| Om Slektshistorie
|
 Slektsrekke fra Haug på Toten. Slektshistorie (genealogi, slektsforskning, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer.
I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som folketellinger og kirkebøker har blitt tilgjengelige på internett.
Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosess- eller sektororientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre ikke minst på grunn av odelsretten. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
Familen Abrahamson var en virkelig – og med rette – kjent famile på Simensbråten (i nåværende Oslo kommune) og i mange andre sammenhenger. Enok Abrahamsen levde fra 1877 til 1935. På denne tiden var en ikke på fornavn med folk på samme måte som i våre dager. En kalte ikke den litt høytidelige mann, Enok Abrahamson for Enok, men ved fullt navn og tok av seg hatten og spurte hvorledes det sto til med herr Abrahamson, når en møtte han.
Enok Abrahamson bygget sitt hus på Simensbråten i 1909, da området lå i Aker herred. Fra første stund var han aktiv i Simensbråten Vel som var stiftet i 1907. Det var mange og store uløste oppgaver på stedet, og med sin dyktighet og erfaring er det forstålig at han gjorde en verdifull innsats. Han var formann i Vellet fra 1911 til 1913 og fra 1924 til 1929, i andre perioder som sekretær. Han var med i Aker Herredsstyre og i Akers Jordbruksutvalg under første verdenskrig. I en periode var han forsorgsverge for området.
I 1914 foreslo han at Nordre Skøyen hovedgård skulle bli «kulturhus», som kunne bli benyttet av for eksempel foreninger. 39 år senere ble dette vedtatt av formannskapet.
Simensbråten Vel søkte i 1948 om å få oppkalt en vei etter Abrahamson. Skuffelsen var stor i familien da det ble Enoks vei, og ikke Enok Abrahamsons vei. Begrunnelsen skulle være at det ble for langt navn med både for- og etternavn. Les mer …
 Leif Burull. Bilde fra boka Stamtavle for slekten Burull (1938). (født 29. november 1895 i Langesund, død 19. november 1971) var overrettssakfører og stortingsrepresentant for Høyre. Han var også amatørfotograf, aktiv slektsforsker og formann i bokkomiteen for Hamars hundreårshistorie. Bokarbeidet «ble en meget komplisert affære, ikke helt fri for dramatikk», da «den ene etter den andre av bokkomiteens medlemmer ble arrestert eller også utvist fra Hedmark fylke». For Burulls del satt han arrestert fra 29. oktober 1944 i Hamar fengsel, så i Grini fangeleir fra 15. januar 1944 til krigens slutt. Fra 1941 var Burull styremedlem i Hedmark slektshistorielag, ble formann allerede i 1943 og satt til 1957. Han utga Stamtavle for slektene Opsahl og Berger fra Elverum (1936), Stamtavle for slekten Burull (1938) og Slekten Halvorsen fra Møllerløkken (1946). Les mer …
 Sverre Halbo, portrett fra slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, som Halbo sjøl førte i pennen. (født 25. desember 1899, død 27. juli 1991) var jurist, slektshistoriker og humanetiker, høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, om ætta fra garden Toreid i Blaker. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for Aurskog og Blaker. Les mer …
 Ungdom på skitur til Dammyr, ca 1950-60. Foto fra Eiker Arkiv.
I 1830-åra kom en telemarking til Mjøndalsskauen i Nedre Eiker i Buskerud for å drive skogsarbeid. Ellef Vestmann ble han kalt, siden han kom vestfra, fra Ryen i Hitterdal i Telemark. I 1836 laga han seg ei jordhytte og bygsla jord på den plassen som i dag kalles Dammyr, om lag en mils vei fra Mjøndalen. Etter hvert bygde han et tømmerhus, og i tur og orden kom barna til verden der inne på skauen - den første, ei datter, ble forresten født i jordhytta. Ellef Larsen var hans opprinnelige navn, han ble født i 1801, og hans foreldre var Lars Ellefsen og Gunhild Olsdatter. Ellef gifta seg med Anne Ellefsdatter, født i 1807, også hun fra Hitterdal. De fikk barna Gunhild Ellefsdatter (1839-1913), Anne Ellefsdatter, født i 1842, Lars Ellefsen, født i 1845 og Ellef Ellefsen, født i 1850. Ellef Vestmann døde i 1883 av koldbrann. Les mer …
 Arkivfullmektig Leif Midthaug. Foto: Hedmarksmuseet/Carl Normann (1947) (født 27. september 1897 i Oslo, død 15. mars 1957) arbeidde ved Statsarkivet i Hamar i hele 40 år, fra 1917 til sin død i 1957. Først hadde han tittelen arkivassistent, men rykka i 1939 opp til arkivfullmektig. På slutten av yrkeskarrieren, i 1955, ble han arkivar. Han spilte ei viktig rolle i organiseringa av det lokal- og slektshistoriske arbeidet på Hedmarken og andre deler av distriktet til statsarkivet. Midthaug, som vokste opp i Vestoppland (Søndre Land?), skreiv også ei rekke publikasjoner, spesielt om slektshistorie. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Slektshistorie
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
