Storgata (Harstad)

ARTIKKEL UNDER ARBEID

Storgata i Harstad strakk seg opprinnelig seg fra Torvet i sentrum til Seljestadveien («Byskillet») - altså grensen mot Sandtorg kommune. Etter at Borggata ble anlagt som ny innfartsåre til byen, fikk nordre del av Seljestadveien Storgata som adresse. Storgata ender (foreløpig) ved den nå nedlagte Mobil-bensinstasjonen på Seljestad. Siste husnummer i gata er nr 79.

Storgatas nedre del i 1950-åra. I huset til venstre (Storgata 4), som opprinnelig var kjent som Haslerudgården, holdt Café Alliance til. Huset brant ned i 1972. Hjørnegården på andre sida av gata tilhørte snekkermester Nils Andreas Hunstad, far til Nils J. Hunstad. Bl.a. hadde Ingv. Vistnæs kolonialbutikk her. Huset i bakgrunnen, Kulbrandstad-gården ble revet på 1960-tallet for å gi plass til påtenkt forlengelse av Storgata.

Foto: Normann.

Avdukingen av Fleischer-statuen 1950. Huset bak flaggstanga tilhørte Harstad Uldvarefabrik - (det såkalte «Spinneriet»). Huset ble revet i 1983. Den militære brakka (bygd ca. 1949) i Storgata 11 ble revet for å gi plass til Harstad Tidendes nybygg i 1965.

Foto: Harstad Tidende.

Storgata ca. 1910. Nr. 20 helt til venstre og første bolighuset til høyre er nr. 17.

Foto: Ukjent fotograf.

Lensmannsgården på Seljestad i 1930- eller 1940-åra (til høyre). Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua». Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble først erklært verneverdig, men beslutningen ble senere omgjort og bygningen revet.

Foto: Ukjent fotograf.

Den såkalte «Doktorgården» i «Byskillet» som ble revet for å gi plass til Sandtorg kommunes herredshus og fikk adresse til den nye innfartsveien til byen - Borggata. Etter kommunesammenslåingen med Harstad i 1964 fikk herredshuset betegnelsen «Rådhus II».

Foto: Ukjent fotograf.

Det gamle Sandtorg herredshus i Byskillet.

Foto: John H. Berthung/Harstad Tidende.

Storgata 29 som ble revet for å plass til Johannessens Akcidenstrykkeris (boktrykker Alf Johannessen) nybygg.

Foto: Ukjent fotograf.

Fra Nordnorsk sangerforbunds stevne i Harstad 1948. I bakgrunnen Storgata 9.

Foto: Ole Toften.

Fil:Bildenavn.jpg

Her kommer flere bilder.

Foto: Ukjent fotograf.

