Anders Lange (1904–1974)

Anders Langes gravminne på Asker kirkegård.

Foto: Dag Trygsland Hoelseth (2013).

Anders Sigurd Lange (født 5. september 1904 i Aker, død 18. oktober 1974 i Bærum) var politiker og redaktør. Han var grunnlegger av Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, som senere ble til Fremskrittspartiet.

Slekt og familie

Han var sønn av lege Alf Lange og klaverpedagog Anna Elisabeth Svensson. Faren tilhørte slekta Lange fra Holstein.

I 1930 ble han gift med Anne-Marie Bach-Evensen (1906–1967), som var datter av manufakturhandler Kristofer Evensen og Mall Bach. Dette ekteskapet ble oppløst i 1950.

Han ble den 17. juni 1952 gift for andre gang med tannlegesekretær Karin Thurmann-Moe (1927–1978), som var datter av direktør Jan Thurmann-Moe og Ragnhild Gudrun Mjøen.

Liv

Anders Lange ble født på Nordstrand i Aker, i dag i Oslo, men døpt i Fagerborg kirke. Vi finner i folketellinga 1910 familien i Bjelland kommune, som nå er en del av Lindesnes.

Han avla examen artium i Kristiansand i 1924. Han var så skogsarbeider fram til 1926, da han begynte på Oddernes skogskole. I 1927 var han forstmann, og reiste til Argentina der han var forsøksleder ved en skogkulturstasjon fram til 1929.

Da han kom tilbake til Norge ble han ansatt som sekretær i Fedrelandslaget i Kristiansand. Laget var en viktig organisasjon på den politiske høyresida i mellomkrigstida. Fra 1935 ble han sekretær i Fedrelandslaget i Oslo. I 1938 ble han så generalsekretær i Landsforeningen Norges Sjøforsvar.

I Fedrelandslaget utmerka han seg med sin agitatoriske evner, mens han ikke hadde like stort talent for det organisatoriske. Han kom flere ganger i konflikt med ledelsen etter utspill. Blant annet kjørte han rundt med lastebil på Sørlandet og agiterte mot Arbeiderpartiet, og det ble flere ganger fysiske sammenstøt. Under valgkampen i 1935 gikk han spesielt langt, da han hadde med seg en journalistvenn innsmurt med dyreblod på lastebilen. Dette skulle være et symbol på Arbeiderpartiets blodige angrep på det borgerlige samfunnet. Det ble slagsmål, der blant annet AP-aktivistene Olav Brunvand og Per Monsen ble slått ned, og Lange fikk knust kjeven. Etter dette sammenstøtet ble han overført til Oslo.

Under andre verdenskrig ble Anders Lange involvert i illegalt arbeid, og han ble arrestert av tyskerne flere ganger og satt på Møllergata 19.

Da krigen var over, var det ikke klima for høyreaktivisme, ettersom Fedrelandslagets aktivitet i stor grad ble identifisert med Nasjonal Samlings standpunkter. Han fikk i 1945 jobb som sekretær i Norsk Kennelklubb, noe han var fram til 1947. Deretter starta han egen kennel, først på Svartskog i Oppegård, og så på Trollstein i Heggedal i Asker kommune. Han var en tid sekretær i Heggedal Vel.

I 1948 grunnla han bladet Hundeavisen, som skulle være en avis «om hunden for hundefolket». Det var den også fram til 1953, riktig nok skrevet med Langes personlige og svært temperamentsfulle stil. Etter hvert begynte det å komme stadig flere politiske artikler i avisa, og fra begynnelsen av 1960-åra var det et rent politisk organ for Anders Lange og en krets rundt ham. Den fikk i 1962 navnet Anders Langes avis, og han erklærte seg som antikommunist med front mot partivesen og politikere. Han gikk særlig løs på skatter og avgifter, reguleringer i næringslivet og begrensninger i den private eiendomsretten. Økonomisk var han liberalist, men i kulturpolitikken ville han ha sensur og kontroll. Han gjorde det også klart at han støtta apartheid-regimet i Sør-Afrika, han hevda at afrikanere trengte hvite til å styre og han omtalte Ugandas statsleder Idi Amin som en «apekatt». Han var også blant de første politikerne i Norge som begynte å snakke om naturvern, noe som skyldtes hans bakgrunn fra skogvesenet og hans kjærlighet til friluftslivet. Hans agitatoriske talenter kom fram igjen til fulle, med harde angrep og ofte en grov tone, men også med humor. I denne tida drev han i praksis et enmannsparti, med kretsen som ble kjent som «hundeguttene» som støttespillere.

Hans første framstøt for å danne et parti kom i 1961, da han la fram planer for Uavhengighetspartiet. Det ble ikke til noe annet enn artikler i Anders Langes avis. I 1964 forsøkte han igjen, med samme program. Denne gangen var navnet Frihetspartiet.

Partidannelsen skjedde den 8. april 1973 på Saga kino i Oslo. Han fortalte der at han var leder for Frihetsbevegelsen, som hadde 2000 medlemmer. Noen reell organisasjon finnes det ikke spor etter, og trolig viste han egentlig til abonnementslistene for avisa. Under møtet sa han «Så spør jeg dere: Vil dere at vi skal danne parti? Rekk hånden i været!». Det var det stemning for. Det var 1345 seter i kinosalen, og den var helt full. Anders Lange, som var eneste taler på møtet, ble valgt som leder ved akklamasjon. Det formelle partinavnet var Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, men det ble gjerne omtalt som Anders Langes parti (ALP).

Bare noen måneder etter at ALP ble grunnlagt stilte de til valg, og fikk hele fem prosent av stemmene. Det ga fire stortingsrepresentanter, og Anders Lange var en av dem. Mens Lange i 1950- og 1960-åra hadde hatt vanskelig for å få støtte, ut over en engere krets, var det i begynnelsen av 1970-åra stor misnøye på borgerlig side. Per Bortens regjering, som satt fra 1965 til 1971, hadde ført en ekspansiv statlig politikk, som på mange måter lå nær Arbeiderpartiets politikk. Dette hadde blant annet ført til høyere skattesatser. Folkeavstemninga om EF-medlemskap i 1972 førte også til at mange brøt med sine partier, og det var mulig for misnøyepartier å kapre velgere.

Anders Lange passa ikke inn på Stortinget; den grundige saksforberedelsen og kravet om parlamentarisk språkbruk var det vanskelig å tilpasse seg til. Etter et år på Stortinget døde Anders Lange. Hans vararepresentant, senere formann i Fremskrittspartiet Carl I. Hagen, rykka dermed opp til fast plass.

Litteratur og kilder

• Anders Lange i Historisk befolkningsregister.
• Forr, Gudleiv: Anders Lange i Norsk biografisk leksikon.
• Anders Lange på Stortingets nettsider.