11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»
11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland» (tysk: 11. SS-Freiwilligen-Panzergrenadier-Division «Nordland»)var én av de 38 divisjonene tilhørende Waffen-SS under andre verdenskrig. Divisjonen bestod av frivillige frontkjempere fra Norge, Danmark, Kroatia og folketyskere fra Romania og Ungarn. Divisjonen kjempet blant annet med partisanbekjempelse i Jugoslavia og på østfronten under krigen, herunder i sluttkampene om Berlin.
I februar 1943 ble det gitt ordre fra Berlin og å opprette en ny SS-divisjon basert på ikke-tyske frivillige. Det ble da bestemt å trekke ut SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge», som var basert på Regiment Nordland og Den norske legion fra 5. SS-Panzer-Division «Wiking» og la denne være grunnlaget for den nye divisjonen. Divisjonen var ment å være sammensatt av frivillige fra Norge og Danmark, men ble fylt mye opp av folketyskere fra særlig Ungarn og Romania. Kommandospråket var tysk og språkproblemer gjorde seg gjeldende.
Den ble satt opp våren og forsommeren 1943 i Grafenwöhr i Oberpfalz i Bayern, og supplert med de danske frontkjemperne i SS-Panzergrenadier-Regiment (24) «Danmark», Panzer Abteilung 11 Hermann von Salsa og en rekke avdelinger innen oppklaring, luftvern, artilleri, feltlasarett, samband og ingeniørvåpen.
I juni og juli 1943 ble det drevet hard trening på tropps- og kompaninivå, mens det ble gitt intens befalsutdannelse i bataljon og regimenter.
I august 1943 førte utviklingen i Italia og Jugoslavia til at resten av treningen til Divisjon Nordland ble gjennomført i Kroatia og Bosnia. På dette tidspunktet var det totalt rundt 12 000 mann i hele divisjonen på alle nivå, og rundt 600 av disse var nordmenn, spredt i alle avdelinger. Noe norsk kandidatur til regimentssjef eller høyere var det aldri snakk om, men tre nordmenn førte bataljon, omtrent ti førte kompani og det var et femtitalls norske offiserer som troppsjefer. Nordmenn tjenestegjorde også i adjutantstillinger i regiment og bataljon. Disse norske offiserene hadde alle deltatt i Wiking eller Legionen og var der blitt plukket ut til befalsutdannelse på SS-Junkerschule Tölz.
Divisjonen kjempet var først ved østfronten i Polen, deretter i partisanbekjempelse i Jugoslavia og senere tilbake til østfronten hvor den led store tap, også av norske soldater ved Oranienbaum vest for Leningrad (desember 1943/januar 1944) og ved Narva (februar–juni 1944), noe som sterkt tynet ut rekkene.
De norske soldatedne var med på hele tilbaketrekkingen langs Østersjøkysten til Berlin, hvor restene var med på sluttkampene om byen. Det er ikke kjent hvor mange nordmenn som da var med. Bortsett fra noen få som kom seg vestover til de amerikanske styrkene, måtte de resterende av de overlevende i sovjetisk krigsfangenskap som få av dem overlevde.