Forside:Bibliotek

Om Bibliotek Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Foto: Åhe Hojem (2010 Et bibliotek er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra arkiv er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem. Det finnes forskjellige typer bibliotek. Folkebibliotek og skolebibliotek er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. Bibliotekloven av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. Forskningsbibliotek og fagbibliotek har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som universitetsbibliotekene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten Bibsys. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke. Hvor åpne disse er for eksterne brukere vil varierer sterkt. Nasjonalbiblioteket har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk.   Les mer ...   Smakebiter Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek. Foto: Oppland Arbeiderblad Østre Toten folkebibliotek ligger i dag i Rådhusgata 20 på Lena. Organisert og statsunderstøttet utlån av bøker fra almueboksamling har foregått på Østre Toten siden slutten av 1800-tallet. Folkebiblioteket har i stor grad vært sentralisert på Lena, men har også hatt filialer på både Skreia, Kapp, Kolbu og i Nordlia. Den siste filialen, på Skreia ungdomsskole, ble lagt ned i 1997. I 2003 flyttet folkebiblioteket inn i sine nåværende lokaler.   Les mer … «Gamlebanken» i Kviteseid. Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2006) Kviteseid Folkebibliotek ble grunnlagt i 1895, og er et av folkebiblioteka i Vest-Telemark, Vest-Telemarkbiblioteka. Etter initiativ fra fylkesbiblioteket i Telemark (nå Telemarksbiblioteket) ble navnet i 1973 endret fra Kviteseid folkeboksamling til Kviteseid folkebibliotek. Biblioteket har felles biblioteksystem og katalog med de øvrige Vest-Telemarkbiblioteka. Kviteseid Folkebibliotek holder til i den gamle bankbygningen som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum. Huset er en tre-etasjers bygning i jugendstil fra 1911. Denne byggestilen finner en fine eksempler på i Kviteseidbyen fordi flere nye hus ble bygget i tiden rett etter den store brannen i 1911, altså mot slutten av jugendperioden.   Les mer … Det tidligere hovedbiblioteket på Hammersborg. Foto: Ida Tolgensbakk/Liv Bjørnhaug Johansen (2010) Deichman er det kommunale folkebiblioteket i Oslo kommune. Det har sin hovedavdeling i Bjørvika, og flere lokalbibliotek andre steder i byen. Biblioteket er det største folkebiblioteket i landet, og har i tillegg til de vanlige oppgaver et kommunalt bibliotek har også en nasjonale oppgaver. Pr. 2009 var samlinga på 1,4 millioner bind bøker, omkring 3000 løpende periodika samt betydelige mengder gjenstander på andre media. Biblioteket har sitt opphav og navn fra en testamentarisk gave gitt til byen av kanselliråd Carl Deichman, som døde i 1780. Av de 6069 bind gaven omfattet er bare 200 gått tapt. Utlånsbiblioteket ble åpna den 12. januar 1785. Biblioteket var det første offentlige bibliotek i Oslo, og ble oppretta før det fantes noe universitet. Det var enkelte leiebibliotek, som krevde betaling for lån. Samlinga var allikevel knapt noe for allmuen, for det var stort sett lærde verk på fremmedspråk. En rekke personer styrket samlingen ved å donere bøker. Spesielt viktig var en testamentarisk gave på 1300 bind fra Johan Fredrik Bartholin (død 1784). Den første bibliotekaren var Jacob Rosted, som var lærer ved Christiania Kathedralskole og senere ble rektor der. Skolen gikk inn med en ytelse på 50 riksdaler årlig for dette.   Les mer … Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet i Trondheim er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop Johan Ernst Gunnerus. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om nordenfjeldske forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten. Biblioteket tilhørte DKNVS, som feiret 250-års-jubilem i 2010. Det var tre markante skikkelser i Trondhjems by som stiftet Selskabet i 1760: Biskop Johan Ernst Gunnerus, historiker og etatsråd Peter Frederik Suhm (1728-1798) og rektor Gerhard Schøning (1722-1780). Selskabet fikk sin første bibliotekar i 1768, og dette regnes som bibliotekets stiftelsesår. Selskabets målsetning var å samle inn materiale til et naturvitenskapelig museum. Litteratursamlingen skulle støtte opplysning og forskning om nordenfjelske forhold.   