Torggata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (lenkeretting) |
|||
(31 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Torggata fra Hausmanns gate.JPG|Torggata sett fra Hausmanns gate.|Chris Nyborg (2013)}} | {{thumb|Torggata fra Hausmanns gate.JPG|Torggata sett fra Hausmanns gate.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
'''[[Torggata (Oslo)|Torggata]]''' i [[Oslo]] går fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]]. Den ble opparbeida fra Stortorvet til [[Youngstorget]] i [[1846]]. I [[1857]] ble den ført videre fra Youngstorget, og i [[1876]] ble gata ført helt fram til [[Ankerbrua (Oslo)|Ankerbrua]]. Den het først Øvre Torvegade, og ble i [[1852]] omdøpt til Torvegade. | '''[[Torggata (Oslo)|Torggata]]''' i [[Oslo]] går fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]]. Den ble opparbeida fra Stortorvet til [[Youngstorget]] i [[1846]]. I [[1857]] ble den ført videre fra Youngstorget, og i [[1876]] ble gata ført helt fram til [[Ankerbrua (Oslo)|Ankerbrua]]. Den het først Øvre Torvegade, og ble i [[1852]] omdøpt til Torvegade. Det ser ut til at den fulgte deler av traséen til den eldre [[Gåsegangen (Oslo)|Gåsegangen]]. Også Nedre Torvegade gikk i området og ble borte under utbyggingen, blant annet lå [[Christiania Dampvaskeri]], også kalt Torvegadens Vadske- og Badeanstalt til denne, på samme tomt på dagens nr. 16, [[Torggata bad]] og ble revet for å oppføre denne. | ||
Langs mye av gateløpet var det lenge [[byløkke]]r. På vestsida begynte utparsellering og bygging allerede i åra 1855–1862, mens det på østsida kom noe senere, fra 1859 til 1872. Den siste tomta som ble bebygd var nr. 36, i 1894. Torggata ble først og fremst ei forretningsgate, og det kom også serveringssteder og underholdningstilbud. Den vestlige delen, fra Stortorvet til Youngstorget, er regulert som gågate. Den østlige delen var tidligere helt åpen for trafikk. I [[2011]] ble den regulert til gågate, men pr. 2013 er den fortsatt i praksis en miljøgate, med store begrensninger på biltrafikk men ikke et forbud mot kjøring. | Langs mye av gateløpet var det lenge [[byløkke]]r. På vestsida begynte utparsellering og bygging allerede i åra 1855–1862, mens det på østsida kom noe senere, fra 1859 til 1872. Den siste tomta som ble bebygd var nr. 36, i 1894. Torggata ble først og fremst ei forretningsgate, og det kom også serveringssteder og underholdningstilbud. Den vestlige delen, fra Stortorvet til Youngstorget, er regulert som gågate. Den østlige delen var tidligere helt åpen for trafikk. I [[2011]] ble den regulert til gågate, men pr. 2013 er den fortsatt i praksis en miljøgate, med store begrensninger på biltrafikk men ikke et forbud mot kjøring. | ||
Linje 21: | Linje 21: | ||
|[[1902]] | |[[1902]] | ||
|[[Hasselgården (Oslo)|Hasselgården]] | |[[Hasselgården (Oslo)|Hasselgården]] | ||
|Oppført for [[Larsen & Lütken]], ark. [[Carl | |Oppført for [[Larsen & Lütken]], ark. [[Carl Michalsen]]. Navn etter tidl. bygning på nabotomta mot øst, som var eid av H. Chr. Hassel på slutten av 1800-tallet. [[Hennes & Mauritz]] holder til her. | ||
|[[Fil:Torggata 1 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Torggata 1 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 39: | Linje 39: | ||
|[[1931]]–[[1932]] | |[[1931]]–[[1932]] | ||
|Forretningsgård | |Forretningsgård | ||
|Oppført/ombygd for [[Ingwald Nielsen (jernvareforretning)|Ingwald Nielsen]], ark. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] og [[Harald Petersen ( | |Oppført/ombygd for [[Ingwald Nielsen (jernvareforretning)|Ingwald Nielsen]], ark. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] og [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|Harald Petersen]]. Jernvareforretningen «Ingwald» flytta hit fra Nytorvet 5 i 1914. Nr. 6 ble revet da, og nr. 4 ble ombygd. Da den nye nr. 6 ble oppført ble de to bygningene en sammenhengende forretningsgård. [[Clas Ohlsson]], en butikk av samme slag som «Ingwald», holder til i nr. 2,4 og 6, og det er felles kontorinngang for alle tre bygninger. I NR. 4 sto det tidligere en bygård fra 1861, arkitekt [[Thøger Binneballe]]. | ||
|[[Fil:Torggata 4 i Oslo.JPG|100px]]<br/>[[Fil:Torggata 6 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Torggata 4 i Oslo.JPG|100px]]<br/>[[Fil:Torggata 6 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 58: | Linje 58: | ||
|Forretningsgård | |Forretningsgård | ||
