Herlof Martinsen (1901–1976)
Herlof Oskar Strøm Martinsen (født 5. juni 1901, død 30. april 1976), også kjent som Bil-Martinsen og i skrift H. Martinsen, var bilforhandler på Søvik i Alstahaug kommune, Nordland. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted, på Søvikstranda.
Tidlig i 1920-årene gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Men han drev også som snekker og salmaker. Som bilbransjeaktør la Martinsen grunnlaget for en familietradisjon som kom til å vare i nærmere hundre år: barn og barnebarn ble blant annet bilforhandlere. I ettertid omtales Herlof som en markant bilprofil med støvsky bak seg og som en teknisk vidundermann.
For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget. Han stod angivelig som kandidat nr. 10 på lokalpartiets liste til herredsvalget i 1934.
Biografi
Familie
Herlof ble født den 5. juni 1901[1] på Gårdvik til Martin Angel Zahl Edvardsen fra Alstahaug og Barbro Fredrikke Berg Hansdatter fra tettbebyggelsen Sandnessjøen, nærmere bestemt Lavollen, i Stamnes. Herlof var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Herlofs farfar og farmor.
Herlofs farsslekt var tredje generasjons strandsittere under fjellrekken Sju Søstre. De var også fiskere og selvredere, det vil si båteiere som for egen regning satte i hop fiskelag. Herlofs slektsbakgrunn bestod i hovedsak av husmenn og alminnelige bønder. På den annen side var mormoren Sebine Persdatter av Meisfjord-slekten ute i Leirfjord. Mormoren var blant annet niese av styrmann Thor Christian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av Petter Dass) og oldebarn av Anne Tanche.
Den 16. desember 1923 giftet Herlof seg med Ragnhild Martinsdatter fra Omnøya.[2] Forloverne var Ingvald Luth og Gidsken Norum Tysnes. Ekteskapet gav ni barn, hvorav åtte vokste opp.
Yrke
Som barn var Herlof evnerik. Han hadde stort ønske om å gå skole, nærmere bestemt underoffiserskole, som var for dem med dårlig råd. Men moren sa nei, for det var angivelig «synd» å gå skole. I virkeligheten ønsket hun nok ikke at sønnen skulle reise vekk. Herlof ble dermed selvlært. Gjennom brevskole lærte han seg bilmekanikk og regnskap, og behersket også salmakerarbeid. Han ordnet og stoppet sofaer og divaner, malte møbler, og kunne ikke minst kunsten å krakelere. Sykler ble satt i hop og solgt. I alt viste Herlof begavelse og tiltak utover det alminnelige.
Herlofs far kjøpte i 1921 et mindre bruk på Søvikstranda. Søvik var hovedbygda i Alstahaug, og hadde således stort folketall og flere merkantile, kommunikative og administrative funksjoner, blant annet post, skole, embetsverk og kjøpmenn. Denne beliggenheten, et par meter fra hovedveien mellom Sandnessjøen og Hamnesvalen (senere forlenget til Tjøtta), var gunstig da Herlof i 1925 grunnla agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted.
Herlof ble motormaskinist av yrke.[3] Han behersket som sagt også andre håndverk. Som bilmann måtte Herlof ha førerkort. Fra 1924 var han innehaver av førerkort nummer 187 på Helgeland.[4] Herlof var dermed en av vel to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil. Han fikk i 1927 også tillatelse til å bedrive offentlig befordring, som i dette tilfellet var drosjebiltrafikk.
Men Herlof var også snekker og salmaker, for å nevne noe.[5]
Fra 1938 til 1955 hadde Herlof et vinddrevet smålysverk på Søvikstranda.[6] Lysverket skulle dekke husstandens behov, og kan også ha forsynt bilverkstedet.
Sosiale relasjoner
Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både familie- og sosiale relasjoner hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. Martinsen-familien hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege Ragnvald Bakke, kjøpmann Trygve Jægtvik og lensmann Caspar Haugen. Vennskap fantes også gjennom Herlofs bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør Leif Larsen, som stod familien nærme. Videre kan bilmann Einar Bertelsen pund Herten og Bjørnvold-karene nevnes, som var rutebileiere samt Sandnessjøens ledende handelsslekt. Herlof samarbeidet også med de sistnevnte.