Bygninger

#	Bilde	Bygning
1		Storgata 1 ble bygd 1900 i sveitserstil for skredder A. Christoffersen som startet forretningen i 1896. Huset hadde skredderverksted og leiligheter for innehaveren. Firmaet A. Christoffersens Herreekvipering, Manufaktur- og Skredderforretning hadde lokalene til venstre på gateplanet. Firmaet ble overtatt av sønnen Bjarne i 1942 og fikk da navnet A. Christoffersen & Co. Baker Gabriel Simonsen hadde bakeri og utsalg i høyre del av underetasjen. Han flyttet i 1930 til Narvik og overdro da bakeriet til baker Olav J. Andersens som hadde selve bakeriet i bygningen bak. Bakeriet ble videreført av sønnen Asbjørn. Senere eiere av huset: Ivar Stenberg Kontorutstyr AS, som solgte det videre til Nordic-hotellene. (Bildet: Huset til venstre for Storgata 1 er Torvet 3).
2		i en periode før 1900 hadde Harstad Tidende sin virksomhet her. Rolf Eriksen overtok huset i 1915 etter at det hadde vært postkontor der. Eriksen døde i 1951, men hans firma Rolf Eriksens elektro- og installasjonsforretning ble videreført av enkefru Hanna eriken og sønnen Rolf frem til ca. 1960, da driften ble videreført av Brødr. Norwich. Etter en tid ble nabogården, Storgata 4, oppkjøpt og et nytt bygg som dekte begge tomtene, ble oppført.
3	Fil:.jpg	Opprinnelig byggherre ca. 1900: Snekkermester Nils Hunstad, far til den kjente Nils J. Hunstad. På hjørnet her lå Ingvar Vistnæs’ kolonialforretning og mot Storgata lå A. & K. Midlings gullsmedforretning. Midt på 1950-tallen ble huset revet, og Bjørn Johannessen som eide forretningen Sko-i-nor i Torvet 10, bygde nytt og flyttet skoforretningen sin hit. Gården ga da også plass til kontorer i etasjene over butikken, bl.a. Harstad Boligbyggelag og Hålogaland sambandsbataljon. Senere fikk Parabolflua AS butikklokalene i 1. etasje.
4		Opprinnelig en tregård, kalt Haslerud-gården, med Café Alliance i 1. etasje. Kafeen ble startet av fru løytnant Evensen i 1920. Den ble i 1924 overtatt av Johanna Ursin (senere gift Markussen). Hun kjøpte gården og bygde den om i 1936 samtidig som det ble bygd en ny fløy langs Hvedings gate. Gården brant ned i 1972. Elektrofirmaet Brødr. Norwich kjøpte tomta og bygde huset på bildet. Fra 1980-åra hadde Fiskernes Bank kontorer her. Den ble fusjonert inn i Kreditkassen, som igjen ble til Nordea, som flyttet fra huset i 2013.
5		Johs. Stangnæs bygde bolig her i 1903 og fikk dispensasjon for flytting av huset i 1916. Senere var det slakteri og kjøttforretning her, og i tilbygget bak hadde Brødrene Mikalsen en liten fiskematforretning. Med inngang mot Storgata lå Fruktsentralen (også kalt ”Jolly”) som lenge var byens eneste kommisjonær for Pengelotteriet. Innehaver var Jenny Andreassen. I 1958 startet Harald og Erna Bendiksen Storgatens Glassmagasin, med inngang på hjørnet. Forretningen, som er blitt en del av Til Bords-kjeden, ble drevet videre av familiens neste generasjon, søskenparet Ellen og Knut Bendiksen. Senere ble gården revet og nytt bygg kom opp. Eier fra 2003 var Storgata 5 Harstad AS.
6 8		Generalhagen, som domineres av statuen av generalmajor Carl Gustav Fleischer, er en del av byens mest sentrale parkanlegg, med musikkpaviljong og lekeområde for barn. Området strekker seg fra Hvedings gate, tvers over det som før var Generalboligen, Harstad Uldvarefabrik («Spinneriet») og en del av Verftsgata og den tidligere Fredriksen-gården med sin fine hage og fram til Storgata 16. «Generalboligen» som brant i 1941 ble bygd i 1896 av sakfører Borch.
7	Fil:.jpg	Skomaker Iver Andreas Grønningsæter bygde huset i 1899 og tilbygg i mur 1912, etter at han hadde etablert seg som skomaker i 1880. Siden hadde Arthur Grønningsæter, som overtok i 1937, skoforretning til venstre og Brødrene Norwich elektro- og installasjonsforretning til høyre. Grønningsæter bodde ovenpå.
9	Fil:.jpg	Skreddermester Richard Mathisen bygde bolig her i 1898, utvidet til forretningsgård i 1907 og tilbygg og lofting i 1919. I 1920 ble firmanavnet endret til J. Henriksens manufakturforretning. I 1945 opphørte skredderverkstedet, men butikken fortsatte med sønnen Mathis Mathisen som leder, og deretter sønnesønnen Rikard Mathisen. Huset ble revet og nybygg kom opp tidlig på 1960-tallet. J. Henriksen med Rikard Mathisen som innehaver fikk butikklokaler til venstre i første etasje og Einar Skavhaug hadde parfymeri i lokalene ved siden av. Etasjne over ble leid bort til kontorer.
