Forside:Hjemmefronten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Hjemmefronten
Kurerer i Vestfossen i Øvre Eiker: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.
Foto: Eiker arkiv/Sofie Fosen (?)

Hjemmefronten (bokmål) eller heimefronten (nynorsk/bokmål) er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under andre verdenskrig. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i Hjemmestyrkene bestående av Milorg og Sivorg, og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, utefronten, og de som kjempet på norsk mark.   Les mer ...

 
Smakebiter
K.G. Wågen vart gjerne midtpunktet der han var til stades. Her (med tversoversløyfe) frå eit konfirmasjonsselskap i Skjåk i 1963.
Foto: Kristian Hosar.
Kristian Gerhard Wågen (fødd 9. september 1891 i Tingvoll, død 10. september 1982 i Skjåk) var lærar, underoffiser og lokalpolitikar. Han verka det meste av sitt vaksne liv i Skjåk. Der markerte han seg sterkt som kommunist på 1920-talet. Han gjorde mykje for å betre skulestellet i bygda, og har mykje av æra for at det kom i gang realskule i Lom og Skjåk. Han var målmann, og arbeidde for språkskifte til nynorsk i kommunen. I april 1940 stilte han som befal for lokale frivillige til motstand mot invasjonstroppane. Under okkupasjonen vart han arrestert og send til Kirkenes under læraraksjonen. Han vart også arrestert av Gestapo ved eit seinare høve. Wågen var handlekraftig, etter måten sjølvmedviten og hevda klåre meiningar. Han må seiast å ha vore ein omstridd person i Skjåk, iallfall i tida før krigen. Det hekk mykje saman med dei radikale politiske haldningane hans, men også med sider ved hans personlege livsførsel som folk ikkje tykte høvde så godt til hans rolle som kyrkjesongar, lærar og barneoppdragar.   Les mer …

Søstuggu Grindal på 1950-talet. Arne hoppa ut fra våningshuset og sprang ned bakkene mot elva.

Radioen – en historie fra siste verdenskrig: Da radioene ble inndratt av tyskerne hadde vi tre radioer hjemme i Rennebu. En stor Blåpunkt super, en liten tysk folkemottaker og en gammel ubrukelig Telefunken, som tyskerne fikk. Det var farlig for ikke-nazister å ha radio under krigen, og det varte ikke lenge før «Blåpunkten» ble stuet under uthusgulvet med masse halm over. Den lille folkemottakeren overtok imidlertid jeg og brukte den helt til krigens slutt. Den ble oppbevart i høyet på lemmen på låven, i et spilltau i stallen, i melbingen, i potetbingen og mange flere steder. Men denne lille historien handler om da den havnet under snøen.

Det var midtvinters 1943, rykteflom om «husrazzia» kom og gikk og folk levde i spenning og redsel.   Les mer …

Rasch-Tellefsen-bygget ble bygd i 1957 og ble utvidet i 1967.
(2010)

Bjarne Rasch-Tellefsen (født 31. desember 1921 i Narvik, død 5. mars 2016 i Harstad) var grossist, medlem av Odd Fellow Losjen og forkjemper for å utbedre kommunikasjonene i Harstad-regionen. Han var gift med Asrunn (f. Hansen 3. mars 1923, d. 21. mai 2012) Rasch-Tellefsen, Harstad.

Rasch-Tellefsen startet i mai 1945 grossistvirksomhet for kosmetikk i Harstad i et lokale på 35 kvm i Helga Lind-gården. Han var lenge alene i bedriften, men arbeidet seg gradvis opp, og oppnådde å skape en betydelig en gros-handel med manufaktur. Bedriften utvidet etter hvert med avdeling for eiendom- og finansvirksomhet.   Les mer …

Bygningen sabotasjeaksjonen skjedde i, fotografert i 1953.
Foto: Ukjent
Sprengningen av Akersgata 55 var en sabotasjeaksjon mot Arbeidskontoret i Akersgata i Oslo. Den ble utført av Oslogjengen den 18. mai 1944. Bakgrunnen var at årskullene 19211923 skulle kalles ut til Arbeidstjenesten. På Arbeidskontoret var dataene som trengte for å kalle dem inn samlet, og dersom disse ble ødelagt ville innkallingen i det minste bli utsatt. Det var gjennom denne aksjonen at Oslogjengen ble dannet av folk med erfaring fra Kompani Linge.

