Nidaros bispedømme
Nidaros bispedømme, fra 1152/1153 til reformasjonen: Nidaros erkebispedømme, er et bispedømme i Den norske kirke som i dag (1983– ) omfatter Trøndelag fylke. Bispesetet er Nidarosdomen i Trondheim.
Nidaros er et av Norges fem opprinnelige bispedømmer. Det ble formelt grunnlagt av Olav Kyrre mellom 1070 og 1080, men allerede rundt 1015 omtales en «biskop i Trondheimen». I 1152/1153 ble det elevert til erkebispedømme, en status det hadde inntil reformasjonen. Dette betydde at Norge var en egen kirkeprovins, og ikke lenger underlagt Lund erkebispedømme. Frem til 1804 dekket Nidaros Nord-Norge, og så sent som i 1983 ble Nordmøre og Romsdal overført til det nye Møre bispedømme.
Nåværende biskop er Tor Singsaas. I tillegg har Helga Haugland Byfuglien, som er Bispemøtets preses, tilhold i bispedømmet med bispemyndighet innenfor Nidaros domprosti.
Overhyrder
Å gi en helt korrekt og nøyaktig oversikt over overhyrder i de tidligste tider er ikke mulig, da kildene ikke gir et komplett bilde.
Lydbiskoper i Trondheimen
Lydbiskopene var knyttet til kongens hird og hoff,og ikke til et fast bispesete, men regnes som forløpere for biskopene av Nidaros. Senere hadde erkebiskopen i alt 10 lydbiskoper. Fire innen landets grenser og seks på Vesterhavets øyer som bestod av Skålholt og Holar på Island, Færøyene og Garder på Grønland, Orknøyene med Hjaltland, samt Man i Irskehavet med Suderøyene.
| År | Lydbiskop | Kommentar |
|---|---|---|
| 1015- | Sigurd | Fulgte Olav den hellige på hans omvendelsesreiser i landet. Døpte Dale-Gudbrand i 1022. |
| ? | Grimkjell | Hirdbiskop og en slags kansler i Olav den helliges hoff. Høyt aktet. Var delaktig i forfatningen av den første kristenretten og helliggjøringen av Olav etter hans død. |
| 1028 -1030 | Sigurd II | Valgt av kong Knut til hoffbisp hos Haakon Jarl da Olav ble fordrevet fra landet. Dansk av fødsel. Var med ved slaget på Stiklestad og holdt en tordentale for å oppildne bøndene mot Olav. Ble senere forhatt og måtte forlate landet. |
| ? | Asgaut | Søstersønn av biskop Grimkjell. |
| ? | Jon | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Rudolf | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Ragnar | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Ketil | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Asgaut II | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Sigurd III | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Tjodolf | Biskop i Trondheimen. |
| 1070- | Sigurd IV OSB | Biskop i Trondheimen. |
Biskoper i Nidaros
| År | Biskop | Kommentar |
|---|---|---|
| 1080 | Adalbrikt | Første biskop i Nidaros, innsatt av Olav Kyrre |
| -1139 | Simon | Biskop av Nidaros. Ga opplæring til den da unge Øystein Erlendsson. (Se under) |
| 1140 | Ivar Kalvsson Skrauthanske | Biskop av Nidaros. |
| 1140-1151 | Reidar | Første erkebiskop i Norge, utnevnt til erkebiskop i Roma i 1151, døde på hjemveien. |
Erkebiskoper
| År | Erkebiskop | Kommentar |
|---|---|---|
| 1153–1157 | Jon Birgersson | Mottok palliet (det biskopelige verdighetstegn) av den engelske kardinal Breakspeare. Var tilstede ved riksmøtet i 1153 i Nidarosdomen hvor hyllingsdiktet Geisli ble fremført i nærvær av tre konger. Han døde imidlertid etter bare fire år i 1157. |
| 1158/59–1188 | Øystein Erlendsson | Norsk stormannssønn. Valgt som erkebiskop av kong Inge. Regnet som helgen etter sin død. Påbegynte byggingen av Kristkirken i Nidaros og grunnla Helgeseter og Konghelle augustinerklostre. Bygde Mariastuken ved Kristkirken i 1188. Mulig Viktoriner. En stor organisator, kirkeleder og politiker. |
| 1188–1205 | Eirik Ivarsson | Viktoriner, utdannet ved St. Victor-Augustinerkloster i Paris hvilket han forærte en fyrstelig pengegave. I strid med kongemakten allerede fra starten. Var i eksil i Lund fra 1191. Bannlyste kong Sverre i 1198. Kom ikke tilbake før etter Kong Sverres død i 1204. Da hadde kongen konfiskert all kirkelig eiendom. |
