Thora Knudsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Hamar-historie)
 
(kilder og Jonassen-sitat)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
Hun var datter av telegrafmester [[Karl Gunerius Knudsen]] (1874–1948) og Marie Knudsen (1875–1936). De bodde i [[Karl Johans gate (Hamar)|Karl Johans gate]] 49.
Hun var datter av telegrafmester [[Karl Gunerius Knudsen]] (1874–1948) og Marie Knudsen (1875–1936). De bodde i [[Karl Johans gate (Hamar)|Karl Johans gate]] 49.


Hun tok [[Hamar lærerskole]] i 1928, middelskole, husmorskole, handelsskole og industriskole. Hun jobbet ved [[Midtbyen skole (Hamar)|Midtbyen skole]] i Hamar fra 1946 til 1974.
Hun tok [[Hamar lærerskole]] i 1928, middelskole, husmorskole, handelsskole og industriskole.  


Hun satt også som kasserer i [[Hamar lærerinnelag]] og var aktiv i Venstre, blant annet som tredje navn på valglista ved [[kommunevalget i 1963]]. Hun ble 81 år gammel og er begravet med foreldrene på [[Hamar kirkegård]].
== Motstand mot okkupasjonsmakten ==
Kvinnenes motstandsarbeid mot okkupasjonsmakten under andre verdenskrig er dessverre lite dokumentert og i mange tilfeller underkjent. I 2020 kom historikeren [[Mari Jonassen]] med et oversiktsverk med over 900 navngitte damer. Jonassen skriver bl.a. om Knudsen:


==Kilder==
{{sitat|Sommeren gikk det ut en ny parole. Denne oppfordret landets lærere til ikke å søke nye stillinger i skolen eller å ta arbeid etter arresterte eller avsatte lærere. En av dem som fulgte parolen, var Thora Knudsen, som arbeidet som lærer på Hamar. Hun var ikke fast ansatt, men fikk fornyet engasjement for ett år av gangen. Da tiden var kommet til å søke om å fortsette i stillingen høsten 1942, unnlot hun å gjøre det, og hun mistet dermed jobben som lærer. }}<ref>* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 322. ISBN 9788203267512.</ref>
*{{folketelling|pf01036398001810|Tora Knudsen|1910|Vang herred}}
 
*{{folketelling|pf01063299002859|Thora Knudsen|1920|Hamar kjøpstad}}
Den 28. oktober 1943 ble Knudsen satt inn på [[Grini fangeleir|Grini]], med fangenummer 8525 etter å ha fornærmet noen tyske soldater. 21. januar 1944 ble hun så sendt videre til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] som [[Nacht und Nebel-fange]], med fangenummer 28249. Hun ble så overført til [[Mauthausen]] den 1. mars 1945, og satt der til krigens slutt. Hun ble redda av [[De hvite bussene]], og etter et seks uker langt opphold i Sverige kom hun hjem til Hamar.
*{{Norske skolefolk 1952 bind 2}}, s. 740
 
*«Hamar Lærerinnelag», ''Hamar Arbeiderblad'' 21. januar 1953
Jonassen skriver om befrielsen fra Mauthausen:
*«Venstres liste i Hamar», ''Østlendingen'' 27. juni 1963
{{sitat|[[Inger-Johanne Kolberg]] og Thora Knudsen var blant de uheldige som var blitt sendt på dødsmarsj til [[Mauthausen]]. Dit kom de hvite bussene 2. april, men uten navnelisten over kvinnene i leiren som [[Wanda Hjort]] hadde skaffet i [[Ravensbrück]]. Det var først på tilbaketuren at det kom fram at det fantes 16 norske kvinner i leiren. En liste over navnene deres var blitt smuglet ut etter initiativ fra Thora Knudsen. Hun hadde kontakt med en østerriker som hun visste bodde på brakke sammen med nordmenn. Det var umulig å snu, men lederen for ekspedisjonen, Dr. Hans Arnoldsson, reiste sørover igjen 14 dager senere. Arnoldsson fortalte om ekspedisjonen i boken «Natt och dimma»: De «sexton kvinnornas glädje över att se oss var oforställd och obeskrivelig. De hade uppgivit allt hopp om at bliva befriade och ändå til timmen för avfärden hade de varit helt ovitande om vad som förestod.»}}<ref>* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 502. ISBN 9788203267512.</ref>
*Hoel, Ola (1981). ''Midtbyen skole 100 år 1881-1981: allmueskole - folkeskole - grunnskole'', s. 153
 
*DIS-Norge gravminnedatabase
I et intervju hun ga etter hjemkomsten fortalte hun hva som hadde skjedd i 1943. Den 3. oktober det året var hun på jernbanestasjonen på Hamar sammen med noen venner, da det kom et tysk troppetog. Hun utbrøt ''«Fy, som her lukter tysker»''. Med en gang kjente hun en hånd på skulderen, og en tysker sa til henne på norsk at hun var arrestert. Et par dager senere ble hun henta til [[Hamar kretsfengsel]], der hun ble avhørt. Det var altså en slengbemerkning som førte til at hun ble plassert i Nacht und Nebel-kategorien, de som skulle forsvinne i natt og tåke.
 
Knudsen jobbet ved [[Midtbyen skole (Hamar)|Midtbyen skole]] i Hamar fra 1946 til 1974.
 
Hun satt også som kasserer i [[Hamar lærerinnelag]] og var aktiv i [[Venstre]], blant annet som tredje navn på valglista ved [[kommunevalget i 1963]]. Hun ble 81 år gammel og er begravet med foreldrene på [[Hamar kirkegård]].
 
