Andreas Olai Jensen
Andreas Olai Jensen[1] (født 10. august 1908 i Hamarøy, død 30. mars 1975 i Bodø) var smed, sveiser, gårdbruker og lokalt samfunnsengasjert som skapte seg bosetning og familie på gården Fjelltun ved Sandnesvatnet i Hamarøy fra sent 1930-tallet
Oppvekst
Født på Hoffmannselv gård ved Sandnesvatnet i Sagvassdalen i Hamarøy i 1908 av foreldrene Ole Martin Jensen og Anna Karoline Olsen. Ole Martin hadde flyttet ut av barndomshjemmet og nabogården Kirkfjell i 1906 på grunn av plassmangel, og leid gården Hoffmannselv som da stod tom. Andreas var 7. barn som var født i familien siden foreldrene giftet seg 10 år tidligere, bare 20 og 18 år gamle. Ole Martin levde av skogen og fiske, og forsøkte seg med sagbruk ved elva i nærheten, men selv om de var nøysomme, var det stor fattigdom hos dem, og de måtte ha hjelp av fattigkassa for å overleve. 3 av søsknene til Andreas overlevde ikke barndommen, og når Andreas var 18 måneder døde også moren hans. Anna døde da hun bare var 30 år, som også hennes mor og mormor før henne hadde gjort. Det var langt og uframkommelig, til myndigheter fra Hoffmannselv på den tiden, og prest og kirke kunne ikke involveres i begravelse før 2 måneder etter dødsfallet.
Faren giftet seg på nytt i 1912 med Elisabeth (Lisa) Margrethe Jensdatter[2]. Lisa var kokke og enke bosatt i Moskenes, Lofoten, som da tok to av sine barn med seg til Hoffmannselv, og ble mor for Andreas, og hans 3 gjenlevende søsken. Familien fikk 5 nye barn, og da Andreas konfirmerte seg 8. juli 1923[3] bodde det 13 personer på den lille gården.
Det var ikke enkelt å livnære seg på jord og fiske, og uten muligheter til arv av gård eller land, var framtiden for Andreas usikker. Han bestemte seg tidlig for å skaffe seg skolegang og utdannelse for å bedre sine utsikter, og sparte det lille han hadde og fikk, til den målsetningen. Da han ymtet frampå til faren sin om dette ønsket, var det et bestemt 'nei' han fikk til svar. Han måtte bidra og hjelpe til med føden som alle andre i familien. Noe skolegang var det ikke snakk om. Skuffelsen til Andreas var stor, og han brukte dette som motivasjon for at hans egne barn skulle få muligheten og oppmuntring til selv å utdanne seg.
Arbeidsliv
På 1930-tallet begynte byggingen av riksveien igjennom fylket og kommunen, og det var arbeid å få blant de lokale unge menn. Det var tungt manuelt arbeid med rydding av skog, jord og fjell, men Andreas tok det arbeidet han kunne og fikk, og viste seg som en flittig og iherdig arbeidsmann. Hans arbeidsinnsats ble lagt merke til, og i 1934 fikk han fast arbeid i Statens Vegvesen, som borsmed (bygging og vedlikehold av fjellrydningsredskap). Andreas var eneste i familien som da hadde fast arbeid, og det gjorde hans situasjon langt bedre. Andreas ble etter hvert en dyktig borsmed og reparatør som alle arbeidslag gjerne ville ha. Han ble da også av oppsynsmannen satt på de plasser hvor fjellet var mest vrient. Etter at veganlegget var ferdig, arbeidet han som vegvokter i noen år, men sluttet med det og begynte som smed og sveiser da vegvesenet bygde verksted på Kråkmo, i nærheten av hans barndomssted ved Sandnesvatnet. Han ble også en dyktig sveiser som sjelden så noe umulig når det gjaldt sveising. Av Vegvesenet ble han sendt til større og mindre oppdrag både i Saltens og Ofotens distrikt, og bygde opp og sveiset sammen bl.a. jernkonstruksjonene til 20 ferjeleier rundt om i fylket. De senere årene i arbeidslivet hans trakk han seg tilbake fra kommunale gjøremål da hans arbeidsplass var på to steder. I vinterhalvåret arbeider han ved vegsentralens verksted i Bodø, og sommerhalvåret ved Kråkmo brøytestasjon.
Hell i uhell
Ikke lenge etter at han hadde begynt arbeidet hos Vegvesenet i 1934 fikk han tuberkulose. Denne folkesykdommen var ikke enkelt å få bukt med, og et alvorlig tilbakeslag for Andreas. Han ble sendt til Vensmoen Sanatorium for behandling. Der traff han en annen pasient, Jensine Strømnes, som ble hans livsledsager. Jensine var fra Vestvågøy i Lofoten, og flyttet til broren sin i Harstad for rekonvalesens etter behandlingen av sykdommen. Andreas dro dit til henne, og de giftet seg der i Trondenes kirke 25. juli 1936.
Tilbake i Hamarøy
Paret bosatte seg i Hamarøy i 1936, og fikk husvære i Steinbakken ved Innhavet, og 10. mars 1938 ble sønnen Audun født. 2 år senere, 14. mars 1940 ble deretter datter Frøydis født, men da paret året etter informerte husverten om at Jensine var gravid igjen, var det nok for verten, og paret fikk leiekontrakten oppsagt.
Familien måtte tenke nytt, og Andreas begynte å se etter tomt å kjøpe. Grunneieren til marken rundt Sandnesvatnet ville ikke gi slipp på jord eller skog, men Andreas kunne få kjøpt et rasområde på nordsiden av sjøen. Andreas slo til.
For bosted i mellomtiden åpnet yngste søster til Jensine, Nikoline i Lofoten, huset sitt for familien, og gav beskjed om at de kunne bo hos dem. Andreas hadde jo arbeid, og flyttet tilbake til barndomshjemmet sitt i Hoffmannselv, mens resten av familien dro til Lofoten. Datter Gulla ble således født der 17. desember 1941. Sommeren 1942 reiste Jensine og barna tilbake til Hamarøy, og flyttet inn på Hoffmannselv med Andreas.
Fjelltun
Hver dag etter arbeid hos Vegvesenet, gikk han de 2-3 km fra Hoffmannselv til den nye tomta, og begynte å rydde grunnen for kampestein og skog. Det var hardt manuelt arbeid, men Andreas var vant til dette fra ryddearbeidet for riksveien. Etter grunnarbeidet fikk han tak i materiale, og bygde et våningshus til familien hans. På yngstedatters 1-årsdag 17. desember 1942 lastet familien flyttelasset på hest og slede, og tok turen over isen, og flyttet inn. Navnet på gården ble satt til Fjelltun. Etter at krigen var slutt bygde Andreas også fjøs til dyrene. 10 år senere bygde så Andreas, med hjelp fra broren hans Asbjørn, et mer moderne våningshus lengre bort på tomta, som familien flyttet inn i 1958.
Andreas og Jensine startet på samme tid Fjelltun camping, både med teltplasser og overnatting i våningshuset, samt campinghytter, som Andreas satte opp de neste årene.
Lokalt engasjement
Andreas var engasjert i det som skjedde i lokalmiljøet, og var opptatt av rettighetene til hvermannsen. Han var medlem av kommunestyret i 12 år, og skolestyret i 25 år. Han var også medlem av likningsnemnda og likningsrådet, medlem av småbruk- og bustadnemnda, nestformann i arbeidsformidlingen, formann for arbeidstilsynet, formann i sosialstyret, og nestformann for krigsskadenemnda 1945-47. I tillegg var han domsmann i Hålogaland lagmannsrett, og hadde ellers en rekke viktige tillitsverv innen kommunen. Han var tilsluttet Det Norske Arbeiderparti siden 1933. Han stiftet også Innhavet vegarbeiderforening i 1936, og var dens formann i ca. 20 år.
Familieliv
Andreas og Jensine fikk 3 barn, Audun (1938), Frøydis (1940) og Gulla (1941), som alle fikk god utdannelse som Andreas ønsket. Selv var Andreas var en stille, kjærlig og sindig person, som lot handling tale for hvem han var. Han snakket aldri om sin barndom, og de vanskeligheter han måtte overvinne gjennom fattigdommen og hardt arbeid for å skape livsgrunnlag for familien sin. På 1950-tallet, hadde han arbeidsdag fra 08 til 16:30 (kl 14 på lørdager), til/fra han kjørte med sin motorsykkel fra Fjelltun. Når han kom hjem spiste han middag, og sov en halv time på kjøkkengulvet med kjeledressen under hodet, og deretter jobbet han til 21-22 tiden på Fjelltun med utvidelse av gården, og senere med bygging av campinghytter for campingplassen. Familien fikk beskjed om at han kunne hentes til våningshuset når det var skøyteløp på radioen og Hjallis skulle gå, samt senere, på 1970-tallet, de ganger TV-serien Onedinlinjen gikk. Unntakene for kveldene var de gangene han skulle møte i en av de mange kommunale nemndene, hvor kommunen sendte taxi ned til Sandnesvatnet for å hente ham. På søndager hadde på sin pen-skjorte, leste bøker, og tok en lang middagshvil.
De siste årene
På slutten av 1974 begynte Andreas å føle seg skrall. Han ble innlagt på sykehus i Bodø, hvor de etterhvert oppdaget at Andreas hadde kreft. Han døde 30. mars 1975, 66 år gammel.
Bilder
Andreas Jensen, ca 21 år.
Arbeidslag for bygging av riksvei 50. Sommeren 1936
Arbiedslag for riksvei 50. 1938
.png)
_Hamar%C3%B8y.png)