Forside:Samvirke

Om Samvirke
Baksiden av beretning for Fauskevåg Samvirkelag 1962.
Samvirke eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse.   Les mer ...
 
Smakebiter
Skøelv Samvirkelag i 1950-åra.
Foto: Widerøes Flyveselskap
Skøelv Samvirkelag i Sørreisa kommune, som ble formelt stiftet i løpet av de første desemberdagene i 1927, fikk navnet Skøelv Kooperative Handelsforening, og denne betegnelsen ble beholdt fram til i mars 1957 da laget vedtok å ta i bruk den mer moderne formen samvirkelag. I mellomtida hadde laget slitt i motvind, men opplevde også maksvær, som ga styre og medlemmer mot til å fortsette driften av sin egen butikk. Det var den noe slepphendte, men også velmente praksis med å gi kreditt som ga muligheten til å bli utrustet for Lofoten, som i sin tid så å si hadde ledet det forrige samvirket til skafottet. Denne praksisen ble som en dyd av nødvendighet videreført, som igjen ga det nystarta laget så store problemer at også det kom på randen av konkurs.   Les mer …

Foreningens første butikk, Charlottenlund.
Meråker Handelsforening ble stiftet 13. august 1906 ved at Mandfjeld grubearbeiderforening da besluttet å opprette et utsalg for varer, og allerede i oktober samme året var drifta i gang. I nyere tid fulgte laget opp og ble til Coop Meråker BA, men i 2006 møtte også fusjonsspøkelset opp i Fossestupet og tok med seg Byggmix, Best og det nye Prix-konseptet i Trondos.

Det var gruvekarer fra Mannfjellet som møttes i hagen hos Sigrid og Elias Tømmerås som først løftet ideen om å stifte en handelsforening. En komite bestående av Hans Blæstervold, Lars Aunet og stiger Wongraven ble valgt. De gikk ut og tegnet medlemmer blant gruvearbeidere og bygdas øvrige innbyggere, og arbeidet skred fram. I det konstituerende møtet fikk grubearbeiderforeninga driften i gang fra 13.august 1906 ved at da ble lagets første styre valgt og konstituert. Olaf Tidemann ble første formann i styret.

  Les mer …

Eilert Andreas Five. Født 23. oktober 1839 på Five i Kvam i Stod. Bonde og lærer. Stiftet Stod Ungdomslag 1873. Formann i hesteforsikringsselskapet fra 1876 til 1879.
Foto: Ukjent (Bildet er hentet fra Stod i fortid og nutid).

Lømsen hestekasse ble stiftet 3. januar 1874Rygg i Kvam, som den gang var et sogn i Stod kommune i Nordre Trondheims amt. Foreningen gjenomlevde en serie med navneendringer grunnet flere hesteeiere fra andre sogns inntreden i foreningen på varierende tidspunkt. Det første navnet var Kvam sogns hesteforsikringsselskab.

Foreningens formål var å sikre hesteeiere av forskjellig stand og yrke mot skade på det som enten var en kapital i form av et produksjonsmiddel eller et produkt som i seg selv skulle generere kapital for hesteoppdrettere. Denne framstillinga går fra 1874 til 1965, og vi ser enorme svingninger i forsikrede objekt fra lavmålet i 1885 på 141 hester til året 1945 da foreningen omfattet hele 855 forsikrede hester.   Les mer …

Brede meieri ca 1910 - personene er ikke identifisert.
Foto: Hentet fra Snåsaboka bd 2, ukjent fotograf
Brede meieriVestbygda i Snåsa kommune ble etablert i 1894, og kom som en følge av et møte mellom interessenter på Nord-Breide i 1893. Meieriet gjennomgikk flere kriser før det «kom opp å stå» ved inngangen til første verdenskrig. Det var andelshaverne i dette meierilaget som så å si innførte samvirkelagstanken i Vestbygda. Men da meieribygningen brant ned i 1924 klarte man ikke å komme til enighet om nymeieriets beliggenhet og beskaffenhet. Man leverte da faktisk ei stund til Levanger, før man vendte seg til Midtbygda og Snåsa meieri i 1933.   Les mer …

Norges Kooperative Landsforenings logo
Samvirkelagslogo fra 1970-årene.
Foto: Olve Utne
Coop NKL BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av samvirkelag. NKL ble stiftet 27. juni 1906 av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom samvirkets historie.   Les mer …

Nesbrynet borettslag, som ble bygd ut i 1999/2000.
Foto: S. Skutle (2010)

Lørenskog Boligbyggelag (LBBL) ble stiftet etter at boligplankomiteen i Lørenskog kommune hadde innkalt til stiftelsesmøte i Framtia kino 20. mai 1946. Kommunen, med kontorsjef Paul H. Paulsen som en av de mest toneangivende, ønsket boligbygging av flere årsaker. Man ønsket å trekke flere bedrifter til bygda, å få flere solide skattebetalere til å bosette seg i kommunen, og å bøte på de sosiale problemene i Lørenskog. Den omfattende hyttebebyggelsen gjorde at den gjennomsnittlige boligstandarden var lav.

I 2003 fusjonerte LBBL med Skedsmo boligbyggelag, under navnet Lørenskog og Skedsmo Boligbyggelag (LSBO). Tre år seinere gikk LSBO sammen med Romerike Boligbyggelag og ble til Boligbyggelaget Romerike (BORI).   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Samvirke


 
Andre artikler