Vestfoldbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Vestfoldbanen]]''' er jernbanelinja mellom [[Drammen]] og [[Skien]] over [[Eidanger]]. Opprinnelig navn var '''Jarlsbergbanen''', men den ble også kalt '''Grevskapsbanen'''. I 1930 ble navnet endret til Vestfoldbanen. Banestrekningen er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til [[Larvik]] i 1881 og videre til Eidanger og Skien i 1882.  
'''[[Vestfoldbanen]]''' er jernbanelinja mellom [[Drammen]] og [[Skien]] over [[Eidanger]]. Opprinnelig navn var '''Jarlsbergbanen''', men den ble også kalt '''Grevskapsbanen'''. I 1930 ble navnet endret til Vestfoldbanen. Banestrekningen er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til [[Larvik]] i 1881 og videre til Eidanger og Skien i 1882.  


Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eidanger]] til [[Brevik]]. [[Brevikbanen]] hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt «kalktog» der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015).
Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eiganger]] til [[Brevik]]. [[Brevikbanen]] hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt «kalktog» der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015).


[[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble slått sammen til [[Vestfold Privatbaner]] i 1934, og i 1938 ble begge nedlagt.  
[[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble slått sammen til [[Vestfold Privatbaner]] i 1934, og i 1938 ble begge nedlagt.  


Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegnet av arkitekt [[Balthazar Lange (1854-1937)|Balthazar Lange]]. Bygningene på [[Tønsberg (Vestfoldbanen)|Tønsberg gamle]] og [[Larvik (Vestfoldbanen)|Larvik]] stasjon (1881) ble oppført i mur på grunn av [[murtvang]]en som var innført i byene. De hadde samme planløsning, men var speilvendte. Begge er holdt i [[nyrenessanse]]stil. Fire bystasjoner hadde bygninger av tre: [[Holmestrand (Vestfoldbanen)|Holmestrand]], [[Sandefjord (Vestfoldbanen)|Sandefjord]], [[Porsgrunn (Vestfoldbanen)|Porsgrunn]] og [[Skien (Vestfoldbanen)|Skien G]]. De tre første av disse var like og tegnet som store bygninger i [[sveitserstil]] med to tverrstilte fløyer mot plattform- og bysiden. Mot bysiden var det også en midtgavl. I Skien ble en bygård innkjøpt og ombygd til stasjonsbygning. Lange tegnet tre normaler for mellomstasjoner. ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' var på 123 m² og ble oppført på [[Skoger (Vestfoldbanen)|Skoger]], [[Sem (Vestfoldbanen)|Sem]] og [[Stokke (Vestfoldbanen)|Stokke]]. ''3. klasse'', 98 m² ble oppført på [[Nykirke (Vestfoldbanen)|Nykirke]], [[Lauve (Vestfoldbanen)|Lauve]] og [[Eidanger (Vestfoldbanen)|Eidanger]]. ''4. klasse'' ble oppført på [[Galleberg (Vestfoldbanen)|Galleberg]], [[Barkåker (Vestfoldbanen)|Barkåker]], [[Råstad (Vestfoldbanen)|Råstad]], [[Jåberg (Vestfoldbanen)|Jåberg]] og [[Bjørkedal (Vestfoldbanen)|Bjørkedal]].
Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegna av [[Balthazar Lange]].


Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor (1067 mm sporvidde). Det var stor debatt om sporvidden da den ble anlagt, og det var [[Carl Abraham Pihl]] som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til [[Drammenbanen]] og [[Randsfjordbanen]]. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift.  
Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor (1067 mm sporvidde). Det var stor debatt om sporvidden i forkant, og det var [[Carl Abraham Pihl]] som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til [[Drammenbanen]] og [[Randsfjordbanen]]. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift.  


