Forside:Arbeiderbevegelsen

Om Arbeiderbevegelsen 1. mai-demonstrasjon på Youngstorget i Oslo. Foto: H.Østholt (1908) Arbeiderbevegelsen er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter fagforeninger, politiske partier og organisasjoner og også deler av Samvirkebevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på 1600-tallet, men først mot slutten av 1800-tallet vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra kommunisme til sosialdemokrati. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen. Det var først i 1870-åra, da høykonjunktur førte til et stort oppsving i industrien, at den moderne arbeiderbevegelse vokste fram. For arbeiderne presenterte det industrielle samfunn en helt ny utfordring. Tidligere hadde svennene hatt en reell forhåpning om å selv bli mestere, fordi de jobbet i små enheter. Med mange arbeidere samlet på en fabrikk hadde de fleste ingen mulighet til å rykke oppover, og dermed oppsto en klassemotsetning og en klasseidentitet. Håndverkssvennene hadde erfaring fra laugsarbeid, der de voktet over sine rettigheter og også hadde kontakt med utlandet. Dermed fikk de inn impulser fra land som lå foran Norge i industrialiseringa, og de hadde et organisatorisk grunnlag å bygge på. I 1872 ble den første norske fagforeninga, Den typografiske Forening, stifta i Christiania. Typografsvennene var jevnt over kunnskapsrike og godt organisert fra tidligere, så det var ikke unaturlig at det ble nettopp de som var første ute med en fagbevegelse. De første fagforeningene fokuserte blant annet på organisering av streiker for å få gjennom lønns- og arbeidstidskrav, kampen for alminnelig stemmerett og selvhjelpsforeninger for arbeiderne. Dette er ikke ulikt det dagens fagforeninger har som sitt hovedfokus; vi finner også nå streikeorganisering, kamp for medbestemmelsesrett og tiltak for å avhjelpe folks økonomi gjennom slikt som gunstige vilkår for forsikring og banktjenester. Politisk knytta arbeiderbevegelsen seg tidlig opp mot sosialistisk ideologi, der særlig den marxistiske samfunns- og historieanalyse ga redskaper for selvforståelse og utsyn.   Les mer ...   Smakebiter Arbeiderpartiordfører i Oppegård kommune. Antonio Alberti, 1926-1928 Foto: Oppegård Arbeiderparti Antonio Alberti (født 8. november 1888 i Fredrikstad, død 21. januar 1946 på Kolbotn) var forretningsfører og leder for Jernbaneforbundet 1915-1930 samt ordfører i tidligere Oppegård kommune i årene 1926-1928. Han representerte Arbeiderpartiet. Han var sønn av gipsmaker Josef Alberti, født 1843 i Italia. I 1910 bodde familien i Wilses gate i Kristiania. Antonio Alberti bodde da sammen med foreldrene og arbeidet som jernbanebetjent.   Les mer … Fagforeningsmannen Arthur Berby. Foto: Dagbladet 1931-06-06. Arthur J. Berby (født 30. oktober 1892 i Idd, død 1977) vart landskjend då han som ein av leiarane i fagrørsla i Grenland vart arrestert og dømt i samband med dei fyrste demonstrasjonanen under Menstadkonflikten i 1931. Berby hadde vore aktiv i både ungdomsrørsla og den faglege samorganisasjonen i Skien. Han stifta og var leiar i ei rekkje fag- og partiforeiningar, m.a. Herøya Arbeiderforening frå stiftinga i 1929 til 1932. Han var son av husmann Johan Kristian Eliasen og Augustua Bernhardine Johannesdotter. Faren var frå Idd, og mora frå Sverige. Då han var døypt i Idd kyrkje den 5. februar 1893 budde dei på Kirkebøen. I folketeljinga 1910 står han som losjerande på Løvmon, men under «sedvanlig bosted» står det Bærby, så det er der han fekk det namnet frå. I 1993 fekk Arthur Berby ein veg oppkalla etter seg i industriparken på Herøya i Porsgrunn. Vegen vart fjerna då det skjedde utbyggingar i industriparken i 2010. Vegnamnet "Arthur Berbys vei", vart samstundes sletta.   