Vurderingen var at en fryktet at Arbeidstjenesten skulle bli et første skritt mot å kalle ut norsk ungdom til tysk fronttjeneste. I 1944 var Tyskland i hardt vær, og trengte desperat kampføre menn ved frontlinjene i øst. Lenger opp i systemet, der ordrene om slike sabotasjeaksjoner ble besluttet, visste man også mer om planene for invasjonen i Frankrike, som fant sted mindre enn en måned senere og som la enda sterkere trykk på tyskerne. Å forpurre planene for Arbeidstjenesten var derfor av stor betydning.

Jens Christian Hauge overbrakte ordren til Gunnar Sønsteby, som tok med seg Gregers Gram og Per Mørland. Med en frist på bare noen timer gjorde de klar eksplosivene i en dekkleilighet i Kongens gate 10. Før aksjonen ble gjennomført plukket Sønstebye også opp Max Manus, som møtte de andre på Hammersborg kort tid før aksjonen.   Les mer …

Minnesmerke over XU-leder Arvid Storsveen ved plassen som bærer hans navn ved Blindern i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

XU var den største av motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner under andre verdenskrig. Den hadde kontakt med utefronten i Stockholm og London gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge Festung Norwegen, de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «X for Ukjent».

Initiativet til å opprette XU kom våren 1940. Ingeniør Arvid Storsveen foreslo da for Den norske legasjonen i Stockholm at det burde opprettes en hemmelig etterretningsorganisasjon i Norge. I juli fikk han en avtale med legasjonen, og begynte rekrutteringen. Han samlet særlig medlemmer blant realfagsstudentene ved Universitetet i Oslo.   Les mer …

Birger B. Rasmussens grav ved Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Birger Braathen Rasmussen (født 23. august 1920, død 6. desember 2007) var født i Drammen som sønn av disponent Birger Rasmussen (1881-1967) og Lilly Bruusgaard. Han var gift med Anne Sofie, født Braathen (1927-1995). Rasmussen var motstandsmann under andre verdenskrig, medlem av Kompani Linge og Oslogjengen. I barne- og ungdomsårene var han aktiv i speiderbevegelsen, og han fikk der erfaringer som ble viktige under krigen. I 1941 bestemte han seg for å dra over til England for å slutte seg til motstandskampen. Da han kom til England hadde han ingen militær erfaring. Han gikk på handelsgymnaset da krigen brøt ut, og hadde ikke utført verneplikt. Han ble tatt inn i Kompani Linge, hvor han etter hvert ble fenrik. Mens han gjorde tjeneste i Kompani Linge nektet han ved et tilfelle i 1942 å utføre ordre, og ble internert sammen med flere av sine medsoldater. Bakgrunnen for dette var at SOE ikke orienterte Milorg om sine aksjoner. Rasmussen og de andre soldatene mente dette var uholdbart, og sa at de var villige til å gjøre hva som helst så lenge norske militærmyndigheter var orientert, men ellers kunne de ikke utføre aksjonen. I løpet av året ble Forsvarets Overkommando opprettet, og dermed med kommunikasjonen mellom norske myndigheter og SOE langt bedre, slik at soldatene igjen følte at de kunne utføre oppdrag. Rasmussen fortalte Egil Brox at det var en eiendommelig situasjon å ha flyktet fra Norge og sluttet seg til en sabotasjetropp som utførte de reneste selvmordsoppdrag, for deretter å bli internert.   Les mer …
 
Kategorier for Hjemmefronten


 
Andre artikler