Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 20: | Linje 20: | ||
* [[Tryvannstårnet|Tryvannsanlegget]], tårn og elektronisk anlegg, [[Tryvannshøgda]], Oslo 1957–63 | * [[Tryvannstårnet|Tryvannsanlegget]], tårn og elektronisk anlegg, [[Tryvannshøgda]], Oslo 1957–63 | ||
* [[Trosterudveien (Oslo)|Trosterudveien]] 44, enebolig, 1959 | * [[Trosterudveien (Oslo)|Trosterudveien]] 44, enebolig, 1959 | ||
* | * «Vekterkvartalet», [[Moss]] sentrum 1960–65, [[Betongtavlen]] 1966 | ||
* [[Morgedalsvegen (Oslo)|Morgedalsveien]] 28 eneboling, 1961 | * [[Morgedalsvegen (Oslo)|Morgedalsveien]] 28 eneboling, 1961 | ||
* [[Bredtvetveien]] 4: Bredtvet kompetansesenter, Oslo 1962–1968 | * [[Bredtvetveien]] 4: Bredtvet kompetansesenter, Oslo 1962–1968 | ||
Sideversjonen fra 30. des. 2020 kl. 20:58
Peter Andreas Munch Mellbye (født 30. desember 1918 i Kristiania, død 25. juli 2005 i Oslo) var arkitekt. Han er særlig kjent for å ha tegnet Tryvannstårnet og en rekke sosiale institusjoner og boliger, hovedsakelig i Oslo. Han var ogsåskribent og kritiker, i første rekke gjennom Dagbladet, men også i arkitektenes fagtidsskrifter.
Bakgrunn
Mellbye vokste opp i Kristiania/Oslo som sønn av overlege Peter Andreas Munch («Ajas») Mellbye (1870–1929) og Helene Christiane Falsen Holm (1881–1960).
Han tok examen artium på Frogner skole i 1937 og begynte på Norges tekniske høgskole (NTH) det følgende året. Imidlertid førte andre verdenskrig til at studiene ble avbrudt og han var i Sverige 1941–1942 og deretter i Storbritannia resten av krigen som befal i de norske styrkene der. Han ble tildelt Deltagermedaljen med rosett for sin innsats i årene 1942 til 1945. Da krigen var over i 1945 vendte han tilbake til NTH og tok diplomeksamen i 1946.
Han var deretter ansatt hos arkitekt Kurt von Schmalensee i Norrköping i Sverige i 1946–1947 og flyttet deretter tilbake til Oslo og var ansatt hos arkitektene Karen og Odd Brochmann i tiden 1948 til 1951, etterfulgt av kompaniskap 1951–1952. I 1952 etablerte han egen arkitektpraksis i Oslo, som han drev frem til 1990.
Virke
Arbeider
- 51 eksperimenthus for åtte norske industrier, Nydalen, Oslo 1948–52
- Hans Nielsen Hauges gate 44: Ragna Ringdals daghjem for psykisk utviklingshemmede, Nordre Åsen, Oslo 1951
- «Maarud pakkehus», typehus, oppført i Oslo-området 1952–60
- Gaustatoppen, bane i fjellet og anlegg bl.a. med radiostasjon, Tinn 1955–63
- Emma Hjorths hjem for psykisk utviklingshemmede, Bærum 1955–75
- Husebybakken 33, enebolig 1955
- Slemdalsveien 28; enebolig, Oslo 1956
- Tryvannsanlegget, tårn og elektronisk anlegg, Tryvannshøgda, Oslo 1957–63
- Trosterudveien 44, enebolig, 1959
- «Vekterkvartalet», Moss sentrum 1960–65, Betongtavlen 1966
- Morgedalsveien 28 eneboling, 1961
- Bredtvetveien 4: Bredtvet kompetansesenter, Oslo 1962–1968
- Bredtvetveien 2b: Sebbelows stiftelse for ugifte mødre, Oslo 1972
- Radarveien 100: Radarveien daghjem og skole for psykisk utviklingshemmede, Lambertseter (1966-1970)
- Horten sentrum, sanering og regulering, 1967–75
- Fylkesbygget, Molde (1968–1973) sammen med Knut Petter Bugge
- Grensen 17: ombygging av forretningsgård med bank og T-banenedgang sammen med Per-Johan Eriksen og Bengt Espen Knutsen (1970-1973)
- Holmen Brænderi, Gjøvik: forretning (1972-1980)
- Røverkollen telesenter på Røverkollen, tårn og elektronisk anlegg, Oslo 1974–78
- Sognsveien 11: personalboliger for Ullevål sykehus, , Oslo 1974–77
- Narvesen-kiosk, bl.a. ved Kirkeristen, Oslo og Engen, Bergen 1977
- Larvik bibliotek, oppført 1984etter 1. premie i konkurranse 1981.
Galleri
TryvannstårnetFoto: Stig Rune Pedersen (2008).
Røverkollen telesenterFoto: Stig Rune Pedersen (2014).
Larvik bibliotekFoto: Morten Bakkeli (2010).
Kilder
- Peter Andreas Munch Mellbye i Store norske leksikon
- P A M Mellbye i Norsk biografisk leksikon
- Pam Mellbye i Norsk kunstnerleksikon