Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Foretatt noen tilføyelser/endringer.)
Ingen redigeringsforklaring
 
(12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 10: Linje 10:
|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg|bildetekst=Sætersæter nordre/midtre til høyre. [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]] til venstre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}|altnavn=Nordre}}
|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg|bildetekst=Sætersæter nordre/midtre til høyre. [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]] til venstre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}|altnavn=Nordre}}


{{thumb|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til de 3 Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Sætersæter nordre, [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]] og  [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]].  I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)|Mellem]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}
{{thumb|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Sætersæter nordre, [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]] og  [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]].  I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}


'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. I 1937 ble Sætersæter nordre og [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|midtre]] slått sammen til ett bruk.
'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]].  


Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen som døde i 1796 og som det ble holdt skifte etter senere på året. Han og kona Lisbet Monsdatter (1728 – 1812) hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre|Reisplassen]] under Øiset øvre og hadde tre sønner: Mons født i 1776, Amund i 1778 og Hans i 1781. Sønnen Amund skal ha gått i skredderlære i København.
Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730 – 1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to yngste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.  


Enke Lisbet Monsdatter giftet seg igjen med enkemann Hans Olsen (1754 – 1819). Han hadde tidligere vært husmann på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)|Lerengen]] og senere på [[Køyen under Sæter nordre|Sæterkøyen]]. Før ekteskapet med Lisbeth hadde Hans vært gift med Kari Pedersdatter (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til 1782.  
Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg i 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Sæter nordre|Sæterengen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Pedersdatter Sikainen (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde i 1812 og Hans Olsen i 1819.


Nå flyttet de til Sætersæter nordre (Nordre), og deres etterkommere hadde plassen så lenge den besto som egen enhet. Nordre var den største av de tre plassene i Sætersæter, noe som trolig kom av at [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]] forholdsvis tidlig var blitt fradelt den delen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]].
Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 '''–''' 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1779 – 1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i 1816 d. s. år, Karen i 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.


Den yngste datteren til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 – 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1782 – 1869) fra Slåstad i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. De ble brukere på Nordre etter hennes far og fikk barna: Marte i 1813, Hans i 1816 d. s. år, Karen i 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.
Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter foreldrene. Karen Amundsdatter som var den tredje eldste, og ektemannen Ole Arnesen (1816 – 1891''')''' fra Råbekk under Lystad i Brandval var husfolk på ”Sæthersætheren” i 1865. Paret hadde ni barn som alle var født på Nordre: Amund født i 1840, Sofie (1842 – 1846), en ny Sofie i 1846, Anne i 1849, Andrine i 1852, Karen i 1854, Ole i 1857, Sigvard (1859 – 1862) og en ny Sigvard i 1864.


Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter foreldrene. Karen Amundsdatter (1816 – 1904) som var den tredje eldste, og ektemannen Ole Arnesen (1816 – 1891) var husfolk på ”Sæthersætheren” i 1865. Sammen med ekteparet og deres fire yngste av i alt ni barn, bodde hennes far Amund her som ”Føderaadsmand” samt en ''”''Logerende Huusmoder” med sine tre barn.
Ved folketellingen i 1865 bor de fire yngste gjenlevende barna sammen med foreldrene på Nordre. Sammen med dem bor Karens far Amund som ”Føderaadsmand” samt en ''”''Logerende Huusmoder” fra Bergen med sine tre mindreårige barn.


"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]" Ole Arnesen kunne i 1865 fø 1 hest, 3 kyr og 7 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 1 skjeppe bygg, 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ tønne havre og sette 3 tønner poteter. Det var også gode avlinger på Nordre ti år senere.  
[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmann med jord]] Ole Arnesen kunne i 1865 fø 1 hest, 3 kyr og 7 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 1 skjeppe bygg, 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ tønne havre og sette 3 tønner poteter. Det var også gode avlinger på Nordre ti år senere.  


Ole Arnesen var oppført som husmann også ved folketellingen1891, mens den sistefødte, Sigvart Olsen (1864 – 1912), er den som ”Driver gaardsbruget”''.'' Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Sør-Odal er ”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”''.'' Senere samme år gifter Sigvart seg men Karoline. De overtar Sæteresæter nordre og får sju barn: Oskar i 1891, Karen i 1895, Signe i 1898, Olga i 1900, Emilie i 1901, Adolf (1806  – 1807) og Alf i 1908. Denne familien var de siste på Sætersæter nordre.   
Ole Arnesen var oppført som husmann også ved folketellingen 1891, mens den sistefødte, Sigvard Olsen er den som ”Driver gaardsbruget”''.'' Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Kvisler i Sør-Odal er ”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”''.'' Senere samme år gifter Sigvard seg med Karoline. De overtar Sæteresæter nordre og får sju barn: Oskar i 1891, Karen i 1895, Signe Marie i 1898, Olga i 1900, Emilie i 1901, Adolf (1806  – 1807) og Alf i 1907. Sigvards mor Karen Amundsdatter døde i 1904 og faren Sigvard Olsen i 1912.   