Disse relasjonene har satt preg på Martinsen-familiens kultur, ikke minst på området navn. I familien finnes det fornavn som Laila (etter Ragnhilds venninne Laila Schanche), Leif (etter sjåfør Leif Larsen; se Leif Martinsen), Ingvald (etter storbonde og slakter Ingvald Luth; se Håkon Ingvald Martinsen) og Ragnvald (etter overlege Ragnvald Bakke).
Politikk
Herlof var i 1933 medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.[7][8] Ledervervet hadde han frem til 1935, da Raynold Lorentzen overtok. På det meste hadde laget et femtitalls medlemmer. I forlengelsen av politiske aktiviteter ble Herlof av herredsretten i Alstahaug dømt til å betale bot på femti kroner eller til tolv dagers fengsel.[9][10] Det er usikkert hvorvidt dommen var politisk motivert: noen har antydet det, men andre ville kanskje avvise påstanden. Herlof ble i 1934 frikjent av Høyesteretts kjæremålsutvalg, som opphevet dommen. Helgeland Arbeiderblad og Nordlands Avis var to aviser som omtalte saken.
Krigsår
- Se også: Olaf zwei
Herlof kjørte drosjebil mellom Sør-Alsten og Sandnessjøen. Den 14. mai 1940, mens tyske angrep på Norge fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable Café Bristol da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.[11] En dagbok fra 1940 beskriver nærmere det som skjedde den dagen.[12]
| Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet | ||
| – sandnessjøværing (1940 | ||
Det var trolig da Edvard Dahl, som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var smed, så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra H. Martinsen til H. Martinsen & Dahl. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra Vefsn og flyttet dit.
Noen motstandsmann kan Herlof neppe kalles. Likevel ble huset på Søvikstranda et sted hvor folk samlet seg for å lytte på radio fra London. Dette var forbudt, så de skal angivelig ha slukket lys eller trukket for gardiner for å ikke påkalle oppmerksomhet. Bortsett fra luftangrepet i 1940 forløp okkupasjonen for familiens del uten skade på kropp og eiendom. Herlof slapp til og med at bilverkstedet ble inndratt. Det ble likevel tilløp til dramatikk da en tysk militærtropp plutselig kom trampende inn på gårdstunet. Fra Gårdvikskaret kunne de se det som utspilte seg nede på Søvikstranda, og ble selvsagt engstelige. Men det viste seg at tyskerne bare kom for å kjøpe mat. Dette var nærmere krigens slutt.
Fra skolen i Søvik kunne Herlofs datter høre og se britiske fly styrte etter MS «Rigel» utenfor Austbø. Omfanget av luftangrepet ble man først senere klar over.
Eldre dager
Herlof valgte i 1958 å avvikle bilverkstedet, som da var over tretti år gammelt.[13] Samtidig flyttet Herlof samt kone og barn innover til Mosjøen ladested. Som mangeårig bilforhandler tilbrakte han sine siste arbeidsår ved bilhuset Lind & Greva, hvor han både arbeidet i verkstedet og hadde en av stillingene som selger.
En gang var Herlof kjørende ut til Leirfjord med en stor stein som noen skulle ha. Men underveis hoppet steinen av lasteplanet, og rett bak kom Inge Larsen kjørende, som ikke hadde kjangs til å stanse. I smellet ble bilens bunnpanne ødelagt. Herlof avviste all skyld, og det ble visst sak mellom Larsen og Lind & Greva.
Død
Den 30. april 1976 skulle Herlof til undersøkelse på Vefsn sykehus, som lå et kort stykke utenfor datidens bygrense. Herlof kom inn på venteværelset, og satte seg til å vente. Der hadde han segnet om i stolen, og ble funnet død – liksom han tok seg en blund – da han skulle inn. Timene gikk, og hjemme i Egedes gate 50 ble Ragnhild Martinsen stadig mer urolig. Da hun tittet ut av vinduet og så at soknepresten kom skridende rundt gatehjørnet, forstod hun hva som hadde skjedd. Den 7. mai ble Herlof begravet fra bedehuset. Dolstad kirke var nemlig avstengt på grunn av arbeid. Han ligger på Mosjøen kirkegård.
Ettermæle
Herlof var en av flere pionerer i bil- og transportsektoren i Alstahaug. Av lokalhistoriker og NRK-journalist Leif Lillegaard ble Herlof omtalt som en markant bilprofil med støvsky bak seg[14] og som en teknisk vidundermann.[15] Han og Einar Bertelsen var «foregangsfolk innen biltrafikken», som Lillegaard skrev.[16]
Herlof navn ble av ham selv og andre skrevet «H. Martinsen». Eldre mennesker sa gjerne «du Hælof».
Referanser
- ↑ Gravminne. Metadata fra DIS-Norges database. ID-nr. 2285766.
- ↑ Klokkerbok nr. 830C06 (1906-1925) for Alstahaug sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 97.
- ↑ Martinsen av Nordenstjerne 2013:3.
- ↑ Martinsen av Nordenstjerne 2014:29.
- ↑ Milborg, K 1942. Norges Bygningsindustri : Håndbok for Norges samlede Bygningsindustri Handel og Håndverk Oslo: Industriforlaget. Digital versjon på Nettbiblioteket Side 231.
- ↑ Halse, Kristian 1971. Lys og kraft på Helgeland 1971: Helgeland Kraftlag. Digital versjon på Nettbiblioteket Side 94.
- ↑ Nordlands Avis 1933. «Arbeiderpartiet.» Nordlands Avis, 25. august.
- ↑ Statsarkivet i Tromsø. Sør-Alsten Arbeiderpartis arkiv.
- ↑ Helgeland Arbeiderblad 1934. «Høiesterett ophevet Alstahaug herredsretts dom.» Helgeland Arbeiderblad, 18. desember.
- ↑ Nordlands Avis 1934. «Ophevet herredsrettsdom.» Nordlands Avis, 21. desember.Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Helgelands Blad 2008. 7. april. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Barth-Heyerdahl, Einar 1990. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». Årbok for Helgeland, redigert av Ingvar Andersen, 52-60. Digital versjon på Nettbiblioteket Side 55.
- ↑ Martinsen av Nordenstjerne 2013:10.
- ↑ Lillegaard & Lillegaard 1979:279.
- ↑ Lillegaard & Mentzoni 1989:222.
- ↑ Lillegaard & Lillegaard 1979:279.
Litteratur
- Herlof Martinsen i Historisk befolkningsregister.
- Arbeiderbladet 1933. 30. august. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Dagbladet 1960. 13. mai. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Lillegaard, Leif B. & Steinbjørn Mentzoni 1989. Mellom to kriger Alstahaug. Alstahaug kommune. Metadata hos Nasjonalbiblioteket
- Lillegaard, Per & Leif B. Lillegaard 1979. Fedrene Alstahaug: Alstahaug kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Helgeland Arbeiderblad 1935. 22. februar. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Helgeland Arbeiderblad 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Martinsen av Nordenstjerne, Andreas 2013 (5. juni). «H. Martinsen Bilverksted». I Martinsen i Mosjøen : Nitti år som bilfolk, redigert av Andreas Martinsen av Nordenstjerne, 3-13. Mosjøen: Zahl Forlag. ISBN 978-82-93270-00-3.
- Martinsen av Nordenstjerne, Andreas 2014 (1. januar). De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland : Informasjon, statistikk og statistiske konklusjoner om førerkort samt innehavere i årene 1918–1924 Mosjøen: Zahl Forlag. ISBN 978-82-93270-05-8.
- Nordenstjerne, Andreas Zahl 2018. «Da Sør-Alsten dannet arbeiderparti». Helgelands Blad, 28. mai: 20. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Nordlands Fremtid 1934. 5. februar. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sætherskar, Johs., red. 1954. «Nordland Fylkesleksikon». Det Norske Næringsliv. Bergen: Det Norske Næringslivs Forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
