og ble cand.jur. i 1822. | Lasson gikk på [[Katedralskolen i Christiania]] og tok examen artium der i 1818. Han studerte videre juss ved det nyopprettede [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] (nå: [[Universitetet i Oslo]]) og ble cand.jur. i 1822. | ||
Etter et år som volontør i Justisdepartementet og to år som protokollsekretær i Høyesterett, ble han i 1825 beskikket som overrettsprokurator for Akershus stift. I 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. I 1848 ble han sorenskriver i Aker, og i 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.<ref name=":0" /> | Etter et år som volontør i [[Justisdepartementet]] og to år som protokollsekretær i [[Høyesterett]], ble han i 1825 beskikket som overrettsprokurator for [[Akershus stift]]. I 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. I 1848 ble han sorenskriver i [[Aker kommune|Aker]], og i 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.<ref name=":0" /> | ||
Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov i 1847 (vedtatt 1854), var formann i Prosesslovkommisjonen av 1853 og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov, bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført i 1887.<ref name=":0">https://nbl.snl.no/P_C_Lasson</ref> | Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov i 1847 (vedtatt 1854), var formann i Prosesslovkommisjonen av 1853 og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov, bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i [[Stortinget]], og juryordningen ble først innført i 1887.<ref name=":0">https://nbl.snl.no/P_C_Lasson</ref> | ||
28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død. | 28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død. | ||
Han var svært produktiv som juridisk forfatter og publiserte en del artikler i tidsskriftet ''Juridiske Samlinger.'' Han var medstifter og redaktør for ''Norsk Retstidende'' fra 1837–48 og leverte artikler til dette tidsskriftet til 1871. Hans bøker ''Haandbog i den norske Proces'' og ''Haandbog i Criminalretten'' ble kjente oppslagsverker i samtiden. | Han var svært produktiv som juridisk forfatter og publiserte en del artikler i tidsskriftet ''[[Juridiske Samlinger|Juridiske Samlinger.]]'' Han var medstifter og redaktør for ''Norsk Retstidende'' fra 1837–48 og leverte artikler til dette tidsskriftet til 1871. Hans bøker ''Haandbog i den norske Proces'' og ''Haandbog i Criminalretten'' ble kjente oppslagsverker i samtiden. | ||
Lasson var medlem av ''Videnskabs-selskapet'' i Christiania (nå: [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]), som ble stiftet i 1857. | Lasson var medlem av ''Videnskabs-selskapet'' i Christiania (nå: [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]), som ble stiftet i 1857. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
5. september 1826 giftet Lasson seg med [[Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804-1886)|Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne]] (1804–1886). De fikk syv barn: | 5. september 1826 giftet Lasson seg med [[Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804-1886)|Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne]] (1804–1886). De fikk syv barn: | ||
* Marie Friele (f. Lasson) ( | * [[Marie Cathrine Friele (1827–1909)|Marie Friele]] (f. Lasson) (1827–1909) | ||
* Emilie Lasson (1829-) | * Emilie Lasson (1829-) | ||
* Bredo Lasson ( | * [[Bredo Henrik Lasson (1838–1888)|Bredo Lasson]] (1838–1888) | ||
* Cathrine Julie Caroline Hansson (f. Lasson) (1842 - ) | * Cathrine Julie Caroline Hansson (f. Lasson) (1842 - ) | ||
* [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Carl Otto Lasson (1830 –1893)]] | * [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Carl Otto Lasson (1830 –1893)]] | ||
* Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - ) | * Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - ) | ||
* Karen Meltzer (f. Lasson) (1834 - ) | * Karen Meltzer (f. Lasson) (1834 - ). | ||
== P.C. Lassons juridiske verker == | == P.C. Lassons juridiske verker == | ||
| Linje 105: | Linje 98: | ||
| | | | ||
|} | |} | ||
== Musikk == | |||
Lasson kom fra en musikalsk familie og var, som sin far, medlem av musikkforeningen [[Det musicalske Lyceum]], der han opptrådte som sanger og skuespiller. I 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av [[Musikforeningen i Christiania]], og en tid var han medlem av direksjonen for [[Christiania Theater]]. Han komponerte også noen egne musikkverk. | |||
=== Komposisjoner === | |||
* “Reiselyren” : Romanser for Piano og sang med tekst av Ingemann, 2 hefter, komponert i 1820-årene. | |||
* Divertissement for Piano/Sic Écossaises, komponert i 1820-årene. | |||
* ''Sang-Melodier til udvalgte svenske, norske og danske Digte'', 2 hefter, komponert ca. 1835. | |||
== Bosted == | == Bosted == | ||
| Linje 113: | Linje 114: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
== Kilder og litteratur == | |||
* {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/P_C_Lasson|P. C. Lasson}} | |||
* {{hbr1-1|pf01038027028819|Peder Carl Lasson}} | |||
{{DEFAULTSORT:Lasson, Peder Carl}} | |||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
| Linje 122: | Linje 129: | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Redaktører]] | [[Kategori:Redaktører]] | ||
{{Bm}} | {{Bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 8. feb. 2022 kl. 10:05
Peder Carl Lasson ("Per Lasson") (født 14. november 1798 i Asker og død 5. juni 1873 i Christiania) var høyesterettsjustitiarius, juridisk forfatter og medstifter og redaktør av Norsk Retstidende.