Da Sætersæter midtre i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk.  I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]] og er eier også i 1950:  
Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Sætersæter nordre. 
{{thumb|Sætersæter nordre gnr. 56. 19 Kongsvinger 2022.jpg|Sætersæter nordre. {{Byline|Per Tore Broen|2022}}}}
Da Sætersæter midtre i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk.  I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]]. Han er eier også i 1950:  
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|19
|19
|Sætersæter nordre
|Sætersæter nordre
|0 mark 16 øre  
|0 mark 16 øre
|Leif, Sætersæter
|Leif, Sætersæter
|}
|}


== Kilder og litteratur ==
==Kilder og litteratur==
*Mer om folket på Sætersæter nordre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 470. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=473}}
*Mer om folket på Sætersæter nordre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 470. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=473}}
*Arbeidsdokumentet ''"Sætersæter nordre under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
*{{Folketelling|pf01058240001864|Hans Olsen, Sæter Nordre|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240001864|Hans Olsen, Sæter Nordre|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039007219|Ole Arnesen, Sæthersætheren|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039007219|Ole Arnesen, Sæthersætheren|1865|Vinger prestegjeld|}}
Linje 44: Linje 47:
*{{Folketelling|pf01037058001542|Sigvart Olsen, Sæthersæteren|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058001542|Sigvart Olsen, Sæthersæteren|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003132|Sigvart Olsen, Sætersæteren|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003132|Sigvart Olsen, Sætersæteren|1910|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360734 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 343.]
*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6682477.47&lon=332822.43&markerLat=6682477.4669871135&markerLon=332822.429157904&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=S%C3%A6ters%C3%A6tra Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{artikkelkoord|60.24461|N|11.97976|Ø}}
{{artikkelkoord|60.24461|N|11.97976|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 15. apr. 2023 kl. 09:11

Sætersæter nordre
Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg
Sætersæter nordre/midtre til høyre. Sætersæter søndre til venstre.
Alt. navn: Nordre
Først nevnt: 1796
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 56
Bnr: 19
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Sætersæter nordre, Sætersæter midtre og Sætersæter søndre. I øst ligger husmannsplassen Mellem. Alternativt kart, se Sætersæter søndre. Kartverkets historiske arkiv (1919).

Sætersæter nordre var en husmannsplass og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere Vinger kommune. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden Sætersæter søndre tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet Sætersæter midtre.

Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730 – 1796) fra Ellingsrudeie. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767", hadde kommet hit fra Reisplassen under Øiset øvre. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to yngste var født på Hakestua og de tre yngste på Reisplassen.

Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg i 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Han hadde tidligere vært husmann på Sæterengen. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Pedersdatter Sikainen (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde i 1812 og Hans Olsen i 1819.

Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 – 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1779 – 1869) fra Slåstadeie i Sør-Odal og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i 1816 d. s. år, Karen i 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.

Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter foreldrene. Karen Amundsdatter som var den tredje eldste, og ektemannen Ole Arnesen (1816 – 1891) fra Råbekk under Lystad i Brandval var husfolk på ”Sæthersætheren” i 1865. Paret hadde ni barn som alle var født på Nordre: Amund født i 1840, Sofie (1842 – 1846), en ny Sofie i 1846, Anne i 1849, Andrine i 1852, Karen i 1854, Ole i 1857, Sigvard (1859 – 1862) og en ny Sigvard i 1864.

Ved folketellingen i 1865 bor de fire yngste gjenlevende barna sammen med foreldrene på Nordre. Sammen med dem bor Karens far Amund som ”Føderaadsmand” samt en ”Logerende Huusmoder” fra Bergen med sine tre mindreårige barn.

Husmann med jord Ole Arnesen kunne i 1865 fø 1 hest, 3 kyr og 7 sauer, så 1 skjeppe rug, 1 skjeppe bygg, 1½ tønne blandkorn, 1½ tønne havre og sette 3 tønner poteter. Det var også gode avlinger på Nordre ti år senere.

Ole Arnesen var oppført som husmann også ved folketellingen 1891, mens den sistefødte, Sigvard Olsen er den som ”Driver gaardsbruget”. Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Kvisler i Sør-Odal er ”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”. Senere samme år gifter Sigvard seg med Karoline. De overtar Sæteresæter nordre og får sju barn: Oskar i 1891, Karen i 1895, Signe Marie i 1898, Olga i 1900, Emilie i 1901, Adolf (1806 – 1807) og Alf i 1907. Sigvards mor Karen Amundsdatter døde i 1904 og faren Sigvard Olsen i 1912.

Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Sætersæter nordre.

Sætersæter nordre.
Foto: Per Tore Broen (2022).

Da Sætersæter midtre i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk. I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på Sætersæter midtre. Han er eier også i 1950:

19 Sætersæter nordre 0 mark 16 øre Leif, Sætersæter

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.24461° N 11.97976° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sætersæter_nordre_(Kongsvinger_gnr._56/19)&oldid=1859188»