Vøyen (gård i Bærum)
| Vøyen | |
|---|---|
| |
Foto: Halvor Vreim (1935).
| |
| Alt. navn: | Wøyen; Vøien; Wøien |
| Rydda: | Yngre steinalder |
| Utskilt: | Berger ? |
| Sted: | Vøyenenga |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 78 |
| Type: | Matrikkelgård, proprietærgård |
| Adresse: | Gamle Lommedalsvei 31-37 |
| Postnummer: | 1339 |
Vøyen, også skrevet Wøyen, Vøien eller Wøien, i vestre Bærum, gårdsnummer 78, var en typisk proprietærgård, som aldri har vært eid av bønder.
Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. Tanum kirke eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra yngre jernalder, muligens skilt ut fra sentrumsgården Berger. Navnet kommer av det gamle vadvin som består av stavelsene vad og -vin, altså «gården ved vadestedet over Isielva». Peder Anker bygde i 1800 den første Kølabrua like ovenfor vadestedet.
I middelalderen var Vøien en del av Nesøygodset. Ved Knud Franzens fallitt i 1674 kjøpte Johan Krefting på Bærums Verk gården. Anna Felber Krefting solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra Casper Lomnæs og Vestre Vøyen fra Ebbe Astrup. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området.
Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen Brenne. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i Angerstveien. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var Gupumarka i Vestmarka. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på Vøyenseter (på eldre kart: Vuivollen), som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for Brenna gård. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøyenfossen i Lommedalselva. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe.
Vøyen bygdemølle i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 fikk major Jacob Krefting et kongelig privilegium til å anlegge et teglverk på Vøyen. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved Kadettangen i Sandvika. Dette ble antakelig nedlagt rundt 1900.
I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.
I 1918 ble Vøien overtatt av Guttehjemmet August Herman Francke og gikk navnet Wøyen guttehjem. Det bodde opptil 80 gutter på guttehjemmet som var i drift til sommeren 1956, da det ble mottaksleir for ungarske flyktninger.
I 1939 hadde Vøien (bruksnr. 78/1, 2, 22 og 26) et areal på 922,5 dekar, hvorav 920,5 dekar var til jordbruk. Besetningen var 9 hester, 15 kalver, 2 okser, 11 kviger, 46 kyr, 16 griser, 1 råne og 1 bikube. Det ble dyrket 65 dekar hvete, 10 dekar rug, 65 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 52 dekar poteter, 38 dekar kålrot, 5 dekar fôrmargkål, 3 dekar bringebær, 307 dekar eng til slått. 330 dekar var kulturbeite. I hagen var det 65 frukttrær og 120 bærbusker.
Det 100 kvadratmeter store stabburet fra tidlig 1600-tall, og våningshusene Hurumgården fra tidlig 1800-tall og Vinkelgården fra 1700-tallet er intakte. Bygningene Hurumgården med sidebygningen Libanon, Vinkelgården og stabburet er fredet.
Bygningsmassen på Vøyen Vestre er idag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning.
Småbruk utskilt fra Vøien
Brenne, bruksnr. 78/19 og 12, var en husmannsplass som ble utvidet til et småbruk. I 1939 var bruket på 85 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og noe hjemmeskog. Bonden Anton Olsen dyrket 4 dekar hvete, 12 dekar havre, 1 dekar grønnfôr og 2 dekar poteter. I hagen var det 6 sommerepletrær og 10 bærbusker. Bruket er utparsellert til boliger.
Vang, bruksnr. 78 /16, var et småbruk som tidlig ble skilt ut fra Vøien gård. Muligens var dette det gamle underbruket Vebekk, bosatt i yngre jernalder og skilt ut fra Vøien. Navnet Vang tilsier at det har vært et samlingssted i tilknytning til en større kultplass. I 1939 var det ca. 200 dekar stort, hvorav 183 dekar var jordbruksareal. Besetningen var 3 hester, 1 kalv, 1 okse, 1 kvige, 1 ku og 2 kje. Brukeren Eilif Arneberg dyrket 26 dekar vårhvete, 4 dekar rug, 20 dekar havre og 4 dekar poteter. Det var i en periode drevet av brødrene arkitekt Arnstein og Eilif Arneberg, men er nå utparsellert til boliger og industri.
Vøienengen, bruksnr. 78/10, hvor det fra ca 1895 ble drevet landhandel, er utparsellert til forretninger og boliger.
Møllerløkken (Vai), bruksnr. 78/21, hvor Sundsli fra 1936 har drevet gartneri, er nå blitt utparsellert til boliger. Den søndre del av eikealleen Vøienalleen, langs Bruksbakken ble plantet ca. 1800, mens den nordre delen først ble plantet ved en veiomlegging i 1890.
Hestehagan (Hagan), bruksnr. 78 /17, var skilt ut fra Vøyen og lå nord for Vang. Småbruket var 91 dekar i 1939, hvorav 63 dekar var jordbruksareal og 14 dekar løvskog. Småbrukeren Georg Aamodt hadde en hest, 2 kalver, 2 kviger, 8 kyr, 2 svin og 30 kyllinger. Småbrukeren Georg Aamodt dyrket 5 dekar hvete, 9 dekar havre, 3 dekar blandkorn. 3 dekar grønnfôr, 2,5 dekar poteter, 0,5 dekar kålrot og 1 dekar fôrbete. I hagen var det 14 frukttrær og 13 bærbusker.
Løxa, bruksnr. 78/38, var et småbruk skilt ut fra Vøyen. I 1939 var det på 37 dekar jordbruksareal. Besetningen var 9 svin, 5 gris, 10 voksne kaniner og 40 kaninunger. Småbrukeren Håkon Sommerfeldt var gartner og dyrket 2 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, 18 dekar kål, 1 dekar fôrbete, 1 dekar jordbær, 0,5 dekar rabarbra, 3 dekar bønner og 0,5 dekar erter. I hagen var det 20 solbærbusker. Senere ble gartneriet utvidet med veksthus. Spesialiteten var kaktusproduksjon. Løxa er utparsellert til veier og industri.
Husmannsplasser under Vøien
I 1769 ble følgende husmannsplasser registrert: Vestre Sagbakken, Jonsberg, Bakken, Angerst, Vestre Angerst, Haugen, Vefsrud, Flinter, Brenne, Holmen (Holma), Vefsrud, Tranby, Grinistuen, Vang, Sagbakken Østre, Bråten, Finland, Gupu plass og Tranby under Gupu.
Angerst, bruksnr. 78/35, er utparsellert til boliger. Grindstua, bruksnr. 78/18, er utparsellert til boliger. Bakken, bruksnr. 78/86, er utparsellert til boliger. Holma, bruksnr. 78/33, er utparsellert til industri. Vefsrud, bruksnr. 78/20, er utparsellert til industri.
Kilder
- Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
|
Vøyen (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |