 Nils Grotnes ca. 1950. Foto: Ukjent (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945. Les mer …
 Sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen. Foto: Ukjent/Eiker Arkiv i Nedre Eiker, også kalt Mjøndalenaksjonen den 7. oktober 1943 fikk store konsekvenser for befolkningen i Nedre Eiker. Den gangen hadde bygda bare noen få tusen innbyggere, og alle kjente alle. Tyskerenes represalier rammet derfor et helt bygdefolk. Kort fortalt ble et tysk troppetransporttog sprengt av skinnene. Den ene vogna havnet i elva, en vogn halvveis nedi elva og en tredje lå i skråningen.
Det er ingen som veit hvor mange som omkom, for tyskerene ville holde denne aksjonen hemmelig. I følge boka Menn i mørket av Asbjørn Sunde var det cirka 70 tyske militære som omkom. Les mer …
 Flere steder i byen står det blå plaketter til minne om Oslogjengens aksjoner, her på Akersgata 55. Foto: Chris Nyborg (2013) var ei sabotasjegruppe i Oslo som var aktiv i 1944 og 1945. Den var sammensatt av personer fra flere forskjellige SOE-team under Gunnar Sønstebys ledelse. Formelt var den underlagt Kompani Linge (NORIC), og ble av medlemmene omtalt som «NORICs Oslo-avdeling». Mye på grunn av at kjente personer som Sønsteby og Max Manus var medlem av gruppa har den fått svært stor oppmerksomhet, selv om den var mindre og utførte færre aksjoner enn Milorg D-13s sabotasjegruppe AKS 13000.
Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra 1943 ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers. Gruppa ble samlet gjennom sprengningen av Arbeidskontoret i Oslo den 18. mai 1944, som ble utført av Sønsteby, Max Manus og Gregers Gram. Målet var å stoppe utskrivningen av nordmenn til Arbeidstjenesten og på sikt til militærtjeneste. Gruppa knyttet seg tett opp mot Milorgs sentrale ledelse. Høsten 1944 brukte sjefen for SOEs norske seksjon, oberstløytnant J.S. Wilson, navnet «The Oslo Detachment» om gruppa; slik fikk den sitt navn. Det var tolv mann med i gruppa. Tre av disse, Gregers Gram, Tor Stenersen og Edvard Tallaksen, falt i 1944. Les mer …
 Artikkel fra årsskrift for Øvre Annex 2008. Tomy Johanne Brun ble født på Rjukan 17. februar 1915, død i Trondheim 2007. Hennes foreldre var Aslak Olavsson Svingjom, Åmotsdal (1877-1948) og Signe Jørgensdatter Åren, Flatdal (1876-1966). Hun vokste opp på Rjukan og ble i 1941 gift med den kjente tungtvannseksperten, kjemiingeniør og sjef på den norske tungtvannsfabrikk på Vemork, Jomar Brun (18.06.1904 i Trondheim - 26.08.1993 i Flatdal, Seljord), som var sønn av distriktstollinspektør Lorents Brun og Ingrid. Paret flyttet senere til Trondheim.
Tomy og Jomar Brun sine urner er satt ned på kirkegården ved Flatdal kirke i Seljord kommune. Under krigen var Tomy tilknyttet motstandsbevegelsen gjennom Special Operations Executive, Norwegian Section. Les mer …
Birger Braathen Rasmussen (født 23. august 1920, død 6. desember 2007) var født i Drammen som sønn av disponent Birger Rasmussen (1881-1967) og Lilly Bruusgaard. Han var gift med Anne Sofie, født Braathen (1927-1995). Rasmussen var motstandsmann under andre verdenskrig, medlem av Kompani Linge og Oslogjengen.
I barne- og ungdomsårene var han aktiv i speiderbevegelsen, og han fikk der erfaringer som ble viktige under krigen. I 1941 bestemte han seg for å dra over til England for å slutte seg til motstandskampen. Da han kom til England hadde han ingen militær erfaring. Han gikk på handelsgymnaset da krigen brøt ut, og hadde ikke utført verneplikt. Han ble tatt inn i Kompani Linge, hvor han etter hvert ble fenrik. Mens han gjorde tjeneste i Kompani Linge nektet han ved et tilfelle i 1942 å utføre ordre, og ble internert sammen med flere av sine medsoldater. Bakgrunnen for dette var at SOE ikke orienterte Milorg om sine aksjoner. Rasmussen og de andre soldatene mente dette var uholdbart, og sa at de var villige til å gjøre hva som helst så lenge norske militærmyndigheter var orientert, men ellers kunne de ikke utføre aksjonen. I løpet av året ble Forsvarets Overkommando opprettet, og dermed med kommunikasjonen mellom norske myndigheter og SOE langt bedre, slik at soldatene igjen følte at de kunne utføre oppdrag. Rasmussen fortalte Egil Brox at det var en eiendommelig situasjon å ha flyktet fra Norge og sluttet seg til en sabotasjetropp som utførte de reneste selvmordsoppdrag, for deretter å bli internert. Les mer …
| .jpg)