| 1206–1214 | Tore Gudmundsson | Tidligere Korsbror ved Domkapitlet i Oslo. Viktoriner. |
| 1215–1224 | Guttorm | Bror av Hallvard Skygna som ble drept i Nidaros i 1200 som en leder for birkebeinerne. Deltok ved et stort Lateralkonsil i Roma i 1215. Sendte i 1220 en del av Roma-skatten fra Norge til forvaring i St. Victor klosteret i Paris. Støttet i 1222-23 åpent Håkon Håkonssons kongedømme. |
| 1225–1226 | Peter av Husastad | Av lendmannsætt. Korsbror og brevbærer til kurien. Døde etter kort tid. |
| 1227–1230 | Tore den trøndske | Fikk ved en rikssynode i Nidaros i 1229 Øystein Erlendsson kanonisert. |
| 1231–1252 | Sigurd Eindrideson | Gjorde en stor jobb med fortsettelsen av arbeidet med kirken. Påbegynte i 1248 vestfronten ved domkirken. Innførte en nasjonal festdag til heder for relikviene ved domkirken som ble kalt relikvienes fest. Festdag 13. oktober. |
| 1253–1254 | Sørle | Sellius. Skjenket Domkapitlet som gave bispetienden fra Korskirken, Klemenskirken og St. Mikaelskirken (Stein kirke på Byneset) for opprettelse av et felles bordhold for korsbrødrene ved Domkapitlets (kannikenes) kommunhus på Kalvskinnet. |
| 1255–1263 | Einar Smjorbak | Sønn av lagmann Gunnar Grjonbak. Kronet Magnus Haakonsson til konge i Bergen i 1261 |
| 1263–1264 | Birger | Døde etter ett år. |
| 1265 | Håkon | Var først biskop i Oslo. Valgt i 1265 men fikk sitt pallium først i 1267. Døde samme år. Fins et diplom fra 16/8-1267 to dager før han døde der han gir St. Andreas kirken ved Haug i Verdal til Domkapitlets bordhold. Klok mann og nær venn av kongen. |
| 1267–1282 | Jon Raude | |
| 1287–1309 | Jørund | Norges siste jarl. |
| 1311–1331 | Eiliv Korte | Mottok palliet i 1310 av pave Klemens og ble vigslet året etter. Deltok i det store kirkemøtet i Vienne i 1312. Opplevde at Kristkirken (Nidarosdomen) som nærmest var fullendt i sin største prakt brant i påskeuka i 1328. Startet innsamling for å gjenoppbygge kirken. Kalte kirken Norges krone og stolthet. |
| 1333–1346 | Pål Bårdsson | |
| 1346–1349 | Arne Einarsson Vade | Døde i svartedauden sammen med alle i domkapitlet så nær som Lodin som alene måtte velge ny erkebisp. |
| 1350–1372 | Olaf | Var tidligere abbed i Hamar. |
| 1373–1381 | Thrond | |
| 1383–1386 | Nicolaus Rusare | Nicolaus (Niels) Jacobsson Finkenow døde i 1386 uten å ha holdt messe. |
| 1387–1402 | Vinald Henriksson | Stod i spissen for partiet som utkåret Margrethe til rikets dronning. |
| 1402–1428 | Eskill | El. Askell fra Gudbrandsdalen. |
| 1428–1450 | Aslak Bolt | |
| 1450–1458 | Marcellus | Innsatt av kong Kristian I som ønsket en vennlig innstilt biskop. |
| 1452–1458 | Henrik Kalteisen | Innsatt av paven som ønsket innflytelse i den norske kirken. Ble sittende sammen med foregående til de begge måtte forlate landet grunnet misnøye. |
| 1458–1474 | Olaf Throndsson | |
| 1475–1510 | Gaute Ivarsson | |
| 1513–1522 | Erik Valkendorf | |
| 1523–1537 | Olav Engelbrektsson | Motsatte seg at kong Kristian III skulle velges til Norges konge. |
Lutherske evangeliske superintendenter og biskoper
Preses
Siden 2011 har preses i det norske bispekollegiet hatt fast sete i Nidaros, med bispemyndighet i Nidaros domprosti.
| År | Preses | Kommentar |
|---|---|---|
| 2011– | Helga Haugland Byfuglien |
Litteratur
- Biskoper i Trøndelag
- Nidaros erkebispestol og bispesete 1153-1953 . - 6 bind (1955-1987)
- Del 1, bind 1: Erkebispestolens historie / redigert av Arne Fjellbu og Bernt C. Lange (1955)
- Del 1, bind 2: Lysaker, Trygve. Reformasjon og enevelde 1537-1804 (1987)
- Del 1, bind 3: Lysaker, Trygve. Fra embetskirke til folkekirke 1804-1953 (1987)
- Del 2, bind 1-2: Fischer, Gerhard. Kirkebygget i middelalderen (1965)
- Del 3, bind 3: Lysaker, Trygve. Fra katedral til sognekirke 1537-1869 (1973)
- Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537 : søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie / redigert av Steinar Imsen (Tapir, 2003)