Svartbjørner fra Canada til Harstad: Forskjell mellom sideversjoner
(→Følger) |
m (→Harstad: Mer -) |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
== Harstad == | == Harstad == | ||
29. september [[1950]] meldte Harstad Tidende at bjørnene ville bli overført til [[Harstad]] i løpet av høsten. Men 9. november har dette enda ikke skjedd og avisa meldte da at "Bardufoss-bjørnene skal snart til Harstad". Det hadde lenge pågått diskusjoner i pressa omkring bjørnenes skjebne, og den var kommet så langt at man ville bli kvitt dem. Styret i [[Folkeparken i Harstad |Folkeparken]] v/ [[Sigvart Bach|Sigv. Bach]] skrev til Bardufoss flystasjon og tilbød seg å overta bjørnene. Man ville ha en attraksjon til Folkeparken som var «overlevert Harstads befolkning 24. juni 1947». | |||
16. september 1950 besvarte LNK henvendelsen fra Harstad med at «(…) bjørnene og gjerdet om bjørnegården overlates til Harstad Folkepark gratis». Betingelsene LNK satte var at bjørnene ble hentet snarest mulig – i hvert fall før de gikk i hi, og at alle utgifter i forbindelse med flyttingen var Luftkommandoen uvedkommende. | 16. september 1950 besvarte LNK henvendelsen fra Harstad med at «(…) bjørnene og gjerdet om bjørnegården overlates til Harstad Folkepark gratis». Betingelsene LNK satte var at bjørnene ble hentet snarest mulig – i hvert fall før de gikk i hi, og at alle utgifter i forbindelse med flyttingen var Luftkommandoen uvedkommende. Men den eksakte dato for overflyttingen fra Bardufoss til Harstad har det ikke lyktes å finne. | ||
== Folkeparken i Harstad == | == Folkeparken i Harstad == | ||
Sideversjonen fra 15. jun. 2016 kl. 12:46
Tre svartbjørner fra Canada kom til Harstad seinhøsten 1950. De var kommet sammen med Ole Reistad fra flyvåpnenes treningsleir til Bardufoss i 1945 da han ble sjef der etter frigjøringa. Flyvåpnenes treningsleir ble etablert av «Londonregjeringen» og offisielt åpnet i det som seinere er blitt kjent som Little Norway i november 1940. Mer enn 3000 personell fikk sin utdannelse i Little Norway, innen så vel motormekanikk som navigasjon og flygere samt skrogmekanikk.
Svartbjørner
Omstendighetene omkring hvordan det gikk til at fire svartbjørner ble maskoter i Little Norway, har det ikke lyktes helt å finne ut av. Men i et notat fra LKN-sjefen til lensmannen i Målselv sies det at «bjørnene ble gitt som gave til flyveleiren «Little Norway» fra kanadiske venner i 1942». For flyverne, mekanikerne og alle andre som hadde sitt virke og/eller var gjest på området ble de til å begynne med, relativt små bamsene gjort til maskoter.
I en bildetekst fra Digitalt museum blir for fortalt at «Peik», «Pål» og «Per» var «stasjonert» på «Vesle Skaugum» mens «Funny» hadde tilhold i Muskoka. Dette er imidlertid feil, Funny og begge ungene var på Vesle Skaugum - mens Peik befant seg i Muskoka.
Bjørnegården på Bardufoss
Da Ole Reistad ble overført fra «Little Norway» til Bardufoss tok han med seg bjørnefamilien «Fanny», «Per» og «Pål». Navnet på bjørnemora Funny ble fornorsket til Fanny etter at de var etablert på Bardufoss.
Hvorom allting er: Det ble satt opp en innhengning i leirområdet på Bardufoss, der bjørnene selvsagt ble en stor attraksjon, og var gjenstand for oppvartning og oppmerksomhet, også fra sivilbefolkningen. Blant befalet ved LKN (Luftkommando Nord-Norge) og Bardufoss flystasjon kom det til tider fram stor uenighet om hvorvidt en militær flystasjon hadde den fornødne kompetanse til pass og stell av bjørner – og om det i det hele tatt kunne rettferdiggjøres å ha en bjørnegård på stasjonen.
