 Her vert «Nilfisk» sjøsett. (1974) MB «Nilfisk» M-4-G, bygd i 1974 ved L/L Vik Båtbyggeri, Høydalen i Møre og Romsdal, for Kjell E., Atle O. og Karsten K. Molnes, 6040 Vigra. Kjenningssignal: JXAA. I fiskeriregistret for 1980 står båten med desse måla i meter, L/br/dj – 16,8/5,0/2,1. Tonn: 31 br.t. og 10 n.t. i tabellen til fiskeriregisteret er 16,8 m 53,5 fot . Motor Deutz , år 67 på 212 Hk.
«Nilfisk» var den største båten bygd på laminerte spant. Lengda på denne båten var større enn lengda på risseplanet som var i andre etasje på verkstadbygget. Difor måtte linjetegninga gjerast i størrelse 75% og overføring til spanterisset opprekna til 100%. Grunnen til det er at spantemodellane sjølvsagt må vera i full størrelse, dei skulle og brukast til å stille inn spantepressa.
Huda var av fure, natene var utfresa og med innlimd list. Dekket var nata med Formflex, syntetisk gummi. Lugarkappe, lukekarm og overbygg i aluminium. Som vanleg vart også alt stålarbeid utført ved verkstaden. Det er, tankar, beslag, rekkverk, mastrer m.m. Arbeidsstokken var den same over mange år og mest alle budde i bygda, og dei fleste hadde vore ved båtbyggeriet sidan 1940-50 talet. Båtane dei har vore med på finn du på båtlista på Vik. Les mer …
 Her har Dyrhaug fått fiskerinummeret måla på, og går ei runde utanfor båtbyggeriet (M-470-HØ / M-77-HØ) var bygd som kryssar, og er det største nybygget ved L/L Vik Båtbyggeri. Det vart rekna med at båten var 70 fot, men i fiskeriregisteret står båten med 68,3 fot. Båten vart levert på vårparten 1957. I fiskeriregisteret har båten, M-470-HØ. På baugen var påmåla M-77-HØ. Eigaren hadde rekna med å få bruke oppatt fiskerinummeret frå gamlebåten, men det vart ikkje slik det var tenkt. Sjå også spesifikasjonar i båtlista for Vik. Då båten vart sjøsett som ferdig båt, fekk skuleborna i Høydalen fri. Dei var om bord under sjøsettinga. Båten vart brukt til linefiske, og sildegarn på vinteren. Så vart båten vekkleigd til Måløyveringar som dreiv pigghåfiske. Eigaren var med som mannskap. På vårparten 1959 gjekk dei i fjøra sør om Shetland. Der havarerte båten, men mannskapet berga seg i det dei gjekk og stod i. Den største og kraftigaste båten fekk altså eit kort liv på sjøen. Les mer …
Norsk Forening for Fartøyvern er en landsomfattende organisasjon for vernede fartøy som ble stiftet i juni 1985. Foreningens oppgave er å fremme bevaring av vernede fartøy etter antikvariske retningslinjer. Norsk Forening for Fartøyvern arbeider for at offentlige myndigheter skal ta større ansvar for fartøyvernet og legge forholdene til rette for det frivillige arbeidet.
Per 2013 har foreningen 156 fartøy som medlemmer. Medlemsfartøyene utgjør en variert samling av dekkete eller større åpne fartøyer, fra fiskefartøyer, redningsskøyter, galeaser, jakter til slepebåter og passasjerskip. Fartøyene er lokalisert over hele landet, og mer enn 12 000 personer er tilknyttet medlemsfartøyene på frivillig basis. Les mer …
Haadyret kystlag i Sokndal kommune er et kystlag som jobber for å verne kystkulturen. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og ble opprettet i 2003.
I 2007 gikk Haadyret kystlag til innkjøp av M/S Strandagutten, en av de siste gjenværende fiskeskøytene fra Rekefjord. Den representerer en del av storhetstiden fra 1950–1980 hvor Rekefjord var en sentral fiskehavn med mange fartøyer. Kystlaget ønsker å formidle denne kulturhistorien ovenfor de nye generasjoner som vokser opp. Dette gjøres ved å arrangere turer og sosiale samlinger. Les mer …
 Draging av båt med Storebåtsvogna. Båten er ein 40 fots dekksbåt som seinare fekk ein liten motor og gjekk i fart på Austefjorden. Pga. liten fart fekk båten tilnamnet «Bondepinå». Storebåtsvogna i Bjørkedalen i Volda er kanskje Noregs einaste hestetrekte båtvogn bygd med statstilskot. Bakgrunnen for tiltaket var utviklinga i fiskerinæringa på kysten sist på 1800-talet, særleg overgangen til større båtar og dei problema båtbyggjarane i Bjørkedalen hadde med transportvegen ned til Kilsfjorden og sjøen.
Bjørkedalingane kunne sjølvsagt bygge større båtar, men det å frakte dei på den gamle vegen vart vanskelegare og vanskelegare. Dette behovet var medverkande til at det vart bygd ny, telefri veg ned til Kile sist i 1870-åra. Les mer …
 Fra forbundets landsstevne i Trondheim i 1997. Foto: Olve Utne er en paraplyorganisasjon for enkeltpersoner, frivillige lag og foreninger som er interessert i kystliv, kystkultur; gamle fartøyer og alt som har med kysten å gjøre. Politisk arbeider Forbundet KYSTEN direkte mot myndighetene for å øke bevilgningene til kystkultur og fartøyvern, sette kystkulturen på den politiske dagsorden, og få økt grunnstøtte til frivillige organisasjoner. Forbundet driver også med informasjonsvirksomhet og rådgivning. Fem ganger i året utgir de Tidsskriftet KYSTEN.
Forbundet KYSTEN ble stiftet i 1979 og hadde i 2014 125 lokallag og samler over 10 000 medlemmer. Sekretariatet har kontorer i Øvre Slottsgate 2b i Oslo. Forbundet er medlem av Norges kulturvernforbund, Frivillighet Norge, Studieforbundet Kultur og tradisjon, Norsk Friluftsliv (tidlige Friluftslivets Fellesorganisasjon). Les mer … | 