== Referanser ==
<references/>
 
==Kilder og litteratur==
* Thora Knudsen på [https://www.fanger.no/persons/39331 fanger.no.] Besøkt 19.11.2021.
* {{folketelling|pf01036398001810|Tora Knudsen|1910|Vang herred}}
* {{folketelling|pf01063299002859|Thora Knudsen|1920|Hamar kjøpstad}}
* {{hbr1-1|pf01063299002859|Thora Knudsen}}.
* DIS-Norge gravminnedatabase
* «Frk. Thora Knudsen - den eneste kvinne fra Hedemarken i tysk tilintetgjørelsesleir» i ''Hamar Stiftstidende'' 1945-06-22. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19450622_99_32_1}}.
* «Hamar Lærerinnelag», ''Hamar Arbeiderblad'' 21. januar 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19530121_28_17_1}}.
* Hoel, Ola (1981). ''Midtbyen skole 100 år 1881-1981: allmueskole - folkeskole - grunnskole'', s. 153. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090500041}}.
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 322, 409 og 502. ISBN 9788203267512.
* {{Norsk fangeleksikon}}.
* {{Norske skolefolk 1952 bind 2}}, s. 740
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.
* Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013042405082}}.
* «Venstres liste i Hamar», ''Østlendingen'' 27. juni 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19630627_63_144_1}}.


{{DEFAULTSORT:Knudsen, Thora}}
{{DEFAULTSORT:Knudsen, Thora}}
Linje 20: Linje 44:
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[kategori:Grinifanger]]
[[kategori:Tysklandsfanger]]
[[kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]
[[Kategori:Fødsler i 1907]]
[[Kategori:Fødsler i 1907]]
[[Kategori:Dødsfall i 1984]]
[[Kategori:Dødsfall i 1984]]

Nåværende revisjon fra 19. nov. 2021 kl. 09:57

Thora Knudsen (født 8. mai 1907 i Hamar, død 10. juli 1985) var lærer.

Hun var datter av telegrafmester Karl Gunerius Knudsen (1874–1948) og Marie Knudsen (1875–1936). De bodde i Karl Johans gate 49.

Hun tok Hamar lærerskole i 1928, middelskole, husmorskole, handelsskole og industriskole.

Motstand mot okkupasjonsmakten

Kvinnenes motstandsarbeid mot okkupasjonsmakten under andre verdenskrig er dessverre lite dokumentert og i mange tilfeller underkjent. I 2020 kom historikeren Mari Jonassen med et oversiktsverk med over 900 navngitte damer. Jonassen skriver bl.a. om Knudsen:

Sommeren gikk det ut en ny parole. Denne oppfordret landets lærere til ikke å søke nye stillinger i skolen eller å ta arbeid etter arresterte eller avsatte lærere. En av dem som fulgte parolen, var Thora Knudsen, som arbeidet som lærer på Hamar. Hun var ikke fast ansatt, men fikk fornyet engasjement for ett år av gangen. Da tiden var kommet til å søke om å fortsette i stillingen høsten 1942, unnlot hun å gjøre det, og hun mistet dermed jobben som lærer.

[1]

Den 28. oktober 1943 ble Knudsen satt inn på Grini, med fangenummer 8525 etter å ha fornærmet noen tyske soldater. 21. januar 1944 ble hun så sendt videre til konsentrasjonsleiren Ravensbrück som Nacht und Nebel-fange, med fangenummer 28249. Hun ble så overført til Mauthausen den 1. mars 1945, og satt der til krigens slutt. Hun ble redda av De hvite bussene, og etter et seks uker langt opphold i Sverige kom hun hjem til Hamar.

Jonassen skriver om befrielsen fra Mauthausen:

Inger-Johanne Kolberg og Thora Knudsen var blant de uheldige som var blitt sendt på dødsmarsj til Mauthausen. Dit kom de hvite bussene 2. april, men uten navnelisten over kvinnene i leiren som Wanda Hjort hadde skaffet i Ravensbrück. Det var først på tilbaketuren at det kom fram at det fantes 16 norske kvinner i leiren. En liste over navnene deres var blitt smuglet ut etter initiativ fra Thora Knudsen. Hun hadde kontakt med en østerriker som hun visste bodde på brakke sammen med nordmenn. Det var umulig å snu, men lederen for ekspedisjonen, Dr. Hans Arnoldsson, reiste sørover igjen 14 dager senere. Arnoldsson fortalte om ekspedisjonen i boken «Natt och dimma»: De «sexton kvinnornas glädje över att se oss var oforställd och obeskrivelig. De hade uppgivit allt hopp om at bliva befriade och ändå til timmen för avfärden hade de varit helt ovitande om vad som förestod.»

[2]

I et intervju hun ga etter hjemkomsten fortalte hun hva som hadde skjedd i 1943. Den 3. oktober det året var hun på jernbanestasjonen på Hamar sammen med noen venner, da det kom et tysk troppetog. Hun utbrøt «Fy, som her lukter tysker». Med en gang kjente hun en hånd på skulderen, og en tysker sa til henne på norsk at hun var arrestert. Et par dager senere ble hun henta til Hamar kretsfengsel, der hun ble avhørt. Det var altså en slengbemerkning som førte til at hun ble plassert i Nacht und Nebel-kategorien, de som skulle forsvinne i natt og tåke.

Knudsen jobbet ved Midtbyen skole i Hamar fra 1946 til 1974.

Hun satt også som kasserer i Hamar lærerinnelag og var aktiv i Venstre, blant annet som tredje navn på valglista ved kommunevalget i 1963. Hun ble 81 år gammel og er begravet med foreldrene på Hamar kirkegård.

Referanser

  1. ↑ * Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 322. ISBN 9788203267512.
  2. ↑ * Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 502. ISBN 9788203267512.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Thora_Knudsen&oldid=1682171»