Oberst Ole Reistad hadde trent med «Funny» i Canada - her er det "oppstilling" på Bardufoss.
«Per» var glad i melk
«Per» får godbit fra matfar
Slumrende svartbjørner i sommervarmen på Troms innland
"Mann forer bjørn"
Pass og stell
At ikke alt foregikk etter «boka» kom for en dag da «Per» var blitt matforgiftet av en eller annens mer og mindre omsorgsfulle forings-innsats. Bjørnene ble nemlig fôret med allskens umulig bjørnemat av nysgjerrige og til dels innpåslitne tilskuere, slik også etter at de kom til Folkeparken i Harstad. «Pål» døde på grunn av dette vinteren 1957/58. Når det i tillegg forekom ikke så rent lite av erting og direkte plaging av dyrene, fikk det som konsekvens at dyra utviklet en tydelig aggresjon rettet mot bestemte plageånder. Det som ikke skulle skje var derfor nesten uunngåelig; En sersjant gikk inn til bjørnene og feilberegnet bjørnens rekkevidde idet lenka hadde snurra seg litt. Han fikk så hatten passet, og vel så det, men ble reddet ut av gjerdet før han ble helt maltraktert.
Bjørnene flyttes
Da den neste hendelsen inntraff der en soldat ble utsatt for samme behandling av en av bjørnene ble det vedtatt å flytte leiren til skogkanten ved stadionområdet. Om det var denne flyttingen som ga anledningen vites ikke, men «Pål» stakk av. Det ble stor oppstandelse, bjørnen var sporløst borte. Den gamle bjørneredselen fikk ny næring; bærsankinga ble satt på vent, og folks alminnelige aksjonsradius ble også på andre vis innskrenket.
Bjørnesøk
Det ble iverksatt leteaksjoner, uten resultat. Men ryktene florerte; den var sett både her og der, og man påsto og at han skremte folk og fe. Til slutt skal han også ha blitt observert i Sørreisa, en strekning på godt og vel halvannen mil i luftlinje. I forbindelse med en militær øvelse ute på seinhøsten ble bamsen funnet; han lå i dvale i en tysk bunkers ikke langt fra hovedleiren. Da ble det etter hvert klart at den hadde oppholdt seg i området hele tiden og livnært seg på det han fant søppelbøttene rundt mannskapskjøkkenet. Man fikk ham nå forflyttet i sovende tilstand – tilbake til «standkvarter» - under Bjørnåsens skygge.
Harstad
29. september 1950 meldte Harstad Tidende at bjørnene ville bli overført til Harstad i løpet av høsten. Men 9. november har dette enda ikke skjedd og avisa meldte da at "Bardufoss-bjørnene skal snart til Harstad". Det hadde lenge pågått diskusjoner i pressa omkring bjørnenes skjebne, og den var kommet så langt at man ville bli kvitt dem. Styret i Folkeparken v/ Sigv. Bach skrev til Bardufoss flystasjon og tilbød seg å overta bjørnene. Man ville ha en attraksjon til Folkeparken som var «overlevert Harstads befolkning 24. juni 1947». 16. september 1950 besvarte LNK henvendelsen fra Harstad med at «(…) bjørnene og gjerdet om bjørnegården overlates til Harstad Folkepark gratis». Betingelsene LNK satte var at bjørnene ble hentet snarest mulig – i hvert fall før de gikk i hi, og at alle utgifter i forbindelse med flyttingen var Luftkommandoen uvedkommende. Men den eksakte dato for overflyttingen fra Bardufoss til Harstad har det ikke lyktes å finne.
Folkeparken i Harstad
Det ble ikke bare trivsel etter at bjørnene kom til Folkeparken. Etter et besøk i Harstad anmodet barnetimens Onkel Lauritz barna i byen om å be bystyret om å få ryddet og gjort reint rundt bjørnene i Bjørnebåsen. 12. juli 1951 kom også Harstad Tidende på banen og sa seg fullstendig enig med barnetimeonkelen: «En har inntrykk av at det kastes inn i innhengningen all slags rask uten at det blir fjernet. Det lukter stygt og det ser fælt ut. Bjørnene kan neppe trives i slike omgivelser.» Avisas kronargument for sin omsorg viser seg å være mer av hensyn til folk enn dyr, for «Slik det er nå, er det ingen turistattraksjon.»
