Forside:Bibliotek

Om Bibliotek
Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.
Foto: Åhe Hojem (2010

Et bibliotek er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra arkiv er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem.

Det finnes forskjellige typer bibliotek. Folkebibliotek og skolebibliotek er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. Bibliotekloven av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. Forskningsbibliotek og fagbibliotek har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som universitetsbibliotekene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten Bibsys. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke. Hvor åpne disse er for eksterne brukere vil varierer sterkt.

Nasjonalbiblioteket har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk.   Les mer ...

 
Smakebiter
Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.
Foto: Stig-Lennart Sørensen
(2014)

Borghild Krane (født 7. februar 1906 i Tromsø, død 1997) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, Følelsers forvirring fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.

Hun var datter av baker Petter Martin Krane (f. 1876) og husmor Anna Olufine Krane (f. 1877). Hun vokste opp i Storgata 104 i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.

Borghild Krane tok utdanning i USA, og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren. Hun hadde allerede i 1924 avlagt examen artium. Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemmet i Storgata 104.

Hennes forfatterskap begynte som nevnt med Følelsers forvirring i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.   Les mer …

Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916
Foto: Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek
Rjukan folkeboksamling åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på Rjukan. I løpet av 10 år var det et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet. Fra etableringa i 1914 var Rjukan folkeboksamling benevnelsen. I 1922, tre år etter at Dal sogn overtok driften, ble det bestemt å benytte Rjukan off. bibliotek. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. januar 1956 har det offisielle navnet vært Rjukan bibliotek. På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka Sozialistische Auslandspolitik, som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918.   Les mer …

Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss.
Foto: biblioteket
Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten er folkebiblioteket i Vestre Toten kommune i Innlandet fylke. Biblioteket ligger i tettstedet Raufoss, i kulturbygget ved siden av Vestre Toten rådhus (Kirkevegen 8). I 2015 ble navnet endret fra Vestre Toten folkebibliotek til Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten. Navnet er inspirert av fyrverkeriproduksjonen ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Tidligere var det også filialer på Bøverbru og Eina, men disse ble lagt ned i 2010. I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» Drivkraften bak almueboksamlingen var senere ordfører og stortingsmann Anton Røstøen. Utdannet fra Asker seminar arbeidet han som lærer i Vestre Toten fram til 1868. Deretter ble han handelsbestyrer med mer, med tilhold på garden Holte. I Hvem er hvem (1912) står det at han «stiftet folkebibliotek» i Vestre Toten.   Les mer …

Otto Harald Coucheron.
Foto: Studenterne fra 1883 (1908)
Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer …

GunnerusbiblioteketKalvskinnet i Trondheim er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop Johan Ernst Gunnerus. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om nordenfjeldske forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten. Biblioteket tilhørte DKNVS, som feiret 250-års-jubilem i 2010. Det var tre markante skikkelser i Trondhjems by som stiftet Selskabet i 1760: Biskop Johan Ernst Gunnerus, historiker og etatsråd Peter Frederik Suhm (1728-1798) og rektor Gerhard Schøning (1722-1780). Selskabet fikk sin første bibliotekar i 1768, og dette regnes som bibliotekets stiftelsesår. Selskabets målsetning var å samle inn materiale til et naturvitenskapelig museum. Litteratursamlingen skulle støtte opplysning og forskning om nordenfjelske forhold.   Les mer …

Else Qvale

Else Marie Qvale (født 5. oktober 1917 i Biri, død 1. oktober 1980) var biblioteksjef.

Hun var datter av gårdbruker Olaf Qvale (1889–1955) og Elisabeth Platou (1892–1958) på Honne i Biri. Familien flytta kort tid etter til Arnkvern i Furnes. Etter eksamen artium på latinlinja ved Hamar katedralskole gikk hun ut av Statens bibliotekskole i 1940. Hun hadde jobbet ved Hamar folkebibliotek under studietida, så fra 1942 til 1946 ved Gjøvik bibliotek før hun tok et år ved School of Library Science på Columbia University, USA. Hjemme igjen hadde hun et år ved Tønsberg folkebibliotek i 1948–1949.

Hun var biblioteksjef for Gjøvik bibliotek i tidsrommet 1949–1973, og i hennes tid (1961) flytta lokalet inn i nye lokaler ved kinoen. En annen viktig oppbyggingsoppgave for biblioteket kom da Gjøvik kommune ble utvidet i 1964.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Bibliotek
 
Andre artikler