Vestfoldbanen en viktig del av InterCity-systemet på [[Østlandet]]. Det er anlagt dobbeltspor på det meste av strekningen fram til [[Tønsberg]]. Resten gjenstår, men er under planlegging (2015). Hele banen får etter hvert dobbeltpor, og strekningen bygges for fart opp til 250 km/t.  
Vestfoldbanen en viktig del av InterCity-systemet på [[Østlandet]]. Det er anlagt dobbeltspor på det meste av strekningen fram til [[Tønsberg]]. Resten gjenstår, men er under planlegging (2015). Hele banen får etter hvert dobbeltpor, og strekningen bygges for fart opp til 250 km/t.  
Linje 44: Linje 44:
|[[Holmestrand kommune|Holmestrand]]
|[[Holmestrand kommune|Holmestrand]]
|
|
|Stasjonsbygning og pakkhus revet sommeren 2016.
|
|[[Fil:Holmestrand stasjon 2013.jpg|100px]]
|[[Fil:Holmestrand stasjon 2013.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 79: Linje 79:
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|
|
|Stoppested 07.12.1881, stasjon 01.07.1910, stoppested 01.06.1971, holdeplass 01.10.1971, nedlagt 28.05.1978.<BR>Raastad (1881-1910)<BR>Ny holdeplass (Torp) opprettet samme sted på motsatt side av sporet 2008.
|Stoppested 1881, stasjon 1910, stoppested 1971, holdeplass 1971, nedlagt 1978. Ny holdeplass (Torp) opprettet samme sted på motsatt side av sporet i 2008.<BR>Opprinnelig Raastad (1881-1910)
|
|
|-
|-
Linje 86: Linje 86:
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|[[Sandefjord lufthavn, Torp]] (buss)
|[[Sandefjord lufthavn, Torp]] (buss)
|Holdeplass 21.01.2008 (På samme sted som Råstad).
|På samme sted som Råstad stoppested.
|
|
|-
|-
Linje 93: Linje 93:
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|
|
|Stasjon 07.12.1881.
|
|[[Fil:Sandefjord stasjon postkort.jpg|100px]]
|[[Fil:Sandefjord stasjon postkort.jpg|100px]]
|-
|-
|''[[Virrik holdeplass|Virrik]]''
|''[[Virik holdeplass|Virrik]]''
|1930
|1930
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|
|
|Holdeplass 25.06.1930, midlertidig nedlagt 22.02.1945. Gjenopprettet 04.06.1959, nedlagt 28.05.1978
|Virik 1930, nedlagt 1978
|
|
|-
|-
Linje 107: Linje 107:
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|
|
|Holdeplass 20.07.1928, nedlagt 28.05.1978.<BR>Skiringsal (1928-1932).
|Nedlagt 1978
|
|
|-
|-
Linje 114: Linje 114:
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|
|
|Stoppested 07.12.1881, stasjon 01.07.1910, stoppested 01.03.1966, holdeplass 01.08.1969, nedlagt 28.05.1978.<BR>Joberg (1881-1894), Jaaberg (1894-1921).
|Stoppested 1881, stasjon 1910, stoppested 1966, holdeplass 1969, nedlagt 1978.<BR>Opprinnelig Joberg (1881-1894), Jaaberg (1894-1921).
|
|-
|''[[Istre holdeplass|Istre]]''
|1929
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|Holdeplass 01.07.1929, nedlagt 14.02.1946
|
|-
|''[[Hybbestad holdeplass|Hybbestad]]''
|1929
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|Holdeplass 01.07.1929. Midlertidig nedlagt ca. 1940. Gjenopprettet 14.02.1946. Nedlagt 28.05.1978.<BR>Hyppestad (1929-1932).
|
|-
|''[[Skalberg holdeplass|Skalberg]]''
|1928
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|Holdeplass 02.04.1928, nedlagt 28.05.1978.<BR>Skalleberg (1928-1932).
|
|
|-
|-
Linje 142: Linje 121:
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|
|Stasjon 07.12.1881.<BR>Tjødling (1881–1894), Tjølling (1894–1919), Løve (1919–1933). Stasjonen ble ubemannet og persontrafikken opphørte 28.05.1978.
|Opprinnelig Tjødling stasjon (1881–1894), Tjølling stasjon (1894–1919), Løve stasjon (1919–1933). Ubemannet fra 1978.  
|
|-
|''[[Vikvegen holdeplass|Vikvegen]]''
|1929
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|Holdeplass 01.07.1929, nedlagt 28.05.1978.<BR>Vikveien (1929-1932).
|
|
|-
|-
Linje 156: Linje 128:
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|
|Stoppested 18.10.1904, holdeplass 01.01.1971, nedlagt 28.05.1978.<BR>Østby (1904-1914).
|Stoppested 1904, holdeplass 1971, nedlagt 1978.<BR>Opprinnelig Østby (1904-1914).
|
|-
|''[[Guri holdeplass|Guri]]''
|1929
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|Holdeplass 01.07.1929, nedlagt 28.05.1978.<BR>Guren (1929-1932).
|
|-
|''[[Kaupang holdeplass|Kaupang]]''
|1928
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|Holdeplass 20.07.1928, nedlagt 28.05.1978.
|
|
|-
|-
Linje 177: Linje 135:
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|
|Stoppested 01.09.1885, holdeplass 01.03.1947, nedlagt 28.05.1978.
|Stoppested 1885, holdeplass 1947, nedlagt 1978.
|
|-
|''[[Skreppestad holdeplass|Skreppestad]]''
|1929
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|Holdeplass 01.07.1929, nedlagt 28.05.1978.
|
|-
|''[[Lågen holdeplass|Lågen]]''
|1929
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|Holdeplass 01.07.1929, nedlagt 28.05.1978.
|
|-
|''[[Torstrand holdeplass|Torstrand]]''
|1930
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|Holdeplass 25,06.1930, nedlagt 18.11.1945.
|
|
|-
|-
Linje 205: Linje 142:
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|
|Stasjon 07.12.1881.<BR>Laurvig (1881-1891).
|
|[[Fil:Storgata 15 (Larvik).jpg|100px]]
|[[Fil:Storgata 15 (Larvik).jpg|100px]]
|-
|''[[Skogtveit holdeplass|Skogtveit]]''
|1950
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|Holdeplass 17.06.1950, hpx 03.06.1973, nedlagt 28.05.1978.<BR>Skaugtvedt (17.06.1950-?.10.1950).
|
|-
|-
|[[Kjose stasjon|Kjose]]
|[[Kjose stasjon|Kjose]]
Linje 219: Linje 149:
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|
|Stasjon 24.11.1882, stoppested 19.11.1971, holdeplass 01.01.1972.<BR>Tjose (1882-1894).<BR>Enkelte tog har fortsatt behovstopp her pr. 2016.
|Stasjon 1882, stoppested 1971, holdeplass 1972.<BR>Opprinnelig Tjose (1882-1894).
|
|-
|''[[Strandsmyr holdeplass|Strandsmyr]]''
|1938
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|Holdeplass 15.05.1938, hpx 29.05.1983, nedlagt 15.08.1997
|
|
|-
|-
Linje 233: Linje 156:
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|
|Stoppested 23.01.1899, holdeplass 01.06.1958.<BR>Ekenes (1899-1921).<BR>Enkelte tog har fortsatt behovstopp her pr. 2016.
|Stoppested 1899, holdeplass 1958.<BR>Opprinnelig Ekenes (1899-1921).
|
|-
|''[[Bakke holdeplass|Bakke]]''
|1934
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|Holdeplass 01.07.1934, hpx 03.06.1973, nedlagt 28.05.1978
|
|
|-
|-
Linje 247: Linje 163:
|[[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]