10-12		Det såkalte Spinneriet ble bygd av Birger Næsgaard i 1910. Se egen artikkel om Harstad Uldvarefabrik. Fabrikken ble bygd på tomtene Storgata 10 og 12. Da fabrikken ble revet, inngikk tomta i Generalhagen.
11		Fram til ca. 1963 lå ei militær innkvarteringskaserne/-brakke her som kommunen da eide. I 1964 kjøpte Harstad Tidende tomta og bygde avishus her i 1965. Bygger strekker seg også ned mot Fjordgata. Blant leietakere i huset fra starten av kan nevnes: Kaarbøs Mek. Verksted, Lorry varehus, og Statens Bilsakkyndige. Fra ca. 2012 ble Nordic-kjeden eier av bygningen.
12		På denne adressen sto Harstad Uldvarefabrik, som i 1920 bygde et lagerskur. Huset ble revet, og tomta ble en del av Generalhagen. På tomta står nå Musikkpaviljongen, som er er åttekantet med en diameter på 6,8 m. Den har hvitmalte klassisistisk dekorerte søyler på vel 3 meter som bærer taket. Kobbertaket med kuppel, svai og vindusfeltet er karakteristisk for denne paviljongen. Konvekse og konkave linjer gir paviljongen et orientalistisk preg, og var noe som preget jugendstilen på begynnelsen av 1900-tallet. Hvert av de åtte takhjørnene er avsluttet med en fiale med kule. I takflaten er det en knekk med en innfelt trommel med doble rekker med vinduer. Over trommelen fortsetter taket i motsatt linjeføring med en flattrykt kuppel og krones til slutt med en kubisk lanterne med et bittelite tak, hvor svaien gjentas. Det innvendige taket har panelt himling bak bjelkekonstruksjonen. Takets form med pyntedetaljer i tre, utgjør en hoveddel av paviljongens dekor. Paviljongen har vært flyttet flere ganger og har nå sin femte plassering på samme område.
13		Huset ble bygd i 1906 av malermester Bernhard Gaarde i 1901, og derfor kalt «Gaarde-kasserna». Senere omtales gården som Bakkeli-gården etter at den ble kjøpt av malermester Johan Bakkeli, og senere overtatt av hans sønn Sverre som startet fargehandel her. Murmester Ole P. Hansen holdt også til i denne gården. Ut mot gatehjørnet lå blomsterforretningen Maja Kandstads Eftf, med Alma Thorbergsen som innehaver fram til midt på 1950-tallet. Bakenfor hadde Arthur og Alfhild Thorbergsen henholdsvis herre- og damefrisørsalong. Fram til tidlig på 1950-tallet hadde Andreas Natland manufakturforretning med inngang fra Storgata, ved siden av blomsterforretningen. Også S. Klæboe manufaktur har hatt lokaler i huset. Se også egen artikkel om Storgata 13.
14		Bildet viser Fredriksen-gården med befalsskolebygningen i bakgrunnen til høyre. Gården hadde adresse Hans Egedes gate 13, mens den velholdte hagen lå mot Storgata. Gården ble revet og hele tomta ble en del av Generalhagen.
15		Harstad Tidende bygde denne lille gården i 1900, utvidet etter hvert med tilbygg i bakgården og holdt til her helt til avisen i 1965 kunne flytte inn i sitt nye avishus i Storgata 11. Se egen artikkel om Harstad Tidende
16		Maskinist Magdalus Kristiansen med sin Fredrikke og barna var husets første beboere. Senere bodde den kjente turneren, rørlegger Erling Grønlie og hans sønn, turner og HIL-keeper Eivind Grønlie her. I kjelleren hadde Johan Hartvigsen kiosk og senere overtok Erling Grønlie kiosken.
17		Det opprinnelige huset ble bygd av meierimaskinist Andreas Johansen i 1901. han bygde også uthus i 1914. Koba og Gabriel Kornelius Bendikssen eide senere huset. Han var verksmester på Kaarbøverkstedet. Han døde i 1936 og Koba døde i 1970. Deres sønn, Einar Bendikssen var kommuneingeniør i Sandtorg kommune og etter sammenslutningen med Harstad ble han sjef for teknisk etat i Harstad kommune. Huset ble solgt til Ivar Stenberg, som drev forretning med kontormaskiner og -rekvisita. Han rev huset og bygde nytt forretningsbygg på tomta. Virksomheten ble senere overtatt av Tromsø-firmaet Kjell Arnesen.