|Tidl. [[Karl A. Jensen (forretning)|Karl A. Jensen]], nå [[Gina Tricot]] og andre. [[Folkeuniversitetet i Oslo]] har lokaler i øvre etasjer. | |Tidl. [[Karl A. Jensen (forretning)|Karl A. Jensen]], nå [[Gina Tricot]] og andre. [[Folkeuniversitetet i Oslo]] har lokaler i øvre etasjer. | ||
|[[Fil:Torggata 7 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Karl A. Jensens nye forretningsgaard - no-nb digifoto 20160125 00124 NB NS 000225.jpg|100px]]<br />[[Fil:Torggata 7 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|8 | |8 | ||
| | |[[1939]] | ||
| | |Forretningsgård | ||
| | |Oppført for [[Christiania Dampkjøkken]], ark. [[Arne Eide]] og [[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Morgenstierne]]. Senere [[Noroff Mediegymnas]], nå forretningsgård. | ||
|[[Fil:Torggata 8 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Torggata 8 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 69: | Linje 69: | ||
|[[1890]]/[[1903]] | |[[1890]]/[[1903]] | ||
|[[Eldorado kino]] | |[[Eldorado kino]] | ||
|Ark. [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]] (oppføring 1890) og [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] | |Ark. [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]] (oppføring 1890) og [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] ombygging 1903 til [[Fahlstrøms Theater]] i årene [[1903]] til [[1911]], deretter kino og varietéteater fram til [[2012]] som den siste av Oslo-kinoene som var oppretta før kinoloven av 1913. Etter stengningen er det åpna bokhandel i lokalene. | ||
[[Hans Wiers-Jenssen]] skrev Norges første revy, ''Tutti-Frutti'', som ble oppført 101 ganger på Eldorado teater i Kristiania i perioden 1893-1894. Forfatteren Hans Seland opptrådte her som gjesteartist med sine «hikstorier» fremført på landsmål. | |||
I 1924 ble Torggata 9 (Fahlstrøms teater – (senere Eldorado scene) kjøpt av Det Norske Teatret for 920 000 med tanke på fremtidig lokalisering. Planen ble endret og gården solgt til Oslo kommune våren 1928 for 1,1 mill. | |||
|[[Fil:Torggata 9A i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Torggata 9A i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|10 | |10 | ||
|ca. [[1870]]–[[1900]] | |ca. [[1870]]–[[1900]] | ||
Linje 87: | Linje 89: | ||
|[[1863]] | |[[1863]] | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Tidl. kjøttforretningen [[Jensen | |Ark. [[Thøger Binneballe]]. Tidl. kjøttforretningen [[Axel Jensen Pølsefabrikk|Axel Jensen]], lagt ned september 1964. | ||
| | |[[Fil:Torggata 13 Oslo.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|16 | |16 | ||
|[[1925]]–[[1935]] | |[[1925]]–[[1935]] | ||
|[[Torggata bad]] | |[[Torggata bad]] | ||
| | |Opprinnelig [[Christiania Dampvaskeri]] fra [[1861]], erstattet med dagens bygning som offentlig bad, (ark. [[Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]), nå forretningslokaler, serveringssteder og konsertlokaler | ||
|[[Fil:Torggata bad Oslo 2012.jpg|100px]] | |[[Fil:Christiania Dampvaskeri.jpg|100px]]<br>[[Fil:Torggata bad Oslo 2012.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|17 | |17 | ||
Linje 105: | Linje 107: | ||
|[[1876]] | |[[1876]] | ||
|Bygård | |Bygård | ||
| | |Ark. [[Thøger Binneballe]]. | ||
|[[Fil:Torggata 18 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Torggata 18 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 147: | Linje 149: | ||
|[[1884]] | |[[1884]] | ||
|Bygård | |Bygård | ||
| | |Bygård i [[nyrenessanse]], arkitekt [[Anselm Liljeström]]. Fire etasjer i pussdet tegl. Første etasje forretningslokaler, og som senere er bygget om slik at det opprinnelige uttrykket er borte. De øvrige tre har seks leiligheter med 42 beboere i 1900. Annen etasje har en sirlig kvaderpuss i grunt relieff, og i annen og tredje etasje adskilles vindusaksene av pilastre. I øverste etasje er disse utstyrt med forenklede komposittkapiteler. Senere skifte av vinduer har redusert nyrenessansepreget. | ||
|[[Fil:Torggata 26 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Torggata 26 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 167: | Linje 169: | ||
| | | | ||
|[[Fil:Torggata 29 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Torggata 29 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |||
|30 | |||
| | |||
|Bygård | |||
|Hjørnegård mot [[Osterhaus' gate]]. I hjørnelokalene lå opprinnelig Emil Andersens gullsmedforretning, senere fram til 1966 renseri da gården ble bygget om i 1967. I dag serveringssted (Taco República). | |||
|[[Fil:Torggata 30.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|31 | |31 | ||
Linje 183: | Linje 191: | ||
|[[1862]] | |[[1862]] | ||
