 K.G. Wågen vart gjerne midtpunktet der han var til stades. Her (med tversoversløyfe) frå eit konfirmasjonsselskap i Skjåk i 1963. Foto: Kristian Hosar. (fødd 9. september 1891 i Tingvoll, død 10. september 1982 i Skjåk) var lærar, underoffiser og lokalpolitikar. Han verka det meste av sitt vaksne liv i Skjåk. Der markerte han seg sterkt som kommunist på 1920-talet. Han gjorde mykje for å betre skulestellet i bygda, og har mykje av æra for at det kom i gang realskule i Lom og Skjåk. Han var målmann, og arbeidde for språkskifte til nynorsk i kommunen. I april 1940 stilte han som befal for lokale frivillige til motstand mot invasjonstroppane. Under okkupasjonen vart han arrestert og send til Kirkenes under læraraksjonen. Han vart også arrestert av Gestapo ved eit seinare høve. Wågen var handlekraftig, etter måten sjølvmedviten og hevda klåre meiningar. Han må seiast å ha vore ein omstridd person i Skjåk, iallfall i tida før krigen. Det hekk mykje saman med dei radikale politiske haldningane hans, men også med sider ved hans personlege livsførsel som folk ikkje tykte høvde så godt til hans rolle som kyrkjesongar, lærar og barneoppdragar. Les mer …
Martin Rasmussen Hjelmen (født 24. januar 1904 i daværende Hjelme kommune nordvest for Bergen, død 30. mai 1944 i Brandenburg i Tyskland) var sjømann og kommunistisk aktivist. Han vokste opp på gården Hjelmen, som sønn av bonde Rasmus Olsen og Maria Andersdatter. Martin Hjelmen ble i 1936 den første lederen for den norske avdelingen av Wollweber-organisasjonen, senere kjent som Osvald-gruppa. Hjelmen bygde opp Wollweber-organisasjonen i Norge etter oppdrag direkte fra Ernst Wollweber. Hensikten var å sabotere skipsfart for fascistiske stater, og allerede før krigsutbruddet i 1940 var gruppa aktiv i Norge. Det menes at Hjelmen organiserte sabotasjen av «Claus Böge» i Oslo havn; en bombe gikk av og senket skipet ved Horns rev utenfor Jylland den 19. mars 1938. I dette året tok Asbjørn Sunde over som leder for gruppa. Den 10. februar 1940 var Hjelmen i Sverige for å organisere sabotasje bak de finske linjene under Vinterkrigen. I både Norge og Sverige støttet man Finland i denne krigen, og han fikk åtte og en halv måneders fengsel for bruk av falsk reisekort. Da soningstiden var over hadde Norge blitt okkupert, og Hjelmen ble overlevert til Gestapo. Les mer …
 Artikkel fra årsskrift for Øvre Annex 2008. Tomy Johanne Brun ble født på Rjukan 17. februar 1915, død i Trondheim 2007. Hennes foreldre var Aslak Olavsson Svingjom, Åmotsdal (1877-1948) og Signe Jørgensdatter Åren, Flatdal (1876-1966). Hun vokste opp på Rjukan og ble i 1941 gift med den kjente tungtvannseksperten, kjemiingeniør og sjef på den norske tungtvannsfabrikk på Vemork, Jomar Brun (18.06.1904 i Trondheim - 26.08.1993 i Flatdal, Seljord), som var sønn av distriktstollinspektør Lorents Brun og Ingrid. Paret flyttet senere til Trondheim.
Tomy og Jomar Brun sine urner er satt ned på kirkegården ved Flatdal kirke i Seljord kommune. Under krigen var Tomy tilknyttet motstandsbevegelsen gjennom Special Operations Executive, Norwegian Section. Les mer …
 Gunnar Sønsteby 2008. Foto: Arnephoto, Wikimedia Commons. , kjent som «Kjakan» og «Nr. 24» (født 11. januar 1918 på Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo), var en av de mest kjente motstandsmennene under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd. Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster.
I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan. Les mer …
 Milorggruppe 1611-2 tar imot slipp på Gunhildrudskauen ved Fiskum på vestsiden av Eikeren i begynnelsen av mai 1945. var den offisielt sanksjonerte militære motstandsorganisasjonen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonens oppgaver var primært å forberede og ha styrker klare til frigjøringen, og å støtte en eventuell invasjon. I tillegg til rekrutterings-, trenings- og etterretningsarbeidet for å utføre disse oppgavene drev Milorg også med aktiv sabotasje gjennom hele krigen. Ved krigens slutt var omkring 55 000 mann knyttet til Milorg, hvorav rundt 40 000 var Milorg-soldater, kjent som «jegere». Folkerettslig var de å regne som partisaner som ikke hadde rett til samme beskyttelse som regulære soldater. Milorgmedlemmer som ble tatt av okkupasjonsmakten kunne derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, og risikerte henrettelse etter en summarisk rettssak.
Milorg utgjorde sammen med Sivorg Hjemmestyrkene, som var den offisielle delen av Hjemmefronten. Medlemmene av Milorg er også kjent som «Gutta på skauen». De store skogområdene i Sør-Norge var utmerkede gjemmesteder for en undergrunnshær, og mange oppholdt seg i lang tid på skjulestedene som ble bygget opp.
Les mer … | .jpg)
.jpg)