Forside:Arbeiderbevegelsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Arbeiderbevegelsen
1. mai-demonstrasjon på Youngstorget i Oslo.
Foto: H.Østholt (1908)

Arbeiderbevegelsen er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter fagforeninger, politiske partier og organisasjoner og også deler av Samvirkebevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på 1600-tallet, men først mot slutten av 1800-tallet vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra kommunisme til sosialdemokrati. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen. Det var først i 1870-åra, da høykonjunktur førte til et stort oppsving i industrien, at den moderne arbeiderbevegelse vokste fram. For arbeiderne presenterte det industrielle samfunn en helt ny utfordring. Tidligere hadde svennene hatt en reell forhåpning om å selv bli mestere, fordi de jobbet i små enheter. Med mange arbeidere samlet på en fabrikk hadde de fleste ingen mulighet til å rykke oppover, og dermed oppsto en klassemotsetning og en klasseidentitet. Håndverkssvennene hadde erfaring fra laugsarbeid, der de voktet over sine rettigheter og også hadde kontakt med utlandet. Dermed fikk de inn impulser fra land som lå foran Norge i industrialiseringa, og de hadde et organisatorisk grunnlag å bygge på.

I 1872 ble den første norske fagforeninga, Den typografiske Forening, stifta i Christiania. Typografsvennene var jevnt over kunnskapsrike og godt organisert fra tidligere, så det var ikke unaturlig at det ble nettopp de som var første ute med en fagbevegelse. De første fagforeningene fokuserte blant annet på organisering av streiker for å få gjennom lønns- og arbeidstidskrav, kampen for alminnelig stemmerett og selvhjelpsforeninger for arbeiderne. Dette er ikke ulikt det dagens fagforeninger har som sitt hovedfokus; vi finner også nå streikeorganisering, kamp for medbestemmelsesrett og tiltak for å avhjelpe folks økonomi gjennom slikt som gunstige vilkår for forsikring og banktjenester. Politisk knytta arbeiderbevegelsen seg tidlig opp mot sosialistisk ideologi, der særlig den marxistiske samfunns- og historieanalyse ga redskaper for selvforståelse og utsyn.   Les mer ...

 
Smakebiter
Portrettbilde av Thorleif Andresen, fotografert av Leif Ørnelund og arkivert i digitalmuseum.no.
Thorleif Andresen (født 30. desember 1906 i Oslo, død 6. juli 1981) var murer og politisk aktiv i en rekke organisasjoner og forbund. Han hadde blant annet vært forbundsleder i Norsk murerforbund og førstesekretær i LO i ti år.   Les mer …

Meyer Nilsen Foshaug (1868-1955).
Foto: Ukjent
Meyer Nilsen Foshaug (født 15. juni 1868, død 6. juni 1955) var en gardbruker og fisker fra Målselv, som representerte Det Norske ArbeiderpartiStortinget fra 1903 til 1946, med unntak for periodene 1925 til 1927 og 1931 til 1933. Da Foshaug sa fra seg gjenvalg etter annen verdenskrig, var han den stortingsrepresentanten som hadde lengst ansiennitet av alle i nasjonalforsamlingen. Det var Karlsøy-presten Alfred Eriksen som stimulerte Foshaug til å satse på rikspolitikken. På lokalplanet engasjerte han seg allerede noen år tidligere og ble medlem av Målselv herredsstyre i 1900. Opprinnelig soknet Foshaug til «den radikale fløy» i Venstre, men innså like etter århundreskiftet at «venstre ikke lenger var et parti for det arbeidende folk», ifølge en portrettartikkel på 80-årsdagen. I 1902 sluttet han seg til Arbeiderpartiet og sto på partiets program fram til partisplittelsen i 1921, da han valgte å følge sosialdemokratene. På Stortinget var Foshaug særlig engasjert i samferdselspolitikk, ikke minst arbeidet han for å bygge ut vei- og jernbane i Nord-Norge.   Les mer …

Klassekampen, organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909.
Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag var sparbyggenes eget arbeiderungdomslag i tiden 19151924. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i Kristiania/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra Sparbu i det som i dag er en del av Steinkjer kommune, via Kristiania og Moskva, Henning, Verdal, Steinkjer, Trondheim og Halle i Tyskland.   Les mer …

Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen.
Foto: Gunnar Reppen 2008.
Harstad Arbeidersamfund ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet.   Les mer …

Olav Hindahl omkring 1930.
Foto: Ukjent
Olav Hindahl (født 17. oktober 1892 i Stavanger, død 14. juni 1963 i Oslo) var typograf, lokalpolitiker, formann i Landsorganisasjonen, arbeidsminister og direktør i Arbeidstilsynet. Han var LO-formann da Hovedavtalen av 1935 kom på plass, og gikk i 1939 rett fra formannsstillingen til en statsrådspost i Johan Nygaardsvolds regjering. Han ble med regjeringen over til London under okkupasjonen 1940–1945. Han var sønn av skipsfører Sven Andreas Hindahl og Bojine Olsen. Hindahl utdanna seg som trykker og stereotypør, og fikk fagbrev i 1911. Han jobba i fødebyen Stavanger, først i Vestlandet som var ei høyreavis, og senere i Stavangeren. Han ble gift med Gudrun Aarsteinsen i 1914. I 1916 ble Hindahl formann i Stavanger Stereotypørklubb, og samme år ble han sekretær i Stavanger typografiske Forening. Det vervet hadde han til året etter, og 19191921 var han formann i foreningen. 19241925 var han så formann i Stavanger og Omegns faglige Distriktsorganisasjon.   Les mer …

Ivar Sæter.
Foto: ukjent.
Ivar Sæter (født i Tolga 20. november 1864, død samme sted 3. juli 1945) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under andre verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens Arvid G. Hansen i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i Bygdefolkets krisehjelp tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for bondefascismen i fjell- og dalbygdene i Norge.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Arbeiderbevegelsen
 
Andre artikler