| Om Fyr
|
 Kvitsøy fyr. Foto: Roar Johansen (2004) Et fyr er et lysanlegg til veiledning for skips- og båttrafikk. Fyrene kan også bruke lyd som signal til skipsfarten. Det finnes flere typer fyr. De største er fyrstasjonene. Pr. 2000 var det 31 slike som hadde fast betjening, og et høyere antall som har blitt automatisert og avbemanna; totalt er omkring 110 fyrstasjoner i drift. Flere nedlagte fyrstasjoner ligger også langs kysten som viktige maritime kulturminner, og hele 83 fyrstasjoner og fem tåkeklokker har blitt verna av Riksantikvaren. Fyrlyktene eller -lampene er det nesten 4000 av. Det finnes også andre typer, som radiofyr, tåkeklokker og lysbøyer. Fyrene er underlagt Kystdirektoratets fyr- og merketjeneste, som også har ansvaret for merking med faste og flytende seilmerker.Det finnes beretninger fra middelalderen om at man tente lys i kirketårn for å føre skip trygt hjem. Prinsippet er det samme som for et fyr, men man hadde ennå ikke begynt å reise egne bygg til formålet, og det var bare dersom kirken lå greit til at man kunne bruke denne metoden. Det første fyret som var bygd for formålet i Norge var et privat anlegg på Lindesnes, som ble etablert i 1655. Vi var sent ute her i landet; i Danmark hadde man da hatt et fyr på Skagen i 95 år. Vippefyret på Lindesnes var i drift mindre enn et år, men Lindesnes fyr er en direkte etterfølger. Det ble overtatt av Fyrvesenet i 1755. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Havnefyret på Skoltegrunnsmoloen Foto: Fra tidlig 1900-tall, ukjent fotograf. Arkivet etter Bergen havnekontor, oppbevart ved Bergen ByarkivHavnefyret eller Molofyret var et fyr ved innseilingen til Bergen havn, Vågen, plassert på Skoltegrunnsmoloen i 1867, og lagt ned på 1920-tallet. Havnefyret var et kommunalt fyr drevet av Bergen Havnevesen.
Etter forslag fra Havnekommisjonen i Bergen ga Marinedepartementet tillatelse til å bygge et lite fyr på Nordnes i 1839. En fyrvokter ble ansatt og fyret tentes første gang 15. september 1839. Skip som kom fra nord og sør ble veiledet inn Vågen. Fyret lyste med et fast rødt lys i en halvsirkel på en mil i perioden 15. september til 31. mars. I tillegg til fyret på Nordnes var det også et fyrskip, en fyrlykt på et oppankret fartøy, ved moloen på Skoltegrunnen.
Både fyret på Nordnes og fyrskipet ble erstattet av Havnefyret i desember 1867. I perioden 1863-1868 ble det bygget en ny molo på 100 × 7 meter på skoltegrunnen. Fyret var et ni meter høyt støpjernstårn plassert ytterst på moloens østside. For å gjøre fyret mer synlig ble det i 1899 malt et hvitt belte rundt bygningen. Havnefyret lyste med et rødt lys i perioden 1. august til 15. mai. Les mer …
Ulla fyrstasjon ligg i Haram i Ålesund kommune. Fyret vart oppretta i 1874. I 1872 vart det «fra den fiskende almue i Haram» søkt om eit fyr enten på Kvernholmen eller på Ullaholmen. Søknaden var anbefalt av amtmannen m.fl. Løyve vart gitt til oppretting av eit fiskefyr, og det vart kjøpt ei mindre tomt på Kvernholmen der det vart oppført ei fyrbygning på 8,3 x 4,5 m med to små rom og eit vaktrom på loftet. Fyret vart ferdig hausten 1873 og vart tent den 25. januar 1874.
I budsjettet for 1889-90 vart det gitt løyve til å utvide brennetida. Dette innebar at stasjonen måtte utvidast til familiestasjon. Og derfor var det ønskjeleg å kjøpe heile Kvernholmen slik at det vart ei brukbar ordning med småbruk for fyrvaktaren. Ein bustad på 8 x 6 m vart oppsett i tillegg til den som stod der frå før. Uthus og naust med båtopptrekk vart også oppført og dessutan eit lite fjøs. I 1898 vart det installert ei 4. ordens linse, og fyret vart omskjerma med fleire klippsektorar. Under ein storstorm i januar 1901 vart naustet flytta av sjøen utan at det vart særleg skada. Ein del av det som stod i naustet vart skylt bort, og fyrvaktaren fekk kr 67,- i erstatning for tapte effektar… Eit landingskar med svingkran vart bygd i 1908. I 1929 vart fyret vesentleg forsterka med installering av elektrisk kraft frå Haram Elverk. Les mer …
Skjelanger fyrstasjon på Holsnøy, Meland i noverande Alver kommune, vart oppretta i 1853 som leiefyr i samband med Hellisøy fyrstasjon. Fyrbygningen var lafta og målte 10 x 8 meter. I tillegg blei det satt opp eit uthus med fjøs og plass til ved. Om lag 175 meter nord for fyret var det ein bra hamn og der blei det satt opp eit naust. Fyrstasjonen var bemanna med ein fyrvaktar og ein assistent. Fyrvaktaren budde på fyrstasjonen, medan ein av dei lokale bøndene eller husmennene hadde jobben som assistent. Fyrstasjonen var i drift som bemanna fyr fram til 1963, då han vart erstatta av ei acetylen fyrlykt ( Dalén). Les mer …
Makkaur fyrstasjon ligger helt ytterst i Båtsfjorden. Fyrbygningen er en betongbygning med hvelvet tak og tårn på taket. Anlegget har klare likhetstrekk med betongbebyggelsen på Geitungen fyrstasjon i Rogaland, og Sletringen fyrstasjon i Sør-Trøndelag. Et 3. ordens lynblinkapparat, maskinhall med trykktanker til diafon tåkeanlegg og aggregater er intakt. Fyrbygningen og fyrvokterboligen er bevart fra før krigen. En tørrmurt vei går mellom fyrbygningen og den øvrige bebyggelsen. Denne omfatter boliger, uthus og tufter etter bolig og uthus. Bygningene ble revet så sent som på 1980-tallet og en dårlig tilpasset bygning som i dag brukes til bolig og maskinhus, ble satt opp utenfor tunet. En støpt vei fører ned til naust og landing. Fyrbygningen har en dominerende plassering på toppen av en knaus i et opprevet fjellandskap, og fyrbygningen er en av landets mest særpregede.
Fyrbygningen har høy arkitektonisk verdi som eksempel på betongbyggeri med sterke trekk fra industriarkitektur. Fyrstasjonen har miljøbetydning sett i sammenheng med det nedlagte fiskeværet Gamle Makkaur, og rester etter et tysk kystfort en km unna. Les mer …
 Store Torungen fyrstasjon. Foto: Arendal turistkontor (2012) ligger på en øy utenfor Arendal. Det opprinnelige tårnet var bygd i tegl, mens dagens tårn fra 1914 er støpt i jern. Tårnet er 34,3 meter høyt. Fyret har et eldre, fransk 2. ordens linseapparat. Fyrstasjonen er stor og omfatter maskinhus, boliger, uthus, gammel smie, tufter etter tegltårnet og tidligere boliger og uthus. Anlegget omfatter også hager og spor etter hage, samt landing og naust. På øya er det spor etter mindre jordbruksdrift. Fyrstasjonen ble opprettet samtidig med Lille Torungen og Sandvikodden fyrstasjoner, og har funksjonell og visuell forbindelse med disse. Store og Lille Torungen fyrstasjoner ble bygget som tvillingfyr.
Fyrstasjonen ligger i sammenheng med verneverdige bygningsmiljøer ved innseilingen til Arendal. Noe av fyrområdet er som del av raet, foreslått fredet som landskapsvernområde etter lov om naturvern. Forøvrig er området vernet som naturreservat etter samme lov. Store Torungen fyrstasjon er et fint eksempel på en rikt sammensatt stasjon. Fyrtårnet er en typisk representant for de høye støpejernstårnene. Fyret har høy grad av opprinnelighet med eldre linseapparat i bruk og diafonanlegg med trykktanker intakt. Fyrstasjonen har fyrhistorisk interesse ved sin forbindelse med Lille Torungen fyrstasjon og stor miljøbetydning i sammenheng med bygningsmiljøene ved innseilingen til Arendal, «Byen med de tvende Fyre». Les mer …
 Færder fyr i 2008 Foto: Ole Gaasø Lille Færder fyrstasjon, oftest bare kalt Færder fyr (også skrevet Ferder), er et fyr på Lille Færder, den midterste av tre øyer kalt Tristeinene i Færder kommune i Vestfold. Det ligger ytterst i Oslofjorden, og markerer grensa mellom fjord og hav. Det første fyret på stedet ble reist i 1697. Området er svært værhardt med farlige farvann, og fyret har derfor vært av stor betydning for sjøfarendes sikkerhet.
Det første fyret sto på Store Færder, nord for dagens fyr. Det ble reist av Jacob Christian Wølner (1660–1708) fra Drammen, og var først i hans eie og deretter forpaktet bort som et privat fyr. For retten til å drive fyret måtte han betale en avgift på 50 riksdaler for kongebrevet. Dette ga ham også rett til å kreve inn kull fra skipsfarten. Fyret var rett og slett en åpen, smidd fyrgryte hvor det ble brent kull. I løpet av et år gikk det med rundt 540 tønner kull. I 1799 tok myndighetene over, og i 1802 sto et tårn med lykt klart. I 1852 ble dette erstattet av et linseapparat og petroleumsdrevne fyrlamper i et nytt tårn. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Fyr
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