|Forretningsgård/fabrikk | |Forretningsgård/fabrikk | ||
|[[Moritz Glotts tobakfabrik]] fra [[ | |[[Moritz Glotts tobakfabrik]] fra [[1913]], kjøpt opp av [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]] i 1959. | ||
|[[Fil:Torggata 33 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Torggata 33 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 213: | Linje 221: | ||
|[[1926]] | |[[1926]] | ||
|Trehus | |Trehus | ||
|Oppført for [[ | |Oppført for [[Østkantutstillingen]]. | ||
|[[Fil:Torggata 53 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Torggata 53 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 220: | Linje 228: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* {{Gul liste Oslo}} | * {{Gul liste Oslo}} | ||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.913162|N|10.746489|Ø}} | {{artikkelkoord|59.913162|N|10.746489|Ø}} |
Nåværende revisjon fra 20. nov. 2022 kl. 16:31
Torggata i Oslo går fra Stortorvet til Ankertorget. Den ble opparbeida fra Stortorvet til Youngstorget i 1846. I 1857 ble den ført videre fra Youngstorget, og i 1876 ble gata ført helt fram til Ankerbrua. Den het først Øvre Torvegade, og ble i 1852 omdøpt til Torvegade. Det ser ut til at den fulgte deler av traséen til den eldre Gåsegangen. Også Nedre Torvegade gikk i området og ble borte under utbyggingen, blant annet lå Christiania Dampvaskeri, også kalt Torvegadens Vadske- og Badeanstalt til denne, på samme tomt på dagens nr. 16, Torggata bad og ble revet for å oppføre denne.
Langs mye av gateløpet var det lenge byløkker. På vestsida begynte utparsellering og bygging allerede i åra 1855–1862, mens det på østsida kom noe senere, fra 1859 til 1872. Den siste tomta som ble bebygd var nr. 36, i 1894. Torggata ble først og fremst ei forretningsgate, og det kom også serveringssteder og underholdningstilbud. Den vestlige delen, fra Stortorvet til Youngstorget, er regulert som gågate. Den østlige delen var tidligere helt åpen for trafikk. I 2011 ble den regulert til gågate, men pr. 2013 er den fortsatt i praksis en miljøgate, med store begrensninger på biltrafikk men ikke et forbud mot kjøring.
De to delene av gata har svært forskjellig preg. Den vestlige delen er en typisk sentral forretningsgate der forskjellige butikkkjeder har tilhold, mens den østlige er prega av innvandrerbutikker.
Det meste av gata ligger i bydel St. Hanshaugen, men stykket fra Hausmanns gate til Ankerbrua ligger i bydel Grünerløkka. Det er langs dette siste stykket svært lite bebyggelse.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1902 | Hasselgården | Oppført for Larsen & Lütken, ark. Carl Michalsen. Navn etter tidl. bygning på nabotomta mot øst, som var eid av H. Chr. Hassel på slutten av 1800-tallet. Hennes & Mauritz holder til her. | |
2 | 1940–1941 | Forretningsgård | Oppført for Kristiania Hypothek og Realkredit-Bank, senere Realbanken. Ark. Kristian Hjalmar Biong og Henrik Biong. Bankens navn står fortsatt på veggen. Clas Ohlsson og andre butikker. Clas Ohlsson holder også til i nr. 4 og 6, og det er felles kontorinngang for alle tre bygninger. | |
3 | ca. 1870–1900 | Forretningsgård | ||
4-6 | 1931–1932 | Forretningsgård | Oppført/ombygd for Ingwald Nielsen, ark. Harald Aars og Harald Petersen. Jernvareforretningen «Ingwald» flytta hit fra Nytorvet 5 i 1914. Nr. 6 ble revet da, og nr. 4 ble ombygd. Da den nye nr. 6 ble oppført ble de to bygningene en sammenhengende forretningsgård. Clas Ohlsson, en butikk av samme slag som «Ingwald», holder til i nr. 2,4 og 6, og det er felles kontorinngang for alle tre bygninger. I NR. 4 sto det tidligere en bygård fra 1861, arkitekt Thøger Binneballe. | |
5 | ant. 1863 | Bygård | Ombygd 1893. Bakbygning fra 1932. Ludvig Jensen & Co. holdt til her, og Jensen bodde selv i bygningen fra 1873 til 1888. | |
5B | Bygård | Tidl. holdt P.M. Jensen til her. I 1970- og 1980-åra serveringsstedet Ridderhallen, senere Tiger Tiger. | ||
7 | Forretningsgård | Tidl. Karl A. Jensen, nå Gina Tricot og andre. Folkeuniversitetet i Oslo har lokaler i øvre etasjer. | ||
8 | 1939 | Forretningsgård | Oppført for Christiania Dampkjøkken, ark. Arne Eide og Christian Morgenstierne. Senere Noroff Mediegymnas, nå forretningsgård. | |
9 | 1890/1903 | Eldorado kino | Ark. Harald Olsen (oppføring 1890) og Henrik Bull ombygging 1903 til Fahlstrøms Theater i årene 1903 til 1911, deretter kino og varietéteater fram til 2012 som den siste av Oslo-kinoene som var oppretta før kinoloven av 1913. Etter stengningen er det åpna bokhandel i lokalene.
Hans Wiers-Jenssen skrev Norges første revy, Tutti-Frutti, som ble oppført 101 ganger på Eldorado teater i Kristiania i perioden 1893-1894. Forfatteren Hans Seland opptrådte her som gjesteartist med sine «hikstorier» fremført på landsmål. I 1924 ble Torggata 9 (Fahlstrøms teater – (senere Eldorado scene) kjøpt av Det Norske Teatret for 920 000 med tanke på fremtidig lokalisering. Planen ble endret og gården solgt til Oslo kommune våren 1928 for 1,1 mill. |
|
10 | ca. 1870–1900 | Forretningsgård | ||
11 | ca. 1870–1900 | Forretningsgård | Har flere bakgårdsbygninger. | |
13 | 1863 | Bygård | Ark. Thøger Binneballe. Tidl. kjøttforretningen Axel Jensen, lagt ned september 1964. | |
16 | 1925–1935 | Torggata bad | Opprinnelig Christiania Dampvaskeri fra 1861, erstattet med dagens bygning som offentlig bad, (ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide), nå forretningslokaler, serveringssteder og konsertlokaler | |
17 | ca. 1870–1900 | Bygård | ||
18 | 1876 | Bygård | Ark. Thøger Binneballe. | |
20 | 1879 | Forretningsgård | Tidl. Reidar Sundvall Fisk og vilt. Nå Oslo Sportslager. | |
21 | 1862 | Forretningsgård | ||
22 | ca. 1870 | Bygård | ||
23 | 1863/1884 | Forretningsgård | Oppført for brødrene Wellén. Hovedbygningen er tilbaketrukket, mens bygningen ut mot gata ble reist i hagen i 1884. Fasadene ble endra i 1935 og 1960. | |
24 | 1883 | Murgård | Ringnes Bryggeri kjøpte bygningen i 1897. Restauranten Torvstevnet i andre etasje fra 1897 til slutten av 1930-åra, med svært populær uteservering i bakhagen. | |
25 | 1872 | Bygård | ||
26 | 1884 | Bygård | Bygård i nyrenessanse, arkitekt Anselm Liljeström. Fire etasjer i pussdet tegl. Første etasje forretningslokaler, og som senere er bygget om slik at det opprinnelige uttrykket er borte. De øvrige tre har seks leiligheter med 42 beboere i 1900. Annen etasje har en sirlig kvaderpuss i grunt relieff, og i annen og tredje etasje adskilles vindusaksene av pilastre. I øverste etasje er disse utstyrt med forenklede komposittkapiteler. Senere skifte av vinduer har redusert nyrenessansepreget. | |
27 | 1880-åra | Bygård | Restauranten Cacadou. | |
28 | 1863 | Bygård | ||
29 | 1871 | Bygård | ||
30 | Bygård | Hjørnegård mot Osterhaus' gate. I hjørnelokalene lå opprinnelig Emil Andersens gullsmedforretning, senere fram til 1966 renseri da gården ble bygget om i 1967. I dag serveringssted (Taco República). | ||
31 | 1872 | Bygård | ||
32 | 1895 | Bygård | ||
33 | 1862 | Forretningsgård/fabrikk | Moritz Glotts tobakfabrik fra 1913, kjøpt opp av Conrad Langaards tobakksfabrikk i 1959. | |
34 | 1889 | Bygård | Bakgårdsbygning fra 1862. | |
35 | 1895 | Bygård | ||
36 | 1888 | Bygård | Ark. Henrik Nissen. 36A mot gata, 36B er bakbygning fra 1860-åra. | |
38-40 | Bygård | Har også adressen Hausmanns gate 29B. Huser blant annet Café Sara. | ||
51-53 | 1926 | Trehus | Oppført for Østkantutstillingen. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
Koordinater: 59.913162° N 10.746489° Ø