Forside:Arbeiderbevegelsen

Om Arbeiderbevegelsen
1. mai-demonstrasjon på Youngstorget i Oslo.
Foto: H.Østholt (1908)

Arbeiderbevegelsen er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter fagforeninger, politiske partier og organisasjoner og også deler av Samvirkebevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på 1600-tallet, men først mot slutten av 1800-tallet vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra kommunisme til sosialdemokrati. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen. Det var først i 1870-åra, da høykonjunktur førte til et stort oppsving i industrien, at den moderne arbeiderbevegelse vokste fram. For arbeiderne presenterte det industrielle samfunn en helt ny utfordring. Tidligere hadde svennene hatt en reell forhåpning om å selv bli mestere, fordi de jobbet i små enheter. Med mange arbeidere samlet på en fabrikk hadde de fleste ingen mulighet til å rykke oppover, og dermed oppsto en klassemotsetning og en klasseidentitet. Håndverkssvennene hadde erfaring fra laugsarbeid, der de voktet over sine rettigheter og også hadde kontakt med utlandet. Dermed fikk de inn impulser fra land som lå foran Norge i industrialiseringa, og de hadde et organisatorisk grunnlag å bygge på.

I 1872 ble den første norske fagforeninga, Den typografiske Forening, stifta i Christiania. Typografsvennene var jevnt over kunnskapsrike og godt organisert fra tidligere, så det var ikke unaturlig at det ble nettopp de som var første ute med en fagbevegelse. De første fagforeningene fokuserte blant annet på organisering av streiker for å få gjennom lønns- og arbeidstidskrav, kampen for alminnelig stemmerett og selvhjelpsforeninger for arbeiderne. Dette er ikke ulikt det dagens fagforeninger har som sitt hovedfokus; vi finner også nå streikeorganisering, kamp for medbestemmelsesrett og tiltak for å avhjelpe folks økonomi gjennom slikt som gunstige vilkår for forsikring og banktjenester. Politisk knytta arbeiderbevegelsen seg tidlig opp mot sosialistisk ideologi, der særlig den marxistiske samfunns- og historieanalyse ga redskaper for selvforståelse og utsyn.   Les mer ...

 
Smakebiter
Arbeiderpartiordfører i Oppegård kommune. Antonio Alberti, 1926-1928
Foto: Oppegård Arbeiderparti
Antonio Alberti (født 8. november 1888 i Fredrikstad, død 21. januar 1946 på Kolbotn) var forretningsfører og leder[1] for Jernbaneforbundet 1915-1930[2] samt ordfører i tidligere Oppegård kommune i årene 1926-1928. Han representerte Arbeiderpartiet. Han var sønn av gipsmaker Josef Alberti, født 1843 i Italia. I 1910 bodde familien i Wilses gate i Kristiania. Antonio Alberti bodde da sammen med foreldrene og arbeidet som jernbanebetjent.   Les mer …

Olav Kyrre Grepp (1879-1922) var redaktør og formann i Arbeiderpartiet 1918-1922. Han tilhørte den revolusjonære fløyen i partiet, og var hovedtiltalt under «Smuglingssaken».
Foto: Ukjent
«Smuglingssaken» dreide seg om smugling av revolusjonær, russisk litteratur gjennom Kristiania på begynnelsen av 1920-tallet. Arbeiderpartiformann Kyrre Grepp var en av hovedmennene bak smuglingen. Grepp og hans medhjelpere ble arrestert og stilt for retten. De ble dømt i Kristiania byrett, men frifunnet i Høyesterett. Høyesterett mente at den resolusjonen som Grepp og hans medhjelpere var dømt for å overtre, manglet lovhjemmel og var i strid med Grunnlovens ånd. Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet Rebell.   Les mer …

Fra feiringen av 50-årsjubileet i 1953.

Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening var et lokallag av Embetskontorfunksjonærenes Landsforbund. Foreningen ble opprettet i 1903 og var ment for funksjonærer og kontorister ved embets- og bestillingskontorer i Oslo og Akershus.

Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening ble stiftet 22. august 1903. Initiativtakerne var J. Wohlen fra Christiania Stiftskontor, Ivar Kaasen og J. Haarstad fra Akershus Amtskontor, Axel Aas fra Nedre Romerike Sorenskriverkontor, Jens Haga fra Bærum Lensmannskontor og H.O. Magnussen fra Akershus Amtskassererkontor. Flere av initiativtakerne ble valgt til styremedlemmer i det første styret, som besto av J. Wohlen (formann), Ivar Kaasen, H.O. Magnussen, Axel Aas og Jens Haga. Fra starten av hadde foreningen 28 medlemmer.   Les mer …

Ivar Sæter,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker; grundig presentert for Steinkjer og Innherreds første sosialdemokrater i 1906.
Foto: ukjent.

Ivar Sæter ble grundig presentert for de sosialistiske pionerer i Nord-Trøndelag. Det var gjennom det socialdemokratiske maanedsblad DAGGRY at Sæter første gang ble presentert – først og fremst i bladets nedslagsfelt i Steinkjer. Redaktør Kristian A. Jensen var den som formelt sto for presentasjonen, men av artikkelens form forstår vi at Sæter nok har skrevet det alt vesentlige sjøl. I februarnummeret av DAGGRY i 1906 ble Sæter første gang introdusert for leserne – på bladets førsteside. Neste gang Sæter figurerer i DAGGRY var med diktet «Ungdom» som sto på første side i nr 3 for 1906.

Til sist kom diktet «Vaaren», på side 10 i dobbeltnummeret 4/5 1906, beregnet på utgivelse til 1. mai.   Les mer …

Olav Hindahl omkring 1930.
Foto: Ukjent
Olav Hindahl (født 17. oktober 1892 i Stavanger, død 14. juni 1963 i Oslo) var typograf, lokalpolitiker, formann i Landsorganisasjonen, arbeidsminister og direktør i Arbeidstilsynet. Han var LO-formann da Hovedavtalen av 1935 kom på plass, og gikk i 1939 rett fra formannsstillingen til en statsrådspost i Johan Nygaardsvolds regjering. Han ble med regjeringen over til London under okkupasjonen 1940–1945. Han var sønn av skipsfører Sven Andreas Hindahl og Bojine Olsen. Hindahl utdanna seg som trykker og stereotypør, og fikk fagbrev i 1911. Han jobba i fødebyen Stavanger, først i Vestlandet som var ei høyreavis, og senere i Stavangeren. Han ble gift med Gudrun Aarsteinsen i 1914. I 1916 ble Hindahl formann i Stavanger Stereotypørklubb, og samme år ble han sekretær i Stavanger typografiske Forening. Det vervet hadde han til året etter, og 19191921 var han formann i foreningen. 19241925 var han så formann i Stavanger og Omegns faglige Distriktsorganisasjon.   Les mer …

Øyfred Fuglevik på 1920-tallet.
Øyfred Fuglevik (Fred Fuglevik i USA) (født 26. mars 1900 på Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 25. august 1964 i Øvrebø) var en sjømann som i en periode i 1930-årene arbeidet som industri-, gruve- og jernbanearbeider i USA. Han ble etter hvert en respektert fagforeningsleder/-aktivist tilknyttet Industry Workers of the World (IWW).I august 1931 var han en av lederne under en streik i forbindelse med byggingen av Hooverdammen på grensen mellom Nevada og Arizona. Misnøye med hasardiøse arbeidsforhold ved demningen førte til streik blant bygningsarbeiderne da ledelsen avslo kravet om å dele ut kaldt og rent drikkevann til arbeiderne. På denne årstiden var det dagtemperaturer på over 45 grader. Arbeidsgiverne svarte med å sende inn folk bevæpnet med skytevåpen og klubber, og Øyfred Fuglevik var en av lederne i IWW som ble angrepet med våpen.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Arbeiderbevegelsen
 
Andre artikler
 
  1. De Norske jernbaneforeningers forbund. Utg. Arbeidernes aktietrykkeri. 1917. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Østlandets blad 1958.09.24. Digital versjonNettbiblioteket.