Forside:Bibliotek

Om Bibliotek Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Foto: Åhe Hojem (2010 Et bibliotek er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra arkiv er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem. Det finnes forskjellige typer bibliotek. Folkebibliotek og skolebibliotek er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. Bibliotekloven av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. Forskningsbibliotek og fagbibliotek har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som universitetsbibliotekene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten Bibsys. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke. Hvor åpne disse er for eksterne brukere vil varierer sterkt. Nasjonalbiblioteket har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk.   Les mer ...   Smakebiter Torny Nikolaisen. Torny Nikolaisen (født 8. juni 1935 i Valberg i nåværende Vestvågøy kommune) var Harstads første fagutdannede bibliotekar og var ansatt som sjef for Harstad bibliotek i 40 år – fra 1965 til hun gikk av med pensjon i 2005. Hun ble tildelt Harstad bys fortjenstmedalje i 2003. Biblioteksjefen var sekretær for den kommunale kulturnemnda inntil kommunalt kulturstyre ble etablert. I Lokaliseringsutvalget for kulturhus i Harstad var biblioteksjefen sekretær. Hun var også medlem av komiteen for utredning/planlegging av ny bibliotekutdanning i Troms.   Les mer … Harstad kulturhus. Biblioteket har sine lokaler i 1. og 2. etasje av bygningen med vid utsikt over Vågsfjorden og Harstad havn. Foto: Gunnar Reppen (2009) Harstad bibliotek er folkebiblioteket i Harstad i Troms og Finnmark fylke. Historisk sett startet Harstads bibliotekvirksomhet i gamle Trondenes kommune i 1847 under navnet Trondenes Almuesbibliotek. Det var prost Müller som tok initiativet, og lærer og kirkesanger Aage Jonassen Lund ble den første bibliotekaren. I landssammenheng var dette en tidlig start, for det skulle gå hundre år før det ble vanlig med kommunale biblioteker. Men noen prioritert kommunal oppgave ble bibliotekene ikke før Kulturmeldingene i 1973 og 1994 som bestemte at bibliotekene skulle være allsidige vekstsentre for samfunnets kulturliv. Harstad Arbeidersamfund, som ble stiftet i 1898, hadde en liten samling av bøker og aviser, og i 1905 ble det i folkeopplysningens tjeneste stiftet et Harstad og omegnes arbeiderakademi. Bak dette stod overrettsakfører Carl Dahl (senere ordfører), smedformann Jonas Sæbø og revisor Edvin Gangsaas. I 1908 eksisterte det en lesesirkel i Harstad. Den hadde 27 medlemmer og 27 bøker på omgang. Slike lesesirkler var det vanlig at bokhandlerne stod for. I Harstad foregikk bokbyttet hos Mathilde Bakkes Bokhandel.   Les mer … Nils Kvåle i lokalene Biblioteket leigde av Atrå Samfunnshus frå 1961 til 1998 Foto: Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek 1970 I 1952 vart det inngått samarbeidavtale mellom folkeboksamlingane i Tinn. Rjukan bibliotek var det naturlege valet som hovudbibliotek, medan biblioteka i bygdene fekk status som filialar. Dei fyrste “almue”biblioteka i Tinn vart oppretta på Mæl i 1854 og Atrå året etter. Det var presten Sigholt som ivra for dette.   Les mer … Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet Hele Gjøvik leser ble lansert. Borggården var pyntet til fest. Foto: Solfrid Braastad Gjøvik bibliotek har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har Oppland fylkesbibliotek vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble Gjøvik bibliotek og litteraturhus det offisielle navnet. I 2022 ble biblioteket meråpent. Biblioteket har gjennom sin historie byttet lokaler flere ganger. I 1927 flyttet det fra Arbeidersamfundet til 3.etasje i Gjøvik rådhus, i krysset Øvre Torvgate/Hunnsvegen. I 1951 ble biblioteket flyttet ned i underetasjen i rådhuset med inngang fra gatenivå, og i 1961 flyttet det inn ved siden av kinoens lokaler i tilknytning til Strand Hotel. Siden 1980 har Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek hatt lokaler i byens nye rådhus.   