Simon Vimalarajan Foto: Tamilenes liv og historie i Norge Simon Vimalarajan (født ca. 1962 på Jaffna, Sri Lanka), kjent som Thamayanthi, er fotograf, regissør og dikter. Siden begynnelsen av 2000-tallet har Thamayanthi arbeidet som frilansfotograf i Sunnmørsposten.I sitt virke som regissør har Thamayanthi vunnet flere priser.Thamayanthi debuterte i 1985 litterært med diktsamlingen Saampal Poottha Meddil.Thamayanthi har også arbeidet som journalist for bladet «Suvadukal». Les mer …
Philominamma George. Foto: Tamilenes liv og histori i Norge. Philominamma George (født 1941 i Sri Lanka, død samme sted 2004) var tamilsk morsmålslærer, dikter og forfatter. Hun er blitt omtalt som en viktig frontfigur i det tamilske samfunnet både i Norge og i Sri Lanka. Philominamma var også en sentral person i det katolske miljøet i Bergen.
Les mer …
Mariya Banu Vimalarajan (født 1. desember 1965 på Sri Lanka), også kjent under navnet Banubharathi, er forfatter og oversetter. Hun har skrevet og oversatt skjønnlitteratur, særlig lyrikk, og også skrevet faglitteratur. Vimalarajan har markert seg både i Norge og internasjonalt.Interessen hennes for litteratur fikk en ekstra dimensjon da hun kom til Norge. Norske venner anbefalte henne å lese Marie Takvam, Camilla Collett, Amalie Skram og Sigrid Undset, og litteraturen deres åpnet en port for henne til norske kvinner. Hun skjønte at de hadde noe felles med tamilske kvinner, som hun ønsket om å formidle videre. Det ga støtet til at hun begynte å oversette lyrikk og skrive artikler om disse og andre norske, kvinnelige forfattere for litteraturtidsskrifter rettet mot tamiler.
Les mer …
Båtsfjord tamilske forening (Båtsfjord Tamil Sangam) var en forening for tamilske flyktninger, som i stor grad arbeidet i fiskeindustrien i Båtsfjord i Finnmark. Foreningen ble opprettet i 1990 og nedlagt omtrent ti år seinere. Tamiler hadde allerede siden 1970-åra jobbet i fiskeindustrien i Hammerfest og opparbeidet seg et godt omdømme som effektive og arbeidsomme lønnstakere. Derfor var det mange bedrifter langs finnmarkskysten som reagerte positivt da norske kommuner på midten av 1980-tallet fikk spørsmål om å ta imot tamilske asylsøkere. Flere bedriftsledere i Båtsfjord har seinere fortalt at de hadde hørt om tamilenes dyktighet, og Handelsstandens fiskerigruppe tok initiativet til å få asylsøkere fra Sri Lanka til kommunen. De første tamilene kom til Båtsfjord i 1987 og allerede samme år etablerte innvandrere fra Sri Lanka en sportsklubb. Les mer …
Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog Foto: André Clemetsen Innvandring til Lørenskog kommune er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i Lørenskog. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring 1910 – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var svensker. Les mer …
Innvandring til Oslo på 1970-tallet er en kompleks historie. Oslo har alltid vært et sted som har tiltrukket seg mennesker fra alle kanter av landet. Her er mulighetene for arbeid og utdanning store, så det har vært naturlig å dra inn til hovedstaden for kortere eller lengre perioder. Mange innflyttere ble værende i byen, og begrepet «Oslo-folk» omfatter minst like mange mennesker med røtter andre steder i landet som det omfatter folk som er født og oppvokst i Oslo. Mot slutten av 1960-åra startet det vi kan kalle « den nye innvandringen» til Oslo. Den kan kalles ny først og fremst fordi denne innvandringen omfattet folk fra andre land enn tidligere. I Norge ble ord som fremmedarbeidere, arbeidsinnvandrere og gjestearbeidere ble brukt om de som kom til landet på 1970-tallet. Med «den nye innvandringen» kom utlendinger fra ikke-vestlige land som kom til Oslo først og fremst for å arbeide. I Oslo var behovet for arbeidskraft stort på slutten av 60-tallet og utover i 70-åra. Det var åpne grenser, og det bød seg mange muligheter for de som var villige til å jobbe. Det var ingen organisert rekruttering av utenlandsk arbeidskraft til Norge, men de fleste europeiske land opplevde en økt innvandring på denne tiden. Les mer …
|