 Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama. Foto: Gunnar Reppen (2009) ble etablert som aksjeselskap 9. august 1894. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av Harstad som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. Kvæfjord og Sørvik hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på Skånland ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til Skånland Meieri. Harstad meieri var først ute i Nord-Norge med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i 1949. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i 1950-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden 1970- 1990 på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom Norsk Iskrem B/A, Diplom-Is A/L, A/L Iskrem, Meieriet Nord A/L og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut 1994. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært. Les mer …
 Porsgrunn Samvirkelag. Foto: Ukjendt/Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Porsgrunn Samvirkelag ble startet i 1933 med Andreas Skilbred som bestyrer. Samvirkelaget lå i Porsgrunn og var tilknyttet Norges Kooperative Landsforening (NKL).
Samvirkelaget omsatte alminnelige kolonialvarer, mel- og fetevarer, landmannsvarer og dyrefôr og gjødsel. I 1944 var omsetningen på 210.770 kr. Forretningsbygningen var oppført i 1944. Butikken hadde også en filial i Knardalsstrand. Til sammen sysselsatte Porsgrunn Samvirkelag seks funksjonærer. Les mer …
 Per (Reinhard) Johnsen, som opprinnelig var fra Gullhaugen på øvre Seljestad, kom fra Fjærvoll Samvirkelag i Nordland og ble lagets første bestyrer. Seljestad Samvirkelag ble sannsynligvis stiftet i 1949. Det skal ha skjedd med en viss fødselshjelp av Harstad Samvirkelag. Laget fikk en omflakkende tilværelse, rundt omkring på Seljestad i daværende Sandtorg kommune, og nådde aldri de helt store omsetningsmessige høyder. Vareutvalget var lite i et særdeles lite og vanskelig lokale, som lå tilnærmet vis a vis butikken til Magda Melvik. Lageret var på skrå over gata, i det man da kalte Gaarder-kaserna. Det var et svært dårlig lager med jordgulv som var forsøkt forbedret med diverse steinheller.
Seinere flytta de til Seljestadv 23 - Stangnesgården, seinere best kjent som ( Antonsens radioservice) – og enda seinere til butikken ved siden av Baker Ivan Andreassen, i Seljestadveien 63, men det var etter at laget var innlemmet i Harstad-laget – som en avdeling av Harstad Samvirkelag. Les mer …
 Forretningsgården i 1976 Foto: Ukjent ble stiftet 1926 og butikken åpna 28. oktober samme år. Vi vet at det hadde vært etablert forbrukersamvirker før på Ytterøy; det første som kom allerede i 1870 ble kalt Ytterøens Spareforening - og det neste ble Ytterøens Forbrugsforening, som ble etablert i 1875. Men ingen av disse forsøka varte så mange år. Det NKL-tilknyttede laget vi skriver om fikk imidlertid gode kår, fulgte med i tida, og eksisterte til langt ut på 1990-tallet. Men måtte til slutt bite i graset - for utviklinga - eller dårlig oppslutning blant medlemmene kanskje? Les mer …
 Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted Foto: Ukjent på Vestbygda i Snåsa kommune ble stiftet på Brede meieri den 22. november 1919. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september 1917, mens andre heller mer til at det var Vestbygda småbrukarlags fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av Snaasen Handelsforening, som etablerte seg på Viosen i 1878? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av Snåsa Handelslag Les mer …
 Terje Nilssen satt i ledelsen for Indre Troms Samvirkelag i nær 27 år.. Foto: Johannes Irgens er en pensjonert « samvirkelagsbestyrer», født 15. desember 1929 på Ranem i Målselv kommune. Gift med Petra (1927) i 1953. Datteren Torunn ble født 1966. Han tok utdannelse innen bedriftsøkonomi og revisjon og var både kasserer og revisor innen han ble driftsleder og disponent i Indre Troms Samvirkelag. Hans samfunnsengasjement må sies å være i overkant av gjennomsnittet – også mens han ledet konsortiet ITS sammen med 200 medarbeidere som hadde en omsetning på en halv milliard. Idrettslag, Rotaryklubben, fritidslivet og familien har alle nytt godt av mannen med det store og mangesidige engasjementet. I kooperasjonen han har lagt ned 33 registrerte årsverk. Hvor mange reelle årsverk det er blitt vet han neppe sjøl heller. Det tar tid å bygge virksomhet, også sammen med andre i «det store kooperativet». I hans tid ble ITS både bilforhandler, og bolighusbygger. Les mer … | 