|[[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]
|
|
|Stasjon 24.11.1882, ubemannet fra 01.01.1972<BR>Aaklungen (1882-1921).<BR>Enkelte tog har fortsatt behovstopp her pr. 2016.
|Stasjon 1882, ubemannet fra 1972<BR>Opprinnelig Aaklungen (1882-1921).
|
|-
|''[[Norddal holdeplass|Norddal]]''
|1952
|[[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]
|
|Holdeplass 23.01.1952, hpx 03.06.1973, nedlagt 28.05.1978
|
|-
|''[[Bjørkedal stasjon|Bjørkedal]]''
|1882
|[[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]
|
|Stasjon 24.11.1882, stoppested 01.05.1925, holdeplass 01.06.1965, hpx 03.06.1973, nedlagt 28.05.1978<BR>Birkedalen (1882-1894), Bjørkedalen (1894-1921).
|
|-
|''[[Tjølsrud holdeplass|Tjølsrud]]''
|1956
|[[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]
|
|Holdeplass 03.06.1956, hpx 03.06.1973, nedlagt 28.05.1978<BR>Kjølsrud (03.06.1956-?.06.1956).
|
|
|-
|-
Linje 275: Linje 170:
|[[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]
|[[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]
|[[Brevikbanen]]
|[[Brevikbanen]]
|Stasjon 24.11.1882, ubemannet fra 02.03.1987, persontrafikk opphørt 01.06.1986.
|Ubemannet fra 1987
|
|
|-
|-
Linje 281: Linje 176:
|1882
|1882
|[[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]
|[[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]
|[[Bratsbergbanen]]
|
|
|Stasjon 24.11.1882<BR>Porsgrund (1882-1930)
|
|
|-
|-
Linje 288: Linje 183:
|1916
|1916
|[[Skien kommune|Skien]]
|[[Skien kommune|Skien]]
|
|[[Bratsbergbanen]]
|Nedlagt 2004 og 2006 (?).<BR>Menstad stasjon (1916–1917).
|Nedlagt 2004 og 2006 (?). Opprinnelig Menstad stasjon (1916–1917).
|
|
|-
|-
Linje 295: Linje 190:
|1916
|1916
|[[Skien kommune|Skien]]
|[[Skien kommune|Skien]]
|[[Bratsbergbanen]]
|[[Skien gamle stasjon|Skien G]]
|Stasjon 1916, holdeplass 1973, nedlagt 1995.<BR>Ekornrød (1916-1917).
|Stasjon 1916, holdeplass 1973, nedlagt 1995.<BR>Opprinnelig Ekornrød (1916-1917).
|
|-
|''[[Blåbærstien holdeplass|Blåbærstien]]''
|1934
|[[Skien kommune|Skien]]
|
|hp 10.10.1934, nedl. 1938, hp 03.01.1955, hpx 28.05.1967, nedl. 31.05.1970.
|
|
|-
|-
Linje 310: Linje 198:
|[[Skien kommune|Skien]]
|[[Skien kommune|Skien]]
|
|
|Stasjon 24.11.1882, Sx 16.06.1921, stasjon 15.05.1927, holdeplass 26.05.1963, hpx 28.05.1967. Etter 1967 sidespor.<BR>Skien (1882-1917). Vestfoldbanens opprinnelige endepunkt.
|Nedlagt 1963.
|
|
|-
|-
|([[Skien stasjon|Skien]])
|[[Skien stasjon|Skien]]
|1917
|1917
|[[Skien kommune|Skien]]
|[[Skien kommune|Skien]]
|
|[[Bratsbergbanen]]
|
|
|
|
Linje 326: Linje 214:
* [https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1986.html Tollnes, Roar L.: ''Litt om jernbanen''], Sandar historielag, gr. 3.4, våren 1986
* [https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1986.html Tollnes, Roar L.: ''Litt om jernbanen''], Sandar historielag, gr. 3.4, våren 1986
* [https://snl.no/Vestfoldbanen Vestfoldbanen] i ''Store norske leksikon''
* [https://snl.no/Vestfoldbanen Vestfoldbanen] i ''Store norske leksikon''
*[[Norsk Jernbaneklubb]]s tidsskrift ''På Sporet'' (div. nr.).
* {{WP-lenke|Vestfoldbanen|nb}}
* {{WP-lenke|Vestfoldbanen|nb}}