«Bjørnebåsen» i Folkeparken i Harstad med de kanadiske svartbjørnene fra Little Norway. Foto:Johan Kristiansen 1953
«Bjørnebåsen» i Folkeparken i Harstad med den siste kanadiske svartbjørnen. Foto:Johan Kristiansen 1953
Fôring av svartbjørn i Folkeparken. Foto:Johan Kristiansen 1953
Per svartbjørn nyter flaskegodt mens han strekker seg i Folkeparken. Foto:Steinar Pedersen 1957
Tragedien i Skaret
- Bjørnen 2 april 1953.jpg
«Fanny» ble skutt 2. april 1953. Hun brøt seg ut av Bjørnebåsen og inn i en kjeller i Harstad-Skaret. Vi ser blant andre redaktør for Folkeviljen Erling Hall-Hofsø - uten kamera. Foto: Johan Kristiansen
- Fanny er død.jpg
«Fanny» er død. Foto: Johan Kristiansen
- Fanny 1.jpg
«Fanny» er trukket ut fra kjelleren. Foto: Johan Kristiansen
- Fanny 3.jpg
Det strømmet til med tilskuere for å se den nylig skutte svartbjørnen. På huk foran: den seinere kjente Rocke-Børre - Odd Børre Sørensen. Til venstre i skigenser og topplue; Steinar (i Kaarbøgården) Pedersen. Foto: Johan Kristiansen
- Huset i Skaret.jpg
Her er «Fanny» utenfor vinduet til kjelleren hvor hun møtte sin død. Foto: Johan Kristiansen
Sorti
Om det var «Per» eller «Pål» som overlevde mor «Fanny» vites ennå ikke. Dette undersøkes. «Fanny» – ble stoppet ut og satt på sokkel i restaurantbrakka i Folkeparken. Her sto hun «for rov og ran» inntil man forsto at dette var feil. Da ble hun flyttet til inngangspartiet i rådhuset hvor hun sto til det ble tatt grep som sørget for at hun ble flyttet til «Vesle Skaugum», feriestedet for personell i flyvåpenet. Det skal ha vært en av flysoldatene fra Little Norway, Harstad-mannen Hans Knudsen som organiserte dette.
Følger
Etter at bjørnene var borte og bjørnebåsen ryddet vekk, var det som om lokalsamfunnet fant å ville hedre «bamsene». Slalombakken som barna hadde benyttet i noen år fikk betegnelsen Slalombakken i Bjørnbåsen. Da det ble bygd barnehage i området fikk den (selvsagt) navnet Bjørnbåsen barnehage. Men det mest eklatante "beviset" på affeksjonen kom da Norsk Medisinaldepots nye lager i Blåbærhaugen skulle utsmykkes: Kunstneren Skule Waksvik fikk da i oppdrag å utforme en bjørnefigur. «Akende bjørn» ble avduket i 1982.
Bjørnbåsen barnehage innviet 1994. Ligger så å si vis a vis Bjørnbåsen. Foto: John H. Berthung 1994
Bjørnbåsen slalombakke - bak Bjørnbåsen barnehage. Foto: Harstad Tidende
Kilder
- Fossland, Andreas (red): Legenden Ole Reistad: Hans liv og virke på Bardufoss 1945-1949, Moen i Målselv 1998
- Harstad Tidende 12. juli 1951: «Krigskirkegården på Trondenes og bjørnene i Folkeparken»
- Folkeviljen 4. november 1953: «Folkepark-bjørnene til Vesle Skaugum»
- http://digitaltmuseum.no/021025644431?page=3&rows=72&query=little%20norway&pos=201
- «Little Norway» på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Samtaler med flere eldre Harstad-borgere.