Forside:Hjemmefronten

Om Hjemmefronten
Kurerer i Vestfossen i Øvre Eiker: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.
Foto: Eiker arkiv/Sofie Fosen (?)

Hjemmefronten (bokmål) eller heimefronten (nynorsk/bokmål) er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under andre verdenskrig. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i Hjemmestyrkene bestående av Milorg og Sivorg, og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, utefronten, og de som kjempet på norsk mark.   Les mer ...

 
Smakebiter
Veteraner fra Osvald-gruppa i forbindelse med avdukinga av minnesmerket «Knus nazismen». I forgrunnen komitéleder for monumentet Hans O. Felix. Veteranene er, fra venstre mot høyre: Lars Bottolfs, Karsten Hansen, Anne Marie Mamo, Signe Raasum (sittende) og Harry Sønsterud.
Foto: Chris Nyborg
(2015)
Signe Raassum f. Johansen (født 18. desember 1924Lunner, død 8. juni 2022 i Bærum) var under andre verdenskrig aktiv i Osvald-gruppa, som var en del av den kommunististiske motstandsbevegelsen. Hun gikk under dekknavnet «Grete». da hun gikk bort 97 år gammel, var hun en av de aller siste gjenlevende fra Osvald-gruppa.   Les mer …

Svensketrafikken er en betegnelse på flukt til Sverige under okkupasjonen 1940–1945. Rundt 50 000 nordmenn klarte å flykte til det nøytrale nabolandet. Blant disse var rundt 1000 jøder, mens de andre i hovedsak var personer som var ettersøkt av okkupasjonsmyndighetene. En del personer kom seg over flere ganger, idet de reiste tilbake til Norge for å drive motstandsvirksomhet. Flyktningene fikk hjelp av grenseloser, lokalkjente som førte dem langs flyktningrutene. 96 flyktninger omkom. 31 av dem døde under selve flukten, tretten ble skutt under fluktforsøk etter å ha blitt pågrepet og 52 døde eller ble henrettet i fangenskap. Motstandsgrupper som også drev med annen aktivitet sto bak deler av organiseringen av svensketrafikken, men det fantes også grupper som bare holdt på med dette, kalt eksportgrupper.   Les mer …

Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret.

Den første museumsbestyreren (fram til 1983, da Reidar Torp overtok) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk. Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm.   Les mer …

Edvard Tallaksen.
Johan Edvard Tallaksen (født 17. august 1918, død 29. november 1944 var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var fenrik i Kompani Linge og medlem av Oslogjengen. Han ble født i Kristiansand, og etter skolegang jobbet han i farens forretning der. I 1939 studerte han i Tyskland, og lærte seg da flytende tysk. Da Norge ble invadert i april 1940 meldte han seg til tjeneste og kjempet på Østlandet. I august 1941 tok han seg så over til Skottland i en åpen motorbåt. Han ble tatt inn i Noric 1, Kompani Linge, den 16. september 1940. 12. september 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Aust-Agder sammen med Birger Rasmussen og Armand Tønnes.   Les mer …

Arne Thorbergsen – en av Harstads første idrettstjerner.
Foto: Harstad Idrettslags arkiv.
Arne Thorbergsen (født 24. februar 1904, døde 22. mars 1988) var en allsidig idrettsutøver, idrettsleder, lokalpolitiker og Milorg-medlem. De fleste vil forbinde Arne Thorbergsen med fotball og Harstad Idrettslag (HIL). Allerede som 14-åring ble han tatt ut på HILs førstelag og forsvarte plassen i over 20 år – for det meste som lagets kaptein. I 1931, 1933 og 1934 ble han uttatt til det nordnorske landsdelslaget, som den gangen hadde årlige kamper mot et nordsvensk landsdelslag. Han har også utmerket seg i friidrett, hopp, langrenn og var dessuten aktiv skytter og. på 1920-tallet var han sammen med brødrene Haakon og Sverre Dahl blant Harstad Turnforenings fremste konkurranseturnere. Han var medlem av kommunens idrettsutvalg fra 1938 til 1965, herav 15 år som formann. I fire perioder var han formann i HIL, inkludert perioden før og rett etter okkupasjonstiden, da laget ble reorganisert etter «idrettsstreiken» i tiden 1942-1945.   Les mer …

Milorggruppe 1611-2 tar imot slipp på Gunhildrudskauen ved Fiskum på vestsiden av Eikeren i begynnelsen av mai 1945.
Milorg var den offisielt sanksjonerte militære motstandsorganisasjonen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonens oppgaver var primært å forberede og ha styrker klare til frigjøringen, og å støtte en eventuell invasjon. I tillegg til rekrutterings-, trenings- og etterretningsarbeidet for å utføre disse oppgavene drev Milorg også med aktiv sabotasje gjennom hele krigen. Ved krigens slutt var omkring 55 000 mann knyttet til Milorg, hvorav rundt 40 000 var Milorg-soldater, kjent som «jegere». Folkerettslig var de å regne som partisaner som ikke hadde rett til samme beskyttelse som regulære soldater. Milorgmedlemmer som ble tatt av okkupasjonsmakten kunne derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, og risikerte henrettelse etter en summarisk rettssak.

Milorg utgjorde sammen med Sivorg Hjemmestyrkene, som var den offisielle delen av Hjemmefronten. Medlemmene av Milorg er også kjent som «Gutta på skauen». De store skogområdene i Sør-Norge var utmerkede gjemmesteder for en undergrunnshær, og mange oppholdt seg i lang tid på skjulestedene som ble bygget opp.

  Les mer …
 
Kategorier for Hjemmefronten


 
Andre artikler