18		Arbeidersamfundet var en gang byens storstue og sto ferdig i 1900. I 1904 ble huset påbygd, og det ble satt på kjellermur i 1914. I 1915 ble det bygd uthus i bakgården. I 1917 fikk bladet Folkeviljen lokaler i kjelleretasjen. På 1920-tallet hadde Thore Kvenseth bokbinderi i søndre del av kjelleren. Sønnen Ottar overtok og endret firmanavnet til O. Kvenseth A/S og handlet med kontorrekvisita. Fra 1932 til 1964 leide (Alf) Johannessens Akcidenstrykkeri den nordre delen, og i midtlokalene hadde A. Simonsen Rød sin kolonialforretning. Se egen artikkel om Harstad Arbeidersamfund.
19		A/S Harstad Smørfabrikk bygde her i 1919 og startet produksjon av merkene ”Delika” og ”Spar”. Firmanavnet ble senere endret til Merkantil Margarinfabrikk og i 1947 kjøpte Senja Margarin AL bedriften og produserte merkene ”Marianne”, ”Mea” og ”Trond”. I perioden 1969-2008 hadde Mølla bakeri, bakeri og utsalg her. Deretter holdt industri- og kompetansesenteret Inko AS til i bygningen. Se egen artikkel om Harstad Smørfabrikk.
20		Politimester Carl Dahl hadde dette huset i 1914 og fikk innredet butikk der. I 1920 eide Teodor Tollefsen huset. M. Kaarbø bodde senere og hadde sitt forsikrings- og agentkontor her. Ut på 1960-tallet overtok sønnen, advokat Simon Kaarbø, huset. Han er kjent som turner på nasjonalt nivå.
21		Ole Tømmerås eide dette huset i 1914. Senere hadde Inger Iversens Bokhandel forretning her.
22, 24, 26, 28		Under krigen bygde tyskerne garasjeanlegg på tomta Storgata 22, 24, 26 og 28, som til da hadde vært et åpent område der vi blant annet har sett 6. divisjon oppstilt. Forsvaret overtok garasjene etter krigen, og i 1947 fikk Harstad Turnforening og Harstad Mandskor anledning til å bygge om anlegget, blant annet som forberedelse til sangerstevnet 1948 i regi av det som til da het Nord-Norges Sangerforbund. På folkemunne gikk hallen under navnet «Carnegie Hall» mens stevnet pågikk. Hallen ble deretter brukt til ulike utstillinger, konserter m.m. der Turnforeningen ofte sto i bresjen. I 1952 ble den store Harstad-messa arrangert i hallen og på området ut mot Storgata. Anlegget ble revet da Harstad Postkontor bygde nytt posthus på tomta. I kjelleretasjen fikk Harstad Servicesenter bensinstasjon (Esso, Storgata 24).
23		Butikk og bolighus.
25	Fil:Storgata 25, Harstad.jpg	Bolighus for Jentoft A. Næss, som bygde 2. etg i 1916.
27		Murer Iver Pedersen bygde huset i 1907. Senere bolighus og salong for frisørmester Jens Petter Ellingsen.
29		Opprinnelig sto det et lite bolighus på tomta, før Johannessens Akcidenstrykkeri (Alf Johannessen) bygde nytt i 1964. I 1982 ble trykkerimaskinene oppkjøpt av Trykksentralen AS (senere Vizuelli), som i 1986 bygde nytt hus i Harstadbotn. Se egen artikkel om Trykkerier i Harstad
30, 32		Forsvarets gamle kaserne, som er tegnet av E. Alexandersen, sto ferdig i 1921 og er oppført i tømmer. Den er i to etasjer, og er utvendig kledd med brunbeiset stående trepanel, som var malt, men etter å ha gjennomgått en nødvendig sandblåsing ble kledningen beiset i samme farve som den opprinnelige maling. Bygningen er i fem deler og følger buen på Storgata. Takutformingen varierer med brutte helvalmtak i midtpartiet og saltak med arker på sidene. Midtpartiet har forseggjorte innganger mot Storgaten, med overbygd trappe-/inngangsparti, samt vindu over - alt i en nasjonalromantisk stilutforming med islett av nybarokk. Karakteristisk for det midtre inngangspartiet mot storgata er to historiske kanonen plassert. Opprinnelig skulle bygningen romme tre eneboliger og to tomannsboliger tiltenkt offiserene. Men de kummerlige boligsforholdener for soldater og underoffiserer gjorde at bygningen i stedet ble tatt i bruk som kaserne for soldatene.
31		D/S-fører Jacob Nilsen bygde huset i 1907 og tilbygg i 1910.
33		Bolighus. Familien Sandtorv
34, 36		Bygd tidlig på 1960-tallet. Bygningen var opprinnelig bilverksted for Olaf Steiros bilforretning. En tid var bygninger brukt som lager. Fretex fikk senere lokaler her.
35		Her var en gang et lite gartneri for gartnerne Sandberg, Thomassen og Peder Hansen. Den røde trafokiosken er eneste bygning på tomta. Huset i bakgrunnen har adresse Fjordgata 28.
37		Peter Heitmanns kiosk- og spesialforretning for våpen. Kiosken var registrert som Grensekiosken.
38	Fil:Storgata 38, Harstad.jpg
39	Fil:Storgata 39, Harstad.jpg	Bolighus.