Les mer … Bibliotekar og skredder i Kviteseid. Foto: Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek Gunnar Haugestøyl (født 22. januar 1879 i Høydalsmo, død 1969) var sentral i bibliotekarbeidet i Kviteseid i Telemark gjennom en mannsalder. Han flyttet til Kviteseid i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra Kviteseid kyrkje, og sørget for at boksamlinga etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold.   Les mer … Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813 Georg Sverdrup (født Jørgen Sverdrup 25. april 1770 i Laugen i Nærøy, død 1850) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849). Sverdrup tok embetseksamen i filologi ved Københavns universitet i 1798, og ble professor i gresk samme sted i 1805. I 1813 ble han professor ved universitetet i Christiania. Han var president for Riksforsamlingen da Grunnloven ble vedtatt i 1814. Da universitetet i Christiania ble opprettet i 1811 (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i Universitetsbiblioteket. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i 1828 kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind. Sverdrup var universitetsbibliotekar fra 1813 til 1845. Den nye bygningen til Universitetsbiblioteket i Oslo, som ble åpnet i 1999, har fått navn etter Sverdrup.   Les mer …		Se også Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bibliotek Bibliotek Bibliotekarer Fagbibliotek Folkebibliotek Fylkesbibliotek Nasjonalbiblioteket Skolebibliotek Arbeidsoppgaver   Andre artikler Norsk Bibliotekforening Fjernlån Lillestrøm Brugsskole Jo Giæver Tenfjord Kirsten Hansteen Oddmund Tønnessen Ida Amalie Anderssen Arne Kildal Jacob Rosted (1750–1833) Solveig Nydal Odd E. Sevilhaug Anna Clementz Grethe Hauge Sigrid Steinnes Løkse Ellen Sundt Eklund Marit Olaisen Inger Cathrine Spangen Hjalmar Pettersen (1856–1928) Norsk Teknisk Museum Gildeskål folkebibliotek Jevnaker folkebibliotek Trondheim folkebibliotek avdeling Klæbu Strand bibliotek Åsnes bibliotek Øvre Eiker Bibliotek Spydeberg folkebibliotek Lillestrøm bibliotek Bærum bibliotek Gjerdrum bibliotek Bokåret 2019   Tromsø bibliotek redigert av Pisomby 2023-08-18 07:15:08 Almueboksamlingen i Christiania stift redigert av Sigurd Rødsten 2023-08-15 11:56:37 Lillestrøm Brugsskole redigert av Kallrustad 2023-08-07 11:48:23 Folkvang (Fyresdal) redigert av Cnyborg 2023-06-14 08:37:10 Bjørnen i Løten folkebibliotek redigert av Siri Iversen 2023-06-09 09:15:28 Norsk Bibliotekforening redigert av Marianne Wiig 2023-04-24 12:47:38 Statens bibliotektilsyn redigert av Cnyborg 2023-04-20 06:34:59 Kirkedepartementets bibliotekkontor redigert av Cnyborg 2023-04-20 06:34:33 Folkebibliotek redigert av Siri Iversen 2022-11-01 12:21:51 Lillestrømbibliotekene redigert av Saibot Tasi 2022-07-30 09:56:11 Gjøvik bibliotek redigert av Kallrustad 2022-05-13 12:25:25 Biblioteksentralen redigert av Cnyborg 2022-02-09 09:22:50 Folkebibliotekloven redigert av Siri Iversen 2021-09-23 09:31:24 Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki redigert av Marianne Wiig 2021-06-09 08:16:31 Meråpent bibliotek redigert av Kallrustad 2020-08-26 11:41:43 Oppland fylkesbibliotek redigert av Cnyborg 2020-01-02 09:05:48 Bibliotek redigert av PaulVIF 2019-04-23 15:15:00 Mikrobibliotek redigert av Siri Iversen 2018-05-22 08:17:05 Jostedal leseselskap redigert av Olve Utne 2018-05-07 10:38:39 Opplandsstikka redigert av Kallrustad 2018-04-13 05:35:42 Granitol redigert av Cnyborg 2018-01-09 09:10:33 Biblioteksøk redigert av Kallrustad 2017-12-01 12:02:06 Fjernlån redigert av Kallrustad 2017-06-13 10:34:32 Deweys desimalklassifikasjon redigert av Kallrustad 2016-03-07 07:56:15 Norsk dokumentdata redigert av Kallrustad 2016-03-02 08:05:57 Nord-Etnedal boksamling redigert av Kallrustad 2016-02-23 12:08:02