Sideversjonen fra 26. sep. 2016 kl. 23:50

Vestfoldbanen ved Holmestrand stasjon.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Vestfoldbanen er jernbanelinja mellom Drammen og Skien over Eidanger. Opprinnelig navn var Jarlsbergbanen, men den ble også kalt Grevskapsbanen. I 1930 ble navnet endret til Vestfoldbanen. Banestrekningen er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til Larvik i 1881 og videre til Eidanger og Skien i 1882.

Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten til Holmestrand, for så å gå direkte til Tønsberg og videre til Sandefjord og Larvik. Horten og Åsgårdstrand fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra Skoppum til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra Eiganger til Brevik. Brevikbanen hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt «kalktog» der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015).

Tønsberg-Eidsfossbanen og Holmestrand-Vittingfossbanen ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble slått sammen til Vestfold Privatbaner i 1934, og i 1938 ble begge nedlagt.

Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegna av Balthazar Lange.

Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor (1067 mm sporvidde). Det var stor debatt om sporvidden i forkant, og det var Carl Abraham Pihl som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til Drammenbanen og Randsfjordbanen. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift.

Vestfoldbanen en viktig del av InterCity-systemet på Østlandet. Det er anlagt dobbeltspor på det meste av strekningen fram til Tønsberg. Resten gjenstår, men er under planlegging (2015). Hele banen får etter hvert dobbeltpor, og strekningen bygges for fart opp til 250 km/t.

På Porsgrunn stasjon er det overgangsmulighet for tog til Nordagutu, (Sørlandsbanen) og Notodden.

Stasjoner

Oversikten er satt opp i geografisk rekkefølge fra Drammen til Skien. Nedlagte stasjoner og holdeplasser er satt i kursiv.

Stasjon Åpna Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Drammen 1866 Drammen Drammenbanen og Randsfjordbanen Jernbanestasjonen sett fra Bybrua.JPG
Sande 2001 Sande Stasjon 1881, ubemannet 1978
Holmestrand 1881 Holmestrand Holmestrand stasjon 2013.jpg
Skoppum 1881 Horten
Tønsberg gamle 1881 Tønsberg Nedlagt 1915. Gamle Tønsberg jernbanestasjon.jpg
Tønsberg 1915 Tønsberg Tønsberg stasjon.jpg
Stokke 1881 Stokke kommune Stasjon 1881, ubemannet 1989.
Råstad 1881 Sandefjord Stoppested 1881, stasjon 1910, stoppested 1971, holdeplass 1971, nedlagt 1978. Ny holdeplass (Torp) opprettet samme sted på motsatt side av sporet i 2008.
Opprinnelig Raastad (1881-1910)
Torp (Sandefjord Lufthavn) 2008 Sandefjord Sandefjord lufthavn, Torp (buss) På samme sted som Råstad stoppested.
Sandefjord 1881 Sandefjord Sandefjord stasjon postkort.jpg
Virrik 1930 Sandefjord Virik 1930, nedlagt 1978
Skiringssal 1928 Sandefjord Nedlagt 1978
Jåberg 1881 Sandefjord Stoppested 1881, stasjon 1910, stoppested 1966, holdeplass 1969, nedlagt 1978.
Opprinnelig Joberg (1881-1894), Jaaberg (1894-1921).
Lauve 1881 Larvik Opprinnelig Tjødling stasjon (1881–1894), Tjølling stasjon (1894–1919), Løve stasjon (1919–1933). Ubemannet fra 1978.
Viksfjord 1904 Larvik Stoppested 1904, holdeplass 1971, nedlagt 1978.
Opprinnelig Østby (1904-1914).
Grøtting 1885 Larvik Stoppested 1885, holdeplass 1947, nedlagt 1978.
Larvik 1881 Larvik Storgata 15 (Larvik).jpg
Kjose 1882 Larvik Stasjon 1882, stoppested 1971, holdeplass 1972.
Opprinnelig Tjose (1882-1894).
Eikenes 1899 Larvik Stoppested 1899, holdeplass 1958.
Opprinnelig Ekenes (1899-1921).
Oklungen 1882 Porsgrunn Stasjon 1882, ubemannet fra 1972
Opprinnelig Aaklungen (1882-1921).
Eidanger 1882 Porsgrunn Brevikbanen Ubemannet fra 1987
Porsgrunn 1882 Porsgrunn Bratsbergbanen
Borgestad 1916 Skien Bratsbergbanen Nedlagt 2004 og 2006 (?). Opprinnelig Menstad stasjon (1916–1917).
Eikonrød 1916 Skien Skien G Stasjon 1916, holdeplass 1973, nedlagt 1995.
Opprinnelig Ekornrød (1916-1917).
Skien G 1882 Skien Nedlagt 1963.
Skien 1917 Skien Bratsbergbanen

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestfoldbanen&oldid=831268»