Forside:Lørenskog leksikon

Om Lørenskog leksikon
Hammer bru i Lørenskog.
Foto: Kristian Hunskaar (2008)

Lørenskog leksikon kom ut i 2008 og er et oppslagsverk for Lørenskog kommune. Forfatterne er Kristian Hunskaar og Ola Alsvik, mens André Clemetsen er ansvarlig for fotografiene. Boka er utformet som et leksikon med oppslag for steder, gårder, veier, personer og annet knytta til Lørenskog gjennom historien og i nåtida.

Hovedforfatteren Kristian Hunskaar var under arbeidet med boka vitenskapelig assistent ved Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), med leksikonet som primært ansvarsområde. Ola Alsvik er forsker ansatt ved NLI. Et redaksjonsråd har bidratt med innspill til boka.

Innholdet er satt opp alfabetisk etter oppslagsord. De fleste artikler er korte, men matrikkelgårdene i kommunen samt enkelte institusjoner har fått større oppslag. Det er også enkelte temaorienterte artikler. Illustrasjonene er en kombinasjon av bilder som dokumenterer og komplementerer teksten, og mer kunstneriske innslag.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog.
Østmarka brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog. Det var lærer Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.   Les mer …

Lørenskog stasjon var tidligere kjent som Sesam stasjon, men har nå fått tilbake sitt gamle utseende.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Sesam stasjon var en barne-TV-serie på NRK som ble produsert i 1990-åra. Serien baserte seg på den amerikanske serien Sesame Street, og det ble laget over 250 episoder. Handlingen foregikk på en jernbanestasjon. Utescenene ble filmet på Lørenskog stasjon, mens innescenene ble tatt opp i NRKs studio på Marienlyst i Oslo. I denne forbindelse var Lørenskog stasjon malt i farger som var karakteristiske for serien, og først i 2006 fikk den tilbake sitt opprinnelige utseende.   Les mer …

Bildet viser antagelig hele forsamlinga som grunnla Lørenskog Samvirkelag.
Foto: Ukjent (1925)

Lørenskog Samvirkelag ble stiftet 16. april 1925. Deretter tok det sju måneder før den første formen for kooperativ varehandel i Lørenskog var i gang. Det var et innkjøpslag, der utdeling av varer foregikk på Fjellhamar gård to ganger i uka. Varene ble bestilt på forhånd og hentet i Oslo med hest og kjerre.

Allerede i 1926 ble det bestemt at det skulle åpnes butikk, og det ble leid lokaler i kjøpmann Simonsens gård i Haneborg allé. Før krigen kom tre nye avdelinger til, på Kinnskogen, i Grønlia og på Fjellhamarskogen. Etter krigen gikk samvirkelaget lenge med underskudd, og mellom 1956 og 1963 var det under administrasjon. I 1990-åra ble Lørenskog Samvirkelag omdannet til Coop Lørenskog BA, som fusjonerte med Coop Øst BA med virkning fra 1. januar 2005. Coop Øst BA er landets største samvirkelag med 79 butikker og stormarkeder og over 165 000 medlemmer som eiere.   Les mer …

Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog
Foto: André Clemetsen
Innvandring til Lørenskog kommune er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i Lørenskog. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring 1910 – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var svensker.   Les mer …

Skulerud er en matrikkelgård i Lørenskog kommune, gnr. 94. Skulerud grenser i nord og vest til Søndre Hauger og i øst og sør til Våler. Skogen går i en bue vestover og sørover, og ved Skulerudtjern er det også grense mot Losbys skog. Navnet var opprinnelig Skúlaruð, eller Skules rydning. Gammel uttale er skú`łerú. Samme navn, og med identisk eller liknende uttale, finnes også andre steder på Østlandet, blant annet i Oslo. Skulerud i Lørenskog ble sannsynligvis ryddet i kristen middelalder. I senmiddelalderen lå Skulerød øde, men det var bruker på gården senest 1593. Gården var i bondeeie på begynnelsen av 1600-tallet, og hadde kanskje vært det lenge.   Les mer …

Lørenskog kirke
Foto: Bernt Rostad (2009)
Lørenskog kirke er det eldste byggverket i Lørenskog, og det ble feiret 825-årsjubileum i 2005 selv om byggeåret ikke er nøyaktig kjent. Den er en av 13 steinkirker på Romerike, i Asker og i Bærum, og disse er tidfestet til perioden 11501250. Disse kirkene har alle omtrent samme grunnplan med rektangulært kirkeskip og et mindre kor. Dør- og vindusåpninger samt korbuen er murt opp av tilhogd kalkstein, noe som er typisk for tidsperioden og er med på å datere kirken. Grunnplanet og murveggene er fremdeles som da kirken ble bygd, men det har vært mange reparasjoner gjennom åras løp. Fordi det ble funnet en gammel St. Laurentius-figur på kirkeloftet i 1935, er det antatt at kirken i sin tid ble viet til denne helgenen. Rundt kirken ligger Lørenskogs kirkegård og gravlund.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Lørenskog leksikon
 
Mest lest