40		Bygningen var opprinnelig bygd av Sverre Saue, som i en kortere periode hadde kolonialforretning i huset. Forsvarets lønnsadministrasjon fikk senere sine kontorer her.
41		Her, i Byskillet, lå det gamle Sandtorg herredshus. Huset ble revet da den nye innfartsveien, Borggata, ble lagt her. I bakkanten av denne tomta kom det opp et nytt bygg. I dag holder industri- og kompetansesenteret Inko AS til i bygningen (se også nr. 19).
44	Fil:Storgata 44, Harstad.jpg	Bolighus. familien Stangnæss.
45		Bolighus. Familien Solvang. Ole Solvang var driftsbestyrer på Trondenes Kraftverk. Kona Tonny var lærer på «Folkeskolen». Huset er fortsatt i familien Solvangs eie i 2014.
46		Bolighus. Byggherre: Karl Andreas Hanssen. Senere agent Haakon Schjelderup m. fam.
47	Fil:Storgata 47, Harstad.jpg	?
48		Bolighus. familien Nilsen (Bertheus, Ole M. og Leonhard Hay).
49		I forbindelse med at det gamle Sandtorg herredshus (i nr. 41) ble revet, ble det bygd et nytt administrasjonsbygg her, som også huset E-verket og Elektrisitetstilsynet 6. distrikt. Etter kommunesammenslåingen i 1964 ble bygget kalt Rådhus 2, og Harstads kommunes Teknisk etat holdt til her.
50		Fire seksjonsdelte bolighus hvorav tre er bak huset i forgrunnen.
51		En av dem som hadde bolig og kontor her var distriktslege i Trondenes Sigurd Kulseng-Hansen. En periode hadde Trondenes Kraftverk kontoret sitt her. Huset er i nyere tid restaurert og forandret - også eksteriørmessig.
52		Seksjonsdelt bolighus.
53		Ofte benevnt som «Lensmannsgården på Seljestad». Den ble bygd av lensmann Carl August Strøm i 1867. Et mindre hus som ble brukt til arrestlokale, sto nærmere gata. Det ble i 1960-årene flyttet til Sandtorg Bygdetun i Sørvik. Den siste som bodde i huset var sjefen for Statens vegvesen i Troms, Skagseth. Se også Lensmenn i Harstad.
54		Bolighus for Alfons Johansen. Han har også fått en veg oppkalt etter seg; Alfons Johansens veg løper fra Storgata 54 til Hans Egedes gate. Senere: Trygdesjef i Sandtorg kommune, Halfdan Hansens bolighus. Sandtorg Trygdekontor holdt til i 1. etasje. Senere hadde Trondenes Kraftverk kontor i bygningen før Gunnar Dahl kjøpte huset og hadde serviceverksted for tv og radio her.
55 57		Arne H. Johansen startet forretning i 1946 og flyttet til Storgata 59/61 der han i 1950 bygde hus sammen med Sverre Saue. Senere bygde han eget hus i nr. 55/57 etter å ha kjøpt deler av «Lensmannseiendommen» av Harstad kommune. Arne H. Johansen flyttet da sin elektroforretning hit. Forretningen ble videreført av sønnen Alf Egil. Her hadde også bygningsfirmaet Mikkelsen & Rønning kontor i en periode.
56		Bolighus.
58
59 61		Arne H. Johansen og Sverre Saue bygde dette huset i fellesskap 1950 med butikker i første etasje. Sverre Saues kjøttforretning, med slakteri i underetasjen og bolig i 2. etasje. Familien Arne H. Johansen hadde leilighet i sørenden i 2. etasje. Sverre Saue hadde siden 1941 hatt utsalg og fabrikk i Skolegata 6.
60		Bolighus
63	Fil:Storgata ??, Harstad.jpg	Bolighus. Senere kontorer for firmaet Vann & Varme. I 2013 ble det planlagt åtte leiligheter på tomta.
64 66	Fil:Storgata 64, Harstad.JPG	Tomtene 64 og 66 er ubebygd. Den røde bygningen (Adventistkirka) har adresse Seljestadveien 3.
67	Fil:Storgata 67, Harstad.jpg	(Under arbeid - informasjon ønskes.)
69		(Tekst mangler.)
70 72		Bildet viser fasadene mot Storgata, men husene har adresse Seljestadveien 9 og 7 (sett fra venstre).
74		Bildet viser fasaden mot Storgata, men huset har adresse Seljestadveien 11.
75		Huset ble bygd av Georg Hauge som drev skraphandel i bakgården.
76		(Tekst mangler.)
77		(Tekst mangler.)
79		Bilfirmaet Auto Nord. (Bildet er fra 7. mai 2014.)

Se også artikler om andre gater i Harstad

• Rikard Kaarbøs gate
• Rikard Kaarbøs plass
• Torvet (Harstad)
• Strandgata (Harstad)
• Havnegata (Harstad)

Kilder

• Methi, Hans: Trondenes Sparebank 75 år: 1863 - 18. juni - 1938, Stavanger 1928.
• Telefonkatalogene for Harstad 1963 og 1969.
• Research: Gunnar Reppen, Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, Gunnar E. Kristiansen.
• Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/
• Vesterkjær, Siri Schrøder: Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
• Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953