Tore Foss

Tore Foss, egentlig Voss, navneendring i 1910 (født 21. februar 1901 i Kristiania, død 6. august 1968 i Oslo) var skuespiller, instruktør og sanger. Han var opprinnelig utdannet som offiser og jurist.

Tore Foss til høyre, sammen med Gösta Ekman og Aase Bye i Petter Petter på Nationaltheatret.

Foto: Ernest Rude/Oslo Museum (1935).

Foss hadde sin filmdebut som spelemannen Harald Bergli i Kristine Valdresdatter fra 1930, den siste stumfilmen som ble produsert i Norge. Her et stillbilde fra filmen hvor spelemannen kommer til bygda.

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Han var teatersjef for Det Nye Teater i årene 1945 til 1947.

Bakgrunn

Tore Foss vokste opp i Kristiania, 1. desember 1910 var familien registert i den ganhske nyoppførte gården i Bygdøy allé 57. Han var sønn av overrettssakfører Johan Ejnar Voss (1868–1948) og Anna Elisabeth Myhr (1872–1957) og var i et miljø preget av interesse for musikk og teater. Faren hadde i studietiden vært aktiv i Studentersangforeningen og Studentersamfundets teater, og farens bror Olaf Voss (1864–1912) var skuespiller ved Nationaltheatret og medstifter av Norsk Skuespillerforbund, og farens andre bror Thorolf Voss (1877–1943) var kapellmester ved Centralteatret.

Han tok examen artium i 1919 og deretter offisersutdannelse, og trolig etter påtrykk av faren som ville ha ham inn som kompanjong i sin advokatforretning, studerte han deretter juss ved universitetet i Kristiania, og ble cand.jur. i 1924 og fikk sakførerbevilling i 1925.

Teater

Til tross for sin juridiske utdannelse, var det skuespiller han vill bli. Da han i 1926 var på et studieopphold i Frankrike, skrev han hjem til faren og sa at han «heller ville sulte ihjel som skuespiller enn å ha det godt som sakfører», noe faren til slutt måtte akseptere. Det følgende året debuterte han som skuespiller på Chat Noir i forestillingen Bedre tider med premiere på nyttårsaften i Brødrene Hals konsertlokale. Han spilte deretter i de to følgende produksjonene på Chat Noir, Ikke på munden, premiere 22. mars 1927 og Gar det så går det, med premiere i mai 1927.

Han spilte deretter i oppsetningen Periferi, med premiere 13. okt. 1927 på Agnes Mowinckels eksperimentscene Balkongen som også spilte Brødrene Hals konsertlokale samtidig med Chat Noir.

Han var senere ansatt ved Nationaltheatret i årene 1934 til 1938, ved Centralteatret i årene 1948 til 1951 og Folketeatret i årene 1957 1959, men hans hovedvirke kom til å bli ved Det Nye Teater (senere Oslo Nye Teater), hvor han var teatersjef i årene 1945 til 1947, og skuespiller i flere perioder gjennom karrieren, den siste av denne fra 1959 til hans avskjedforestilling på scene, som var Søster Blanche og karmeliterne med premiere 29. november 1966. Hans siste rolle var ved Nationaltheatret i oppsetningen Stemmer som var basert på radioopptak og opplesing av tekster av Knut Hamsun og med premiere 19. november 1987.

Kilder

• Tore Foss i Norsk biografisk leksikon
• Tore Foss på sceneweb
• Tore Voss i Historisk befolkningsregister.