Sandvikoddden fyrstasjon i 2003. Foto: Dag Terje Filip Endresen Sandvikodden fyrstasjon ligger på en odde ved det tidligere strandstedet Sandvigen i innseilingen til Arendal. Fyrbygningen er laftet og har tårn med lyktehus i gavlen. I 1934 ble fyrdriften erstattet med et høyt særpreget tårn med fyrlykt som er satt opp rett foran fyrbygningen. Anlegget omfatter uthus, naust og landing. Stasjonen ble opprettet samtidig med Store og Lille Torungen fyrstasjoner og har funksjonell og visuell forbindelse med disse. Anlegget ligger som en del av den verneverdige bebyggelsen i Sandvigen.
Sandvikodden fyrstasjon er lite endret utvendig siden fyrtårnet ble forhøyet i 1894 og har høy aldersverdi. Den karakteristiske sammensetningen av bygninger med den gamle fyrstasjonen og den nyere lykten foran, viser den fyrtekniske utviklingen. Sandvikodden fyrstasjon har stor miljøbetydning i sammenheng med bebyggelsen i Sandvigen, og fyrhistorisk interesse ved sin forbindelse med Store og Lille Torungen fyrstasjoner. Les mer …
Makkaur fyrstasjon ligger helt ytterst i Båtsfjorden. Fyrbygningen er en betongbygning med hvelvet tak og tårn på taket. Anlegget har klare likhetstrekk med betongbebyggelsen på Geitungen fyrstasjon i Rogaland, og Sletringen fyrstasjon i Sør-Trøndelag. Et 3. ordens lynblinkapparat, maskinhall med trykktanker til diafon tåkeanlegg og aggregater er intakt. Fyrbygningen og fyrvokterboligen er bevart fra før krigen. En tørrmurt vei går mellom fyrbygningen og den øvrige bebyggelsen. Denne omfatter boliger, uthus og tufter etter bolig og uthus. Bygningene ble revet så sent som på 1980-tallet og en dårlig tilpasset bygning som i dag brukes til bolig og maskinhus, ble satt opp utenfor tunet. En støpt vei fører ned til naust og landing. Fyrbygningen har en dominerende plassering på toppen av en knaus i et opprevet fjellandskap, og fyrbygningen er en av landets mest særpregede.
Fyrbygningen har høy arkitektonisk verdi som eksempel på betongbyggeri med sterke trekk fra industriarkitektur. Fyrstasjonen har miljøbetydning sett i sammenheng med det nedlagte fiskeværet Gamle Makkaur, og rester etter et tysk kystfort en km unna. Les mer …
Holmengrå fyr i 2022 Foto: Karsten Madsen Holmengrå fyrstasjon er eit fyr i Fedje kommune i Hordaland. Det vart oppretta i 1892. I 1986 vart det automatisert og avbemanna.
1. Fyrkommisjonen av 1828 hadde gjort framlegg om Holmengrå for eit nordre innseglingsfyr til Bergen. Men fyrkommisjonen av 1851 kom til eit anna resultat, då dei etter ei synfaring rådde til eit kyst- og innseglingsfyr på Hellisøy. Dette kom då i første omgang, sjå gnr 173. I 1890 kom det framlegg om å flytta fyret på Rongeværet i Austrheim (oppretta i 1870, sjå Austrheimb. III s 649) til Holmengrå. Rongeværet vart deretter nedlagt og erstatta av ei fyrlykt, og Holmengrå fyr vart bygd i 1892, på den nordlegaste holmen på Fedje. Det gav rettleiing for m.a. innseglinga til Sognesjøen. Fyrvesenet fekk skøyte for 1400 kr på holmen i 1893, frådelt Kremmarholmen gnr 169 bnr 2 same året. Det vart bygd ein fyrvaktarbustad med tårnlykt på taket, eit uthus og naust. I 1908 vart det bygd assistentbustad. I 1916 rapporterte fyrvaktaren at fyrbygningen var skadd pga uvær, sjøen slo ikkje sjeldan mot den. Same året vart fyrbygningen flytta eit stykke mot søraust til eit høgare punkt. I 1948 vart det vedteke at det ikkje lenger skulle vera familiebustader her. Fyrvaktarbustaden vart ominnreidd med hyblar og fellesrom, og assistentbustaden vart seld og riven. I 1955 vart det bygd eit nytt fyrtårn med maskinhus på vestsida av holmen. Fyret vart automatisert og avfolka i 1986. Forsvarsbygg fekk skøyte på fyrstasjonen i 2013. Les mer …
Flatholmen fyrstasjon er et leifyr på Flatholmen i Sola kommune.
Som navnet sier, er Flatholmen helt flat og knapt 10 meter på det høyeste punktet. Stasjonen er et enkelt trefyranlegg med bolig, uthus og fyrlykt. I tillegg er det et naust ned i stranda. Flatholmen ligger like utenfor Tananger, men til tross for at det bare er en kort båttur ut hit, er øya bare tilgjengelig i godvær. Havnene her er grunne og det er bare småbåter som kan legge til her.
Fyret blir av mange forbundet med den tragiske ulykken som skjedde her i 1894, da de to døtrene til fyrvokteren stod på fyret og så at faren og broren kullseilte på vei til fyret. De klarte å redde broren, men faren ble borte. Samtidig som redningsaksjonen pågikk, klarte de to jentene å holde fyret i drift. «Sangen fra fyret» er ei vise som bygger på denne hendelser.
Etter at fyret ble fraflyttet i 1984 har det stått tomt. Fyret er medlem av Norsk fyrhistorisk forening, og det jobbes per 2013 med planer om å åpne fyret for publikum. Les mer …
Åsvær fyrstasjon ligger på holmen Andersbakken på sørsida av Åsenfjorden utenfor Dønna i Dønna kommune, Nordland. Fyrstasjonen har et 18,5 meter høyt konisk formet støpejernstårn på en sokkel av kraftig, hugget stein. Silhuetten av det høye tårnet har en dramatisk virkning i havgapet. Anlegget omfatter bolig, maskinhus/uthus samt vei og to landinger. Ruinen etter et tidligere fyr ligger på en høyde litt bortenfor støpejernstårnet. Denne fyrbygningen ble kondemnert etter uvær i 1917 før støpejernstårnet ble satt opp. Åsvær ligger innenfor et område foreslått fredet som landskapsvernområde etter lov om naturvern i kystverneplanen for Nordland. Les mer …
Kvitsøy fyr i 2004. Foto: Roar Johansen
Kvitsøy fyr ligg i Kvitsøy kommune. Det blei etablert i 1700 og er såleis eit av dei eldste fyra i landet.
I følgje lokal tradisjon skal det liggja ei dramatisk hending bak opprettinga av Kvitsøy fyr. Ei vinternatt i året 1700 kjempa eit skip seg innover mot Stavanger i ein forrykande storm. Fartøyet unngjekk såvidt dei farlege skjera ved Kvitsøy. Ombord var Henrik Petersen Ystad. Han hadde rundt 1690 etablert seg som skippar og skipsreiar i Stavanger. Henrik skal medan stormen rasa, ha lova Vårherre at dersom dei kom trygt fram til Stavanger, skulle han sørgja for å få reist fyr på Kvitsøy og ved Karmsundet. Ein meir dramatisk variant av denne historia går ut på at skipet forliste og Henrik hamna i sjøen. Der skal han så ha gjeve lovnaden om å bli fyrbyggjar, viss han vart berga. Les mer …
|