Vestre Haugerud (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (korr) |
(noen opplysninger, om teglverk helt andre steder, hører hjemme i en biografi om eieren) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel|Domkapitlet]] og [[Leksikon:Kantor|kantoriet]] i Oslo andeler i gården. Fra [[Leksikon:Jordebok|jordebøkene]] på 1570-tallet kommer det fram at gården var eid av [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. I skjøte av 1. mai 1662 ble solgt den til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]]. | Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel|Domkapitlet]] og [[Leksikon:Kantor|kantoriet]] i Oslo andeler i gården. Fra [[Leksikon:Jordebok|jordebøkene]] på 1570-tallet kommer det fram at gården var eid av [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. I skjøte av 1. mai 1662 ble solgt den til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]]. | ||
Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til Haagen Halvorsen Blinderen på [[Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans | Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804. | ||
[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]]. | |||
Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til [[Gaustad (gård i Oslo)|Gaustad]], deretter til [[Bygdøy kongsgård]]. | |||
Hovedbygningen, som har grunnmur antatt fra 1640 og stabburet ble vernet 16. juni 1999 i henhold til Plan- og bygningsloven. Våningshuset er bygget om med leiligheter og driftsbygningen i nordenden av tunet er erstattet av en moderne boligblokk. Bygningene er plassert slik at de dannet et gårdstun. | |||
Våningshuset bygget om med leiligheter og driftsbygningen i nordenden av tunet er erstattet av en moderne boligblokk. Bygningene er plassert slik at de dannet et gårdstun | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 09:18
| Vestre Haugerud | |
|---|---|
| |
| Gården sett fra oversiden. Foto: Fritz Holland/Oslo Museum (1938).
| |
| Alt. navn: | Haugerud |
| Først nevnt: | 1307 |
| Rydda: | Middelalderen |
| Sted: | Kringsjå |
| Fylke: | Oslo |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 51 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Flesåstunet 2 |
| Postnummer: | 0860 |
Vestre Haugerud, gnr 51/1, egentlig Haugerud, men kalt Vestre Haugerud for å skille den fra Østre Haugerud på Haugerud i Bydel Alna. Vestre Haugeruds gårdsbygninger ligger i Flesåstunet 2 på Kringsjå i Nordre Aker.
Gården ble ryddet i middelalderen og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til Pål Eiriksson merkesmann. I følge Biskop Eysteins jordebok fra ca 1390 eide Domkapitlet og kantoriet i Oslo andeler i gården. Fra jordebøkene på 1570-tallet kommer det fram at gården var eid av Hovedøya kloster og ble krongods etter reformasjonen. I skjøte av 1. mai 1662 ble solgt den til borgermester i Christiania, Nils Lauritssøn.
Senere var gården eid av Niels Toller den eldre (1592–1642) og Caspar Hermann von Hausmann. Hausmanns enke Karen Toller solgte denne til Haagen Halvorsen Blinderen på Nedre Blindern i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn Halvor Blinderen og var i hans eie fram til han døde i 1804.
John Brandt (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått en vei oppkalt etter seg i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i sveitserstil og stabbur i 1845. Brandt etablerte også Haugerud teglverk nede ved Sognsvannsbekken.
Under andre verdenskrig ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom Sognsvannsbanen og Sognsvannsbekken benyttet til den store Sognsvannsleiren fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til Gaustad, deretter til Bygdøy kongsgård.
Hovedbygningen, som har grunnmur antatt fra 1640 og stabburet ble vernet 16. juni 1999 i henhold til Plan- og bygningsloven. Våningshuset er bygget om med leiligheter og driftsbygningen i nordenden av tunet er erstattet av en moderne boligblokk. Bygningene er plassert slik at de dannet et gårdstun.
Kilder
- Haugerud gård (Vestre) i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Vestre Haugerud (gård i Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no