Øvre Blindern (Oslo gnr. 44/1)
| Øvre Blindern | |
|---|---|
| |
Foto: Anders Beer Wilse/oslo Museum (1940).
| |
| Alt. navn: | Blindern øvre, Nordre Blindern |
| Først nevnt: | 1390-årene |
| Sted: | Oslo |
| Kommune: | Oslo kommune |
| Gnr.: | 44 |
| Bnr: | 1 |
Øvre Blindern (gnr 44/1) er en tidligere gård i Oslo kommune, før kommunesammenslåingen i 1948 lå den i Aker. De fleste av bygningene, herunder våningshuset, ble revet i 1961 i forbindelse med utbyggingen av Universitetet i Oslo, Blindern campus.
Blinderngårdene
Blinderngårdene ble delt allerede i middelalderen. Øvre Blindern har gårdsnummer 44 i Oslo, mens Nedre Blindern har gårdsnummer 46. Spranget i nummerrekkefølgen skyldes at gårdsnummer 45 er Tangen skogstykke, som i 1666 ble skilt ut som en egen eiendom.
Navnet er sammensatt av «blind» og -vin (eng), og etterstavelsen tyder på at gårdene må være blant de eldste i Aker.
Deling i middelalderen
Øvre Blindern er nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-årene. Gården tilhørte Domkapitlet i Oslo og Nonneseter kloster, og kalt kannikegods i 1617. Etter reformasjonen kom gården under Akershus slott som følge av reformasjonen, mens Blindern nedre var bondegods.
Etter at begge gårdene hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til handelmann i Christiania, Christen Wittorp, etter at Tangen skogstykke i 1666 hadde blitt solgt til Niels Toller den yngre og lagmann Wittiken Gundersen Huus.
Ny deling i 1701
Neste eier etter Christen Wittorp ble enken etter Niels Toller den yngre, Kirsten Andersdatter Tønsberg (1637–1701) som overtook gården i et aksjonsskjøte av 19. desember 1691. Ved hennes død arvet deres to døtre Anne Cathrine og Karen hver sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.
Den nye eieren Anne Cathrine Toller var gift med Hans Ernst von Tritzschler, etter Tritzschlers død i 1718 giftet Anne Cathrine Toller seg med oberst Johan Henrik Garmann (1666–1748) som slik overtok gården. Han solgte gården i 1745 til Karen Paulsdatter, enke etter Jon Christenssøn fra Voksen. Hun solgte i 1761 gården til sin sønn Paul Jonssøn Blinderen.
Etter flere eierskifter ble parter av den solgt i 1789 til Halvor Blinderen på Nedre Blindern. Etter hans død i 1804 var gården i hans etterslekts eie, og flere gårdsparter ble lagt til familien eierskap, blant annet gjennom arv.
Gårdens var i sammen families eie fram til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av Universitetet i Oslos bygninger på Blindern på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye Universitetsbiblioteket (Georg Sverdups hus) i 1999 med adresse Moltke Moes vei 39.
Gjenstående bygninger
I dag står følgende bygninger gjen fra det tidlugere gårdstunet:
- Villa Eika fra rundt 1890, arkitekt Hjalmar Welhaven og har idag adresse Problemveien 5. Bygningen ble oppført rundt 1890 som en del av gårdstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue. Bygningen benyttes nå som kontor for Studentparlamentet og Velferdstinget, og har tidligere vært både politimesterbolig og barnehage. Bygningen er vernet etter Plan- og bygningsloven.
- Damstua fra rundt 1800, adresse Prestegårdsveien 8/8B. Eiendommen består av to bolighus og en driftsbygning og er oppført i Oslo byantikvars gule liste som bevaringsverdige.
Kilder
- Blindern gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Øvre Blindern, Sogn kultur- og historielag