Forside:Samvirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Samvirke
Baksiden av beretning for Fauskevåg Samvirkelag 1962.
Samvirke eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse.   Les mer ...
 
Smakebiter
Per Reinhard Johnsen fra Seljestad ved Harstad ble lagets første bestyrer (1947-1949) (Bilde hentet fra Kooperative portretter, 1952)
Fjærvoll Samvirkelag lå på vestsiden av Langøya i Bø kommune i Nordland. Laget ble startet i 1945 og avviklet i 1986. Like etter annen verdenskrig ble det startet en rekke samvirkelag i Bø. Dette var Skagen, Fjærvoll, Snarset, Jørgenfjorden, Sund og Haugen, Eidet og Straume. Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen, skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale.   Les mer …

Fra den spede begynnelsen i Bendiksen-huset hvor stort sett bare disk og vekt er kommet på plass. Fra venstre: Hans Andreassen, Fredrik Fredriksen, Peder Johansen og Eilert Ingebrigtsen.
Foto: Sannsynligvis Bendiks Simonsen, Kilhus
Kilhus Samvirkelag var først og fremst nærbutikken og det sosiale samlingsstedet for bygdefolket på Tofta, Høgfors og Kilhus. Men laget hadde også kunder i Sollia, Tømmeråsen, Storvassbotn og Tennvassåsen. Her virket bøndene sammen og fikk kjøpt sine varer - av hverandre - mellom klokka fem og ni på kveldene. Butikken, som fikk betegnelsen «Foreninga», hadde da også et møtelokale over butikken. I 1962 ble det bygd større og mer tidsmessige lokaler. Da kjedebutikkene gjorde sitt inntog i Harstad, gikk det fort nedover for Samvirket på «Kjellhus». Virksomheten strakk seg fra opprettelsen på 1920-tallet til konkursen 1991.   Les mer …

John Tekseth ca. 1960.
John Martin Tekseth (født 9. januar 1891 i Beitstad i Nord-Trøndelag, død 27. september 1964) var sønn av Staal Petersen Tekseth (1842-1925) og hustru Cecilie Sofie (1848-1932) og ble bonde på Tekseth (Tekset) i Beitstad, men er kanskje best kjent som takstmann i det som i hans «svenns»-tid ble benevnt Lømsen hestekasse. I tillegg bemerket han seg både som en habil skytter og jeger, samt at han engasjerte seg sterkt i bygdas hesteavlslag. Det er gode grunner til å anta at John arvet sin store interesse for hest fra faren Staal, som allerede i 1898 påtok seg vervet som takstmann i det som fra 1874 var kjent som Kvam sogns hesteforsikringsselskab, og som fra 1902 ble til «Lømsen hestekasse».   Les mer …

Inderøy Samvirkelags første utsalg ble åpnet 1. juli 1914 i tidligere handelsmann Kr. Wang Karlsens gård på Straumen. Denne butikken ble driftet helt fram til 1940.

Inderøy Samvirkelag ble stiftet «utpå våren 1914». Midt på 1920-tallet råkte krisa også dette laget, men ikke verre enn at de fikk godtatt akkordforslaget. Medlemmene ønsket seg avdelinger i bygdene, og det klarte man å få til både på Utøy og i Vuddu.

Blant de mange som har tjent laget som styremedlem er det vel Aa. O. Verdal som rager høyest, i form av å være kjent for sine mange ytringer i lokale media; om småbrukersaken, om avholdssaken og ikke minst målsaken.

Samvirketanken står sterkt i Inderøy. Da samvirket med Verdal Samvirkelag ikke lot seg gjennomføre i 1962, lot man tiden gå, og lagets butikk i Straumen ble til Coop Prix, Straumen – underlagt Verdal Samvirkelag fra 2007.   Les mer …

I dette stabburet på Lyngstad var det at Inderøens Forbrugsforening holdt hus fra 1870. Lagets første kunde var Tale Kaspersdatter Bye. Buret fungerte som butikk fram til 1877 da de flytta inn i egne lokaler på Nord-Lyngstad.
Om Inderøy Forbruksforening heter det at den sannsynligvis var det første samvirkelaget som ble stiftet i Nord-Trøndelag. Det er Riksarkivets nettsider som forteller dette. Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i Levanger, samt at stjørdalingene stiftet sin ett år før inderøyningene. Men det samvirkelaget som har eksistert lengst i Nord-Trøndelag står nok «på Innerøya». Under alle omstendigheter; folk i Inderøy samla seg til møte i juli 1870 og bestemte at det skulle stiftes en forbruksforening. En måned seinere ble forbruksforeningen formelt stiftet. Vedtekter ble fastlagt og bestyreren valgte man. Om laget ikke var det første i Nord-Trøndelag, så er det hevet over tvil at det er det eldst bestående Samvirkelaget i fylket.   Les mer …

Tømmermann Erik Vangberg.
A/S Arbeidernes Handelsforening i Tromsø ble åpnet den 26. august 1905. Laget hadde 90 inntegnede medlemmer og aksjekapitalen var 450 kroner. Alfred Eriksen og avisa Nordlys spilte på lag, hvilket på en illustrerende måte forklarer lagets nære forbund med arbeiderbevegelsen, der i sær lederen i Trearbeidernes forening, Erik Vangberg ble en fanebærer. Laget holdt det gående i vel 4 år. Da ble det brått slutt. Stort kredittsalg og misligheter ledet til konkurs. Men, laget var med og initierte etableringen av «paraplyen» Troms Kooperative Fylkeslag. Tromsøfolk er kjent for sin dristige pågåenhet og uredde holdning til hverdagens utfordringer. I forhold til kooperativ tankegang ble de hengende etter. Men da verftsarbeider Conrad Wolmersen startet sin agitasjonskampanje var Alfred Eriksens organ Nordlys slett ikke sein om å følge på i kampanjen foran aksjeinnbydelsen   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Samvirke


 
Andre artikler