Oppvekst
P.C. Lassons foreldre var Niels Quist Lasson (1762–1853) og Barbara Christiane Bremer (1773–1833). Han hadde åtte søsken: Elisabeth Marie Kierulf (f. Lasson, 1791-), Karen Lasson (1792 - ), Karoline Lasson (1794 -), Daniel Lasson (1797 -), Friderich Lasson (1800- ), Birte Larsdatter (1800- ), Kirstine Marie Lasson (1805-1826) og Julie (1807-).[1] Barna vokste opp i Bærum, der faren i egenskap av bestyrer av Nordmarksgodset, disponerte Grini gård. Familien hadde også nær omgang med godseierne Peder Anker og Herman Wedel Jarlsberg.
Utdannelse og juridisk virke
Lasson gikk på Katedralskolen i Christiania og tok examen artium der i 1818. Han studerte videre juss ved det nyopprettede Det Kongelige Frederiks Universitet (nå: Universitetet i Oslo) og ble cand.jur. i 1822.
Etter et år som volontør i Justisdepartementet og to år som protokollsekretær i Høyesterett, ble han i 1825 beskikket som overrettsprokurator for Akershus stift. I 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. I 1848 ble han sorenskriver i Aker, og i 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.[2]
Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov i 1847 (vedtatt 1854), var formann i Prosesslovkommisjonen av 1853 og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov, bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført i 1887.[2]
28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død.
Han var svært produktiv som juridisk forfatter og publiserte en del artikler i tidsskriftet Juridiske Samlinger. Han var medstifter og redaktør for Norsk Retstidende fra 1837–48 og leverte artikler til dette tidsskriftet til 1871. Hans bøker Haandbog i den norske Proces og Haandbog i Criminalretten ble kjente oppslagsverker i samtiden.
Lasson var medlem av Videnskabs-selskapet i Christiania (nå: Det Norske Videnskaps-Akademi), som ble stiftet i 1857.
Han ble æresdoktor ved Lunds universitet i 1868, ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1854 og fikk storkorset i 1864.
Familie
5. september 1826 giftet Lasson seg med Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804–1886). De fikk syv barn:
- Marie Friele (f. Lasson) (1827–1909)
- Emilie Lasson (1829-)
- Bredo Lasson (1838–1888)
- Cathrine Julie Caroline Hansson (f. Lasson) (1842 - )
- Christian Carl Otto Lasson (1830 –1893)
- Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - )
- Karen Meltzer (f. Lasson) (1834 - ).
P.C. Lassons juridiske verker
| Tittel | Utgitt | Utgivelsessted | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Haandbog i den Norske Processes anden Deel, 1835–36, Supplement | 1841 | ||
| Haandbog i den Norske Processes første Deel, 1843 | 1843 | ||
| Haandbog i Criminalretten, Den almindelige Deel, 1847,
Den specielle Deel, 2 bind. i 3, 1849–51, Supplement, 1858 |
1847-1858 | ||
| Udkast til Lov om Arv med Motiver og Anhang | 1847 | ||
| Udkast til Lov om Dødsboskifter | 1856 | ||
| Om Forandringer i Straffeproceslovgivningen med eller uden Jury, 3 bind | 1856-59 | ||
| Om Strafferetspleiens Historie i ældre Tider | 1858 | ||
| Straffeprocessen i dens nyeste Skikkelse, 1868 | 1868 | ||
| Om Appel i civile Sager, 1869 | 1869 | ||
| En Samling af Bidrag til Strafferetten, 2 bind | 1871-72 | ||
| Medutg. Juridiske Samlinger | 1826-30 | Christiania / Skien | sm.m. B. Morgenstierne og C. W. Hjelm |
| medutg. Norsk Retstidende, 1837–48 | 1837-48 |
Musikk
Lasson kom fra en musikalsk familie og var, som sin far, medlem av musikkforeningen Det musicalske Lyceum, der han opptrådte som sanger og skuespiller. I 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av Musikforeningen i Christiania, og en tid var han medlem av direksjonen for Christiania Theater. Han komponerte også noen egne musikkverk.
Komposisjoner
- “Reiselyren” : Romanser for Piano og sang med tekst av Ingemann, 2 hefter, komponert i 1820-årene.
- Divertissement for Piano/Sic Écossaises, komponert i 1820-årene.
- Sang-Melodier til udvalgte svenske, norske og danske Digte, 2 hefter, komponert ca. 1835.
Bosted
Lille Parkvei i Christiania.
Grav
Lasson er gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.