Ullern (gård i Oslo)

Ullern gnr 28 var en matrikkelgård som hadde hovedbøle ved dagens bebyggelse i Ullern allé i Ullern i Oslo kommune. Navnet kommer fra norrønt: Ullarin som er en sammensetning av genitivsformen av gudenavnet Ullr og vin, som betyr naturlig eng, altså guden «Ullrs naturlige eng».

Ullern
Ullern øvre.jpg
Våningshuset på Ullern øvre etter ombygging til sveitserstil mellom 1876 og 1894. Bygningen brant ned i 1988
Først nevnt: 1357/1358
Rydda: Antatt rundt år 400
Sted: Ullern
Kommune: Oslo
Gnr.: 28
Ant. bruksnr.: Seks husmannsplasser
Type: Matrikkelgård

Historie

Funn i området tyder på at det har vært bostetning her lenge.

Gården var i middelalderen klostergods under Nonneseter og etter hvert og Hovedøya som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter reformasjonen i 1537 ble den krongods, hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.

Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde Morten Lauritzen (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og Sørkedalen, herunder Bogstad. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien Leuchs hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch (rundt 1636–1693).

Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester Nils Lauritssøn, og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann Jacob Didriksen Roll (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter Maren Jensdatter. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet.

Etter flere eierskifte ble gården 12. mai 1717 kjøpt av kjøpmann Lars Sørensen Bugge (1690–1744) og det foreligger en rapport fra besiktelsen som da ble foretatt. Gården ble i skjøter av 1. juli 1740 delt da Bugge solgte den øvre halvdelen til Lars Danielssøn på Sollerud og den nedre halvdelen til Axel Abrahamssøn på Vækerø. Det foreligger en avtale om grenseskillet mellom de to gårdene av 8. november 1743, under tegnet av Danielssøn og Abrahamssøn og tinglyst tre dager senere. Det må bemerkes at skogområdet Ullernåsen tilfalt Ullern nedre.

Ullern øvre

 
Bebyggelsen på Ullern øvre før ombyggingen fra 1876.
Foto: Oslo Museum (ca. 1870).

Ullern øvre var opprinnelig bnr 1, senere bnr 448 er det opprinnelige hovedbølet.

Etter fradelingen i 1740 ble gården i 1754 solgt av Lars Danielssøn til prokurator Mathias Egidius Gram (1719–1791), og ved hans død overtatt av sønnen Jens Gram (1755–1806). Etter hans død ble den kjøpt av Carsten Anker (1747–1824).

Etter flere eierskifte ble gården i skjøte av 2. januar 1866 kjøpt av den 28 år gamle, daværende løyntant, senere oberst og hoffsjef Herman Severin Løvenskiold.

Gården hadde da to store toetasjes våningshus med valmtak ved siden av hverandre med langfasadene mot sør på linje, den ene 25 meter lang og den andre 18 meter lang. De lå 13,5 meter fra hverandre og var forbundet med en innelukket gang i utmurt bindingsverk som hadde en klassisk portal på midten. Den østre var lang og smal (25 meter X 9,5 meter), mens den vestre var kortere og bredere (18 meter X 13 meter) og et noe høyere tak. Begge var panelte, rappede og hvitmalte. Den østre var den egentlige hovedbygningen.

I 1876 ble den østre bygningen revet og det veste våningshuset ble av Løvenskiold i årene fram til 1894 bygget om til en stor bygning i sveitserstil og påbygget en ny fløy med en stor sal i andre etasje og østgavlen fikk et stort verandaparti.

Gården ble hovedsakelig drevet av husmenn. Den hadde en dyrket innmark på 500-600 dekar og av husdyr var det vanligvis 40-50 kyr, samt en del ungdyr, ni arbeidshester og 3tre kjørehester.

Den større utparselleringen begynte ved salg av to store tomter på henholdsvis 28 dekar og 52 dekar i 1929 og 1931 i området ovenfor dagens Åsjordet stasjon i dagens Hoffsjef Løvenskiolds vei og fortsatte utover i 1930-åra.

Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene 1978-1984. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets hovedinngang og en stein/jordkjeller, dette er kommunalt listeført for bevaring. Et stabbur som også er fra 1860-åra er bevart og ble 18. juni 1986 vernet etter Plan- og bygningsloven, samt den tilhørende henssynssonen.

Ullern nedre

 
Ullern nedre, sett østover fra tårnet i Ullern kirke.

Ullern nedre, bnr 5 hadde hovedbøle rett øst for Ullern kirke i Ullernveien 29, omtrent midt i sløyften som dannes av Nedre Ullern terrasse som har navn etter gården og ble bygget ut da gårdstunet ble revet. Gården ble fradelt i 1740 og var i bondeeie fra 1770. I skjøte av 13. juli 1878 ble den kjøpt av Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878, som da satt med hele gården igjen.

Til gården hørte også Ullernåsen som på denne tiden var helt nedhugget bortsett fra noe furuskog i nordvest av forrige eier, trelasthandler M. Torgersen, som hadde kjøpt gården sammen med sin bror i 1872, men måtte selge til Løvenskiold da bunnen falt ut av tømmermarkedet på denne tiden.

Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i Mærradalen, rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og fraktet ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker ned til gården. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne Aker vannverk levere kommunalt vann i området.

Gården avga grunn til Ullern kirke og Ullern kirkegård, innviet i 1903 og den øvrige utparselleringen kom i årene etter første verdenskrig, særlig fra 1930-åra. Jordbruk ble drevet fram til rundt 1917.

Gården forble i Løvenskioldsfamiliens eie fram til tunet ble revet i 1942 og tomta utparsellert.

Husmannsplasser

 
Husmannsplassen Kjos.
Maleri: Axel Løvenskiold/Ullern gårds historie, s. 25

Ullern hadde seks husmannsplasser med tun plassert som oppgitt:

Husmannsoversikten 1770 nevner plassene Kioss, Piiseboroa og Brendingen. Det er ikke kjent om de to siste er egene plasser eller andre navn på de nevnte plassene.

Kilder


Koordinater: 59.92805° N 10.65023° Ø