Les mer … Else Qvale Else Marie Qvale (født 5. oktober 1917 i Biri, død 1. oktober 1980) var biblioteksjef. Hun var datter av gårdbruker Olaf Qvale (1889–1955) og Elisabeth Platou (1892–1958) på Honne i Biri. Familien flytta kort tid etter til Arnkvern i Furnes. Etter eksamen artium på latinlinja ved Hamar katedralskole gikk hun ut av Statens bibliotekskole i 1940. Hun hadde jobbet ved Hamar folkebibliotek under studietida, så fra 1942 til 1946 ved Gjøvik bibliotek før hun tok et år ved School of Library Science på Columbia University, USA. Hjemme igjen hadde hun et år ved Tønsberg folkebibliotek i 1948–1949. Hun var biblioteksjef for Gjøvik bibliotek i tidsrommet 1949–1973, og i hennes tid (1961) flytta lokalet inn i nye lokaler ved kinoen. En annen viktig oppbyggingsoppgave for biblioteket kom da Gjøvik kommune ble utvidet i 1964.   Les mer … Brudevold på sine litt eldre dager. Foto: Ukjent Peder (Amalius) Brudevold (født 21. februar 1879 i Onsøy ved Fredrikstad, død 1972 på Gjøvik) var lærer og lokalpolitiker. Han vokste opp i Onsøy i Østfold, der faren Ole var lærer og gardbruker. Peder Brudevold gikk ut fra lærerskolen på Elverum i 1900 og fikk først et vikariat ved en skole i Åmot kommune i Østerdalen; dernest var han en kort periode i Kristiania. I 1902 ble Brudevold ansatt ved Gjøvik skole, der han skulle bli til han pensjonerte seg. Som bigeskjeft på kveldstid dreiv Brudevold også som bibliotekar ved Gjøvik bibliotek (1912-42). Han ble sagt opp som bibliotekar av okkupasjonsstyret fordi han nekta å ta timer for lærene som ble sendt til Kirkenes. Brudevold var en respektert lærer med mange tillitsverv. Han var blant annet formann i Gjøvik bys Vel, Gjøvik Arbeidersamfund, det lokale lærerlaget og byens huseierforening. Under både første og andre verdenskrig hadde han ansvar for den lokale matvareproduksjonen på Gjøvik, som blant annet foregikk som parselldyrking.   Les mer …		Se også Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bibliotek Bibliotek Bibliotekarer Fagbibliotek Folkebibliotek Fylkesbibliotek Nasjonalbiblioteket Skolebibliotek Arbeidsoppgaver   Andre artikler Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki Mikrobibliotek Almueboksamlingen i Christiania stift Lillestrømbibliotekene Sigrid Istre Inger Amundsen (1898–1985) Rikka Deinboll Eldbjørg Nyborg Kåre Hanssen Jan Erik Røed Valborg Platou (1839–1928) Marit Olaisen Vigdis Moe Skarstein Fanny Riis Leikny Haga Indergaard Rolf Dahlø Norsk Teknisk Museum Bekkestua bibliotek Alvdal bibliotek Atrå folkeboksamling Drammen bibliotek Froland bibliotek Gildeskål folkebibliotek Hamar bibliotek Inderøy bibliotek Valle folkebibliotek Gullstein bibliotek Trondheim folkebibliotek Lillestrøm bibliotek Erling Sandmo   Tromsø bibliotek redigert av Pisomby 2023-08-18 07:15:08 Almueboksamlingen i Christiania stift redigert av Sigurd Rødsten 2023-08-15 11:56:37 Lillestrøm Brugsskole redigert av Kallrustad 2023-08-07 11:48:23 Folkvang (Fyresdal) redigert av Cnyborg 2023-06-14 08:37:10 Bjørnen i Løten folkebibliotek redigert av Siri Iversen 2023-06-09 09:15:28 Norsk Bibliotekforening redigert av Marianne Wiig 2023-04-24 12:47:38 Statens bibliotektilsyn redigert av Cnyborg 2023-04-20 06:34:59 Kirkedepartementets bibliotekkontor redigert av Cnyborg 2023-04-20 06:34:33 Folkebibliotek redigert av Siri Iversen 2022-11-01 12:21:51 Lillestrømbibliotekene redigert av Saibot Tasi 2022-07-30 09:56:11 Gjøvik bibliotek redigert av Kallrustad 2022-05-13 12:25:25 Biblioteksentralen redigert av Cnyborg 2022-02-09 09:22:50 Folkebibliotekloven redigert av Siri Iversen 2021-09-23 09:31:24 Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki redigert av Marianne Wiig 2021-06-09 08:16:31 Meråpent bibliotek redigert av Kallrustad 2020-08-26 11:41:43 Oppland fylkesbibliotek redigert av Cnyborg 2020-01-02 09:05:48 Bibliotek redigert av PaulVIF 2019-04-23 15:15:00 Mikrobibliotek redigert av Siri Iversen 2018-05-22 08:17:05 Jostedal leseselskap redigert av Olve Utne 2018-05-07 10:38:39 Opplandsstikka redigert av Kallrustad 2018-04-13 05:35:42 Granitol redigert av Cnyborg 2018-01-09 09:10:33 Biblioteksøk redigert av Kallrustad 2017-12-01 12:02:06 Fjernlån redigert av Kallrustad 2017-06-13 10:34:32 Deweys desimalklassifikasjon redigert av Kallrustad 2016-03-07 07:56:15 Norsk dokumentdata redigert av Kallrustad 2016-03-02 08:05:57 Nord-Etnedal boksamling redigert av Kallrustad 2016-02-23 12:08:02