Les mer … Olav Hindahl omkring 1930. Foto: Ukjent Olav Hindahl (født 17. oktober 1892 i Stavanger, død 14. juni 1963 i Oslo) var typograf, lokalpolitiker, formann i Landsorganisasjonen, arbeidsminister og direktør i Arbeidstilsynet. Han var LO-formann da Hovedavtalen av 1935 kom på plass, og gikk i 1939 rett fra formannsstillingen til en statsrådspost i Johan Nygaardsvolds regjering. Han ble med regjeringen over til London under okkupasjonen 1940–1945. Han var sønn av skipsfører Sven Andreas Hindahl og Bojine Olsen. Hindahl utdanna seg som trykker og stereotypør, og fikk fagbrev i 1911. Han jobba i fødebyen Stavanger, først i Vestlandet som var ei høyreavis, og senere i Stavangeren. Han ble gift med Gudrun Aarsteinsen i 1914. I 1916 ble Hindahl formann i Stavanger Stereotypørklubb, og samme år ble han sekretær i Stavanger typografiske Forening. Det vervet hadde han til året etter, og 1919–1921 var han formann i foreningen. 1924–1925 var han så formann i Stavanger og Omegns faglige Distriktsorganisasjon.   Les mer … Ivar Sæter. Foto: ukjent. Ivar Sæter (født i Tolga 20. november 1864, død samme sted 3. juli 1945) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under andre verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens Arvid G. Hansen i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i Bygdefolkets krisehjelp tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for bondefascismen i fjell- og dalbygdene i Norge.   Les mer … Halvar Hansen, mangeårig ordfører i Harstad Foto: Harstad Tidende. Halvar Johan Hansen (født 4. august 1947 på Lanesbogen i Lenvik kommune) har vært kommunepolitiker i Harstad i over 30 år og kommunens ordfører i 10 år. Nest etter legendariske Leif Bothner er han den som har hatt ordførervervet lengst i Harstad. For perioden 1981-1985 ble Hansen valgt til 1. vararepresentant til Stortinget for Troms Arbeiderparti og møtte flere ganger. Han er gift med May Kværnå Hansen, og de har tre barn. Halvar Hansen flyttet til Harstad i 1968, og etter militærtjeneste på Trondenes Fort har han bodd på Seljestad, Gangsås, Medkila og nå i Medkila Nord.   Les mer … Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende. Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift. Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i Gudbrandsdalen, ble stillingen lyst ut 31.12. 1918. Harstad-avisen Folkeviljen (1911-1956) ble startet 9. desember 1911 på Sjøvegan av sokneprest Kristian Tønder (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds i 1915. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i 1934. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan Salangen i den 9. september 1911. I 1916 ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til Harstad, og 9. februar 1917 kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet Haalogaland (Venstre) og Harstad Tidende (Høyre). Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed Anton Edvard Carlsen og agent Hans Simonsen-Sparboe. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i Harstad Arbeidersamfund, Storgt. 18. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av donkraft "lånt" på Harstad Mek. Verksted (seinere Kaarbøs Mek. Verksted), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen Ålesundsmur.   Les mer …		Se også Bibliografi:Arbeiderbevegelsen Arbeidsoppgaver   Kategorier for Arbeiderbevegelsen Arbeiderbevegelsen Arbeideridrett Arbeiderkor Arbeiderkorps Arbeidernes Avholdslandslag Arbeidernes internasjonale kampdag Arbeiderpartiet Arbeiderungdomslag Fagforeninger Fagforeningsledere Folkets hus Harstad AUL Landsorganisasjonen Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund Norsk Sangerforbund Syndikalisme Thranerørsla Arbeidsoppgaver   Andre artikler Syndikalisme Thranerørsla Oslo Arbeidersamfunn Ringsaker AOF Lilly Sleipnes Riksforsamlingen på Langvik Lillestrøm Arbeideravholdslag Fagforeningens sangkor Høybråten arbeidersamfunn Dagningen Christopher Hornsruds regjering Lørenskog Kommunale Forening Ingeniørorganisasjonen NITO Norsk Helse- og Sosialforbund Den norske jordmorforening Nes og Helgøya skog- og landarbeiderforening Ring skog- og landarbeiderforening Hamar Jern- og Metallarbeiderforening Hamar hotell- og restaurantarbeiderforening Hamar krets av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund Stange bilarbeideres forening Løten lokallag av Norsk helse- og sosialforbund Nordre Sand skog- og landarbeiderforening Ole Knapp Erika Berntsen Kjell Bjørndalen Ivar Eriksen Redvald Løken Kari Bernardini Marcus Thrane og kristendommen