Botnan og omegn historielag i Namsos kommune i Trøndelag ble stiftet 16. desember 1979 som Botnan historielag. Laget utgir årsskriftet Atterljom, og gjennom en årrekke har Grethe Aneng vært leder av redaksjonskomiteen for dette. Siden 1994 har laget vært medlem av Landslaget for lokalhistorie. Historielagets leder pr. 2020 er Nils Roger Duna.
Laget har som formål å «samle inn alt av historisk interesse innen lagets virkeområde, herunder alle spor etter menneskelig virksomhet, historiske hendelser, sagn, tradisjoner og naturformasjoner det knytter seg sagn eller historier til. Videre gamle skrifter, bilder, stedsnavn, dialektord, dikt, viser og musikk». Nye vedtekter ble vedtatt i 2017. Før den tid var det mer en form for arbeidsinstruks. Les mer …
Haram kulturhistoriske lag held til i Haram på Sunnmøre. Laget, som vart skipa 12. november 1972, gjev ut Årbok for Haram kulturhistoriske lag. I 1998 vart sogelaget medlem av Landslaget for lokalhistorie.
Det kulturhistoriske laget i Haram skal mellom anna «sikre historiske minne og kulturmerke i gamle Haram for ettertida», «vere eit bindeledd mellom bygda, fagfolk og styremakter i saker av kulturhistorisk verdi», «formidle kunnskap om kulturhistoriske ting» og «fremje kulturhistorisk interesse og allmenn trivsel og kontakt i bygdesamfunnet gjennom møteverksemd, registreringsarbeid, innsamlingsarbeid, skriftarbeid, synfarigar og utstillingar». Les mer …
Samnanger historielag i Samnanger kommune i Midthordland vart skipa 27. januar 2000. Laget «har til føremål å fremja interessa for lokalhistorie og kulturvern og skal arbeida for å ta vare på det som har historisk verdi for Samnanger».
I 2019 hadde historielaget 140 medlemar, av dei var det 21 familiemedlemskap. Les mer …
DSS-De Samiske Samlingers Museums- og historielag i Karasjok (norsk) eller SVD-Sámiid Vuorká-Dávviriid musea- ja historjásearvi Kárášjogas ( nordsamisk) ivrer for lokalhistorisk dokumentasjonsarbeid. Laget ønsker å bygge opp strukturer innenfor kulturminnevernet og samisk kulturarv som inkluderer ildsjeler i lokalmiljøet. Mye av det museale arbeidet er avhengig av museums- og historielags frivillige innsats.Museumsdrift i Karasjok ble etablert og drevet av en lokal museumsforening siden slutten av 1930-tallet. I 1939 ble en museumsforening etablert. Innsamling av gjenstander hadde pågått i noen år før 2. verdenskrig, og det ble holdt en utstilling av gjenstandene i en privat bolig. Flere samer var aktive, og samene har fulgt oppbygging av en museal institusjon i Karasjok med stor interesse. Mange kulturhistoriske gjenstander er levert til SVD av private, som gave eller mot en godtgjørelse. I 1972 ble museumsbygget som vi kjenner som SVD/DSS, åpnet. Før museumsbygget ble reist, ble samlingene utsatt for brann på Den samiske folkehøgskolen. Gjenstander ble berget, men hovedprotokoller gikk tapt. Les mer …
| 
