Frederik Stang
Frederik Stang (født 4. mars 1808 på Rostad i Stokke, død på gården Helgerud i Bærum 8. juni 1884) var advokat, universitetslektor og politiker. Han var Norges første regjeringssjef med tittelen statsminister, og var også ordfører i Christiania.
Familie
Frederik Stang var sønn av prokurator, senere sorenskriver Lauritz Leganger Stang (1775–1836) og Johanne («Hanna») Margrethe Conradi (1780–1820). Han ble gift i 1833 i Christiania med Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885). Han var far til Emil Stang (1834–1912), farfar til Fredrik Stang og Emil Stang (1882–1964), og morfar til Fredrik Stang Lund (1859–1922) og Jens Michael Lund (1872–1943).
Liv og virke
Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis med den nyutdannede Bernhard Dunker som en fullmektig.
1837–45 var Stang medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til regjeringsadvokat, og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1836 var han med på å stifte Christiania Kunstforening sammen med Johan Sebastian Welhaven og Johan Dahl. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd i Løvenskiold/Vogt-ministeriet og sjef for det nye Departementet for det indre (Indredepartementet), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene.
I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i interimsregjeringen i Stockholm under kong Oscar Is sykdom i 1857 i Vogt-ministeriet
I 1858 ble Stang valgt inn på Stortinget, og i 1857 også i Christiania representantskap (til formannskapet 1860), og han var ordfører i 1861, før han 17. desember samme år ble utnevnt til førstestatsråd (formann i den norske regjering) for en omdannet regjering etter stattholderstriden. Da stillingen som statsminister i Christiania ble opprettet i 1873 ble Stang utnevnt. Han satt som statsminister til 1880 da han søkte avskjed av helsemessige grunner, men også utslitt at den politiske striden.
Ettermæle
Stang døde 8. juni 1884, i sin sommerbolig på Helgerud i Bærum. 12. juni ble han gravlagt fra Trefoldighetskirken i Kristiania, med kong Oscar II og kronprins Gustaf til stede. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen statsminister er benyttet på gravminnet.
Aftenposten hadde 9. juni 1884, dagen etter at han døde, en meget bred omtale av Stang, som fylte halve forsiden. Her sto det blant annet:
| Vort land modtog igaar det sorgens budskab, at statsminister Frederik Stang var afgaaet ved døden 76 år gammel. Med ham er en av de siste af de gamle veteraner fra Norges lykkelige tid gaaet bort. Man vil erindre, hvilken sorg der herskede, da «Norges første borger», professor Schweigaard døde; sorgen er ikke mindre nu ved statsminister Stangs baare. Vistnok havde Stang trukket sig tilbage fra det offentlige liv allerede for flere aar siden, men hans navn har dog været som et merke, hvorom det konservative parti i denne stridens tid har kunnet flokke sig, og man mindes i denne stund, at til dette navn har været knyttet en periode af materiel og aandelig fremgang for vort fædreland, hvortil faa lande i Europa har kunnet opvise noget sidestykke. | ||
Frederik Stangs gate på Frogner i Oslo ble oppkalt etter ham i 1891.
Galleri
Faksimile fra Aftenpostens forside 9. juni 1884: Fyldig nekrolog over Frederik Stang.
Frederik Stangs gate på Frogner i Oslo ble navngitt i 1891. Som på gravminnet er fornavnet her skrevet «Fredrik» uten «e».Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Kilder og referanser
- Stang hos regjeringen.no.
- Frederik Stang i Historisk befolkningsregister.
- Norsk biografisk leksikon om Stang.
| Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73
førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (1814–1816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (1816–1818) • stattholder Sandels (1818–1824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (1824–1827) • stattholder Platen (